Professor hardt ut mot formuesskatten – mener den skader Norge

Formuesskatten gjør det utenkelig at vi kan få et norsk Tesla eller Spotify i Norge, mener professor i skatterett Ole Gjems-Onstad. – Overdrevet problemstilling, svarer NHH-professor.

Ole Gjems-Onstad, professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI

Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad mener at den norske formuesskatten er svært uklok og skader verdiskapningen. I 2019 innbrakte skatten 16,1 milliarder kroner til statskassa, cirka 1,1 prosent av de samlede skatteinntektene.

Foto: Johan B. Sættem

Den omstridte formuesskatten er skadelig for Norge og gjør det utenkelig at vi kan få et norsk forretningseventyr som Spotify eller Tesla her hjemme.

Det mener professor i skatterett Ole Gjems-Onstad ved handelshøyskolen BI, som har skrevet ei ny bok om formuesskatten.

Professor i skatterett Ole Gjems-Onstad har skrevet bok om formuesskattens dilemmaer i krisenes tidsalder.

Professor i skatterett Ole Gjems-Onstad mener formuesskatten er Norges mest skadelige skatt, som rammer bedrifter og arbeidsplasser hardt.

– For å bli kvitt formuesskatten så er det nok å flytte til Strømstad. Det er en skatt som diskriminerer veldig mot å få til noe, og som skader Norge, sier Gjems-Onstad.

Han er særlig kritisk til at formuesskatten gjør at gründere av suksessbedrifter risikerer å bli skattet ut av landet, før selskapene har generert en eneste krone til sine eiere.

Den skattemessige utfordringen kommer på det tidspunktet man henter inn eksterne eiere for å sikre seg finansiering, og særlig børsnotering av selskapet.

– Umulig i Norge

Skatteprofessoren mener at formuesskatten i seg selv kan være nok til å forklare hvorfor vi i Norge ikke har noen såkalte enhjørninger («unicorns»), altså selskaper som ved børsintroduksjon er verdt mer enn 1 milliard dollar.

Gjems-Onstad viser til børsnoteringen av det svenske selskapet Spotify, som var verdt 200 milliarder svenske kroner ved børsintroduksjon.

– Hvis man for eksempel regner på Spotify, som nå er verd 400 milliarder kroner. En eier som eier 10 prosent av selskapet vil da måtte betale 200 millioner kroner i formuesskatt med gjeldende regler, sier han.

I regnestykket forutsetter han dagens skattenivå, og at eierandelen eies gjennom et aksjeselskap.

Problemet er, ifølge Gjems-Onstad, at mange av dagens verdens største suksessbedrifter – som for eksempel Amazon og Apple – går med underskudd i mange år før de betaler ut utbytte, for å vinne markedsandeler.

– Dette er en forretningsmodell som er vanlig i mange vellykkede teknologiselskaper, men umulig i Norge. Eierne av suksessrike oppstartsbedrifter med høye børskurser ender opp i en tvangssalgssituasjon, sier han.

Motstand på Stortinget

De som forsvarer formuesskatten på Stortinget, mener derimot at man ikke har dokumentert effekten på verdiskapning eller arbeidsplasser av å kutte i formuesskatten, eller øke verdsettelsesrabattene på arbeidende kapital.

«Etter sju år med regjeringen Solberg og kutt i formuesskatten er det ingen som kan dokumentere at dette påvirker investeringene», skrev Ap, SV, MDG og Rødt i forbindelse med et lovforslag om skatteendringer etter koronautbruddet.

Men Gjems-Onstad mener at tallene i seg selv er en god nok forklaring på at suksessrike gründere i praksis tvinges ut av landet.

– Hvis Jon Fredriksen skulle flyttet tilbake til Norge, ville han hver dag måtte betale nesten 2 millioner kroner i formuesskatt, litt mindre enn 100.000 kroner timen, bare for å bo her. Av og til må du bare bruke de tallene du har, de taler for seg selv, sier Gjems-Onstad.

Pressekonferanse om regjeringens tredje krisepakke

MOTSTAND: Ap, SV, MDG og Rødt er blant partiene som ønsker formuesskatt i Norge, og som har programfestet å øke den betydelig fra dagens nivå. På bildet er finanspolitisk talsperson i Ap, Hadia Tajik, og finanspolitisk talsperson i SV, Kari Elisabeth Kaski.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Tror problemstillingen er overdrevet

På Norges Handelshøyskole sitter professor Jarle Møen med en litt annen analyse. Han mener problemstillingen Gjems-Onstad reiser er noe overdrevet.

– Jeg mener at det er veldig merkelig at ethvert reelt problem med formuesskatten gjøres til et spørsmål om å fjerne hele skatten. Det gjør vi aldri med andre skatter som vi mener har uheldige effekter, sier professor Møen.

Jarle Møen

Professor Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole mener problemstillingen med hvor skadelig formuesskatten er, er overdrevet.

Foto: Kathrine Mørkved / NRK

Han sier at det som mangler i diskusjonen er om reglene kan endres slik at man kan unngå de uheldige virkningene.

– Det mener jeg er fullt mulig, ved å lage overgangsregler fra når selskapene går fra å være unoterte til å bli børsnoterte selskaper, sier Møen, og legger til:

– Da bør ikke formuesskatt være til hinder for å få selskaper som Tesla i Norge.

Han synes det er vanskelig å svare på om formuesskatten er skadelig for landet, og at det trengs mer forskning på området.

– Jeg tror problemstillingen er overdrevet. Men at det er selskaper som ville blitt tatt på børs uten formuesskatt som ikke blir det tror jeg er en reell problemstilling. Derfor er det viktig å se på om verdsettelsesreglene kan forbedres, sier han.

Problematisk hvis man vil beholde gründeren i selskapet

En gründer som har flyttet, er Jon von Tetzchner. Han var medgründer i Opera Software. Selskapet utviklet en nettleser som på et tidspunkt var blant verdens mest brukte på mobil.

Jon von Tetzchner

Gründer Jon von Tetzchner er nå utflyttet til USA der han jobber med å utvikle nettleseren Vivaldi.

Foto: Pressefoto / Vivaldi

Tetzchner bor nå i USA, der han etter eget utsagn finansierer utviklingen av nettleseren Vivaldi, etter å ha solgt seg ut av Opera i 2010.

Vivaldi er registrert i Norge med datterselskap i USA og på Island. De ansatte er aksjonærer, med Tetzchner som hovedeier med i overkant av 80 prosent av aksjene.

Ifølge regnskapene har Vivaldi Technologies siden 2014 tapt til sammen cirka 140 millioner kroner siden oppstarten i 2014 – og har da følgelig ikke betalt utbytte.

– Hvis du har et selskap som blir verdsatt høyt så kan du bli nødt til å selge aksjer for å betale formuesskatt. Jeg vil ikke si at det nødvendigvis har vært av avgjørende betydning for meg i Opera, men er en problemstilling når gründeren mister kontroll over selskapet, og det kan være en medvirkende faktor til at det skjer, sier han.

Vivaldi-gründeren sier at hvis man ser på USA og ledende selskap som Microsoft, Google, Amazon og Apple, så har de det til felles at de har sterke gründere med seg over tid.

– Vi har en problemstilling i Norge der vi mangler langsiktige eiere. Når det gjelder Vivaldi så har vi valgt å ikke ha eksterne investorer gitt den erfaringen vi hadde i Opera der vi hadde kortsiktige investorer som var mer interessert i å selge selskapet heller enn å bygge det.

– Hvis man skal bygge selskap for fremtiden skal man ikke skal måle suksess i et salg av et selskap men i hvor stor grad selskapet fortsetter å vokse og bringe inntekter inn til landet, sier Tetzchner.

Stadig færre land med formuesskatt de siste tiårene

Mens 12 OECD-land hadde formuesskatt i 1990, var tallet fire i 2017 ifølge en OECD-rapport fra 2018.

Ifølge Gjems-Onstad var det i 2018 bare to land igjen innen OECD, Norge og Sveits med formuesskatt. I tillegg har Belgia en skatt på verdipapirer, som tilsvarer omtrent en fjerdedel av nivået på formuesskatten i Norge.

Frankrike avskaffet formuesskatten fra 2018, og erstattet den med en skatt på fast eiendom. Spania har ikke formelt avskaffet skatten, men gir en skattemessig rabatt som gjør at den i praksis ikke kreves inn.

Liechtenstein og Nederland har i tillegg en form for sjablonmessig kapitalinntektsbeskatning for å motvirke uønsket skatteplanlegging. De er ment å erstatte beskatning av faktiske inntektstrømmer.

Gjems-Onstad skriver i sin bok at det ikke er riktig å regne Liechtenstein og Nederland som land med formuesskatt, og at det heller ikke er definert slik i de mange skatteavtalene med andre land.

I Finland ble formuesskatten avskaffet i 2006, i Sverige i 2007.

Jan Edling driver egen virksomhet etter å ha jobbet mange år som utreder i den svenske Landsorganisasjonen (LO) og som analytiker i Vinnova, som er Sveriges svar på Innovasjon Norge.

Edling engasjerte seg i den svenske debatten for noen år siden, da det var snakk om å gjeninnføre skatten.

– Det er en skadelig skatt, og det er en risiko for at skatten tvinger de som vil investere ut av landet snarere enn at de blir i landet og bygger opp landet med innovasjoner og nye bedrifter, sier han til NRK.

Han mener at skatt på eiendom er mer fornuftig for å sikre finansieringen av velferdsstaten, fordi den ikke i samme grad medvirker til at kapital forsvinner fra landet.

– Formuer flytter over grensene men det gjør ikke boliger, sier han.

SISTE NYTT

Siste meldinger