Regjeringen foreslår ny skatt for å stoppe pengeflytting – får kjeft fra ekspertene

Store konsern som flytter penger over landegrenser for å unngå beskatning, er en hodepine for skattemyndigheter over hele verden.

Når store selskaper i et konsern lar et søsterselskap i et lavskatteland ta urimelig godt betalt, for alt fra opphavsrettigheter til leie av oljerigger, åpner det for pengeflytting som gir lavere skatt.

I budsjettet for 2021 foreslår Finansdepartementet en såkalt kildeskatt på 15 prosent for å bremse såkalt aggressiv skatteplanlegging.

– Hovedformålet bak forslaget til kildeskatten er å beskytte det norske skattegrunnlaget mot overskuddsflytting, skriver statssekretær i Finansdepartementet, Magnus Thue, fra Høyre i en e-post.

Men løsningen Regjeringen presenterer får kritikk av flere eksperter.

– Denne skatten vil ha minimal betydning for store konsern som Google, Facebook og Apple. Det vil være mulig å finne veier rundt som gjør at skattebyrden ikke øker, sier Ole Gjems Onstad, skatteprofessor ved BI.

Vanskelig å kontrollere snusk

Den nye skatten omfatter:

• Renter av gjeld til nærstående foretak i lavskatteland.
• Vederlag til nærstående foretak i lavskatteland for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter (royalty) som opphavsrettigheter, patenter, lisenser, forretningsverdi, og merkevarenavn og og visse fysiske eiendeler som oljerigger, fly og helikoptere.
• I budsjettforslaget foreslår Regjeringen å slå sammen renter og royaltybetalinger og ilegger en sats på 15 prosent på begge

– Dette er egentlig to ulike måter for flernasjonale selskaper å flytte overskudd på som hver for seg krever egne forslag, sier Guttorm Schjelderup, professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole, NHH.

Han er en av flere skatteeksperter som er kritiske til utformingen.

– Hvilke selskap som i realiteten er utenfor eller innenfor konsernet, såkalt nærstående, er ikke enkelt å skille, og kan være umulig å kontrollere for skattemyndighetene. Dette vil gi insentiver for omgåelse, sier Schjelderup.

For departementet har jobben med den nye skatten vært krevende, blant annet på grunn av EØS-avtalen.

– Det er krevende å sette en kildeskattesats som vil være korrekt for alle tilfeller. Videre setter EØS-avtalen og inngåtte skatteavtaler begrensninger for rekkevidden av kildeskatten, svarer Thue på kritikken.

Med nærstående foretak menes selskap som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer et annet selskap med minst 50 prosent.

Skatteparadis innenfor EØS inntas

Det er mange aktører som ivrer for å hindre flytting av penger til skatteparadis, men også her møtes utformingen av kildeskatten kritikk.

– Forslaget har så store mangler at det kan undergrave intensjonen, sier Sigrid Klæboe Jacobsen, leder i Tax Justice Network.

Mye pengeflytting fra store konsern skjer til land som Luxemburg og Nederland.

– Disse landene bidrar sterkt til overskuddsflytting og aggressiv skatteplanlegging. Når forslaget begrenser seg til overføringer til lavskatteland, treffer det ikke de største pengestrømmene. Da gir det lite mening, sier Jacobsen.

Storbritannia, Finland, Island og Bulgaria har alle kildeskatt, men der er skatten på royalty lik bedriftsskattesatsen. I Danmark er kildeskatten fem prosentpoeng høyere enn den danske bedriftsskattesatsen.

– Jeg er skeptisk til å bruke 15 prosent på royalty. Da vil selskapene ha insentiv til å øke satsen på royalty for å kompensere for skatten. Bare dersom kildeskatten settes lik bedriftsskattesatsen (den alminnelige skattesatsen på 22 prosent), vil ikke selskapene kunne tjene på å øke royaltysatsen, sier Schjelderup.

Også SV viser til den samme utfordringen.

– Skal vi få bukt med at internasjonale selskaper sluser overskuddet ut av landet og unngår skatt, må skattesatsen på royalty opp, det må omfatte betaling til alle land og til flere enn bare nærstående, sier Kari Kaski, SVs finanspolitiske talsperson.

I departementet har de likevel tro på at kildeskattener et kraftfullt virkemiddel og vil kjennes for de som må betale den.

– En kildeskatt på 15 prosent er et kraftfullt virkemiddel og vil kjennes for de som må betale den, og selskapene vil ikke få fradrag for tilknyttede kostnader, skriver Thue.

I lang tid har Kaski ventet på kildeskatten, likevel er hun skuffet:

– Dette vedtok Stortinget for mange år siden og det er uforståelig at det har tatt så lang tid å følge opp. Samtidig er det skuffende å se at regjeringen har valgt å innføre en så smal modell, og jeg frykter den ikke vil være tilstrekkelig for å begrense flyttingen av penger.

Før departementet gjør endringer ønsker de å se an virkningen av skatten.

Vanskelig skattenøtt

Det er mange stater som ønsker seg overnasjonale løsninger på aggressiv skatteplanlegging. Så langt er OECD skeptiske mot skattlegging som kan bremse frihandelen.

– Uten OECD er det vanskelig å få til overnasjonale løsninger, og uten overnasjonale løsninger er det umulig å gå til effektiv skattlegging av store konsern, sier Ole Gjems Onstad.

For tiden pågår et arbeid i OECD/G20-landenes som tar sikte på å finne felles løsninger på skattemessige problemstillinger i en digitalisert økonomi.

– OECD viser liten vilje til å finne løsninger på skatteutfordringen, sier Ole Gjems Onstad.

• Les også: Ikke enige om skatt for teknologigiganter: – Ser tøffere ut nå