Rapport: Havet kan brukes til å redde klimaet

NEW YORK (NRK): Havet kan bidra med så mye som én femdel av klimakuttene for å begrense den globale oppvarmingen. For Norge kan det bety ny næringsvirksomhet.

Sjøpølse

Sjøpølse ser ikke særlig appetittelig ut, men vi bør spise mer av den, blant andre "skumle" arter i havet, for å få ned utslippene fra matproduksjon på land, mener forskerne.

Foto: EIR of Norway

Stormer, havstigning, plast, blekede koraller og surere hav. Hittil har havet kun vært omtalt som offer i historien om planetens endrede klima og miljø.

Men nå har 14 havnasjoner hentet inn 165 eksperter og forskere for å pønske ut en plan for hvordan havet skal redde oss istedet for å sluke oss.

Havet kan utgjøre hele 21 prosent av klimaløsningen, slår de fast.

Den norske statsministeren var initiativtaker til Høynivåpanelet for en bærekraftig havnæring, som leverer den ferske rapport til FNs klimatoppmøte mandag.

Nok en totalforvandling

Det koster en aldri så liten unison, global spagat, der en overvekt av verdens ledere må lene seg i samme retning:

  • Fornybar energi til havs: flytende vindturbiner og solcellepaneler, tidevanns- og bølgekraft. Ifølge rapporten har havvind alene potensialet til å dekke hele verdens strømbehov i 2050.
  • Skips- og fiskerinæringen må elektrifiseres
  • Økosystemene i havet, som mangrover, korallrev, sjøgress og saltmyrer må vernes og gjenoppbygges, slik at havet kan holde på karbonet.
  • Bærekraftig sjømat, nye arter i havet må bidra til å erstatte mye annen landbasert mat med høye utslipp.
  • Lagring av karbon i havbunnen.

– Alle havnasjoner må regne med havbaserte klimaløsninger når de skal levere sine reviderte klimamål til FN neste år, sier FNs spesialutsending for havet, Peter Thomson.

Kan vi stole på dette?

NRK møter Norges spesialrepresentant til havpanelet, tidligere klimaminister Vidar Helgsen, i New York der han skal levere havrapporten til FN under klimatoppmøtet.

Hvordan kan vi stole på en rapport fra 14 havnasjoner som har interesse av å tjene penger på klimakrisen?

Vidar Helgesen

Vidar Helgesen er Norges representant til høynivåpanelet for en bærekraftig havnæring.

Foto: Iselin Fjeld / NRK

– Dette er en rapport vi har bestilt fra selvstendige forskere, og det er anbefalinger i den som vil understreke at dette ikke er oppdragsforskning, svarer Helgsen.

Han peker på anbefalinger i rapporten som kommer til å koste Norge mye penger, som CO2-avgift på rødt kjøtt, eller å slutte og transportere fisk med fly.

Men det er også store næringsmuligher i å løse klimaproblemet.

Norge ligger godt an

Norge har en sterk posisjon på klimaløsninger knyttet til havet, sier daglig leder i Zero, Marius Holm, og ramser opp:

Norge er med i kappløpet om flytende havvind, og vi har kommet lengst i verden med karbonfangst og -lagring i havbunnen. Når det gjelder elektrifisering av skipsfart, er Norge uten sammenligning landet som har kommet lengst.

Dudgeon offshore wind

Havvind alene har potensialet til å dekke hele verdens strømbehov i 2050, mener forskerne i rapporten fra havpanelet.

Foto: Ole Jørgen Bratland, Equinor

– Vi kan og bør ta en sterk posisjon på vei mot nullutslipp i havet, men det er ikke noe som kommer av seg selv. Vi må satse tungt for å lykkes. Det vil kreve at vi investerer mye - dog ikke mer enn vi bruker på oljeleting i løpet av tre-fire år. Spørsmålet er om politkerne tør satse. Hvordan kan de la være? spør Holm.

Langt igjen for havvern

På ett område trengs et gedigent skippertak, ifølge Verdens naturfond, WWF. Norske myndigheters egne tall viser at kun tre prosent av havet er vernet.

I den internasjonale konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) har Norge forpliktet seg til å verne 10 prosent innen 2020. På toppen av det konkluderer den ferske havrapporten at målet bør ligge på hele 30 prosent.

Reinebringen, Moskenes kommune

Havområdene utenfor Lofoten er blant områdene WWF mener trenger permanent vern, også mot oljevirksomhet.

Foto: Adrian Dahl Johansen / NRK

Klimaminister Ola Elvestuen er ikke sikker på om Norge rekker å få vernet alt som trengs innen fristen.

– Jeg skal tilbake til Stortinget med en sak om havvern straks. 36 økologisk viktige havområder vurderes for vern, sier Elvestuen til NRK.

WWFs seniorrådgiver Fredrik Myhre er ikke imponert:

– Det finnes allerede en marin verneplan med 36 ulike kanditatområder. Vi har bare vernet seks av disse i dag, og selv om vi verner de resterende 30 så vil ikke forpliktelsene våre på 10 prosent være i nærheten av oppfylt.

Les også: Krever at Norge tredobler vern av havet

Mer skummel mat fra havet

De rare artene fra havbunnen, som vi tidligere ikke har sett på som mat, må tas i bruk dersom vi skal få ned utslippene fra maten produsert på land, mener forskerne.

Rapporten er ikke alene om å peke på mer mat fra havet som helt nødvendig for å holde temperaturen nede. Ifølge Food and Land use Coalition, bør havet i fremtiden gi 40 prosent mer proteiner enn i dag.

Sjøpung

Tarmsjøpung virker kanskje uappetittlig, men skal være rik på næring.

Foto: Wikipedia Commons

I Norge snakkes det mye om å ta i bruk flere av artene i havet, også de som lever dypere enn fisken vi spiser til vanlig. Disse kan brukes i fôr til oppdrettsfisk.

– Dette er det ikke nødvendigvis noe i veien for, men da må vi vite hva vi gjør. I dag vet vi for lite om samspillet mellom artene i havet og leveområdene deres. Vi risikerer å ta mat fra fisken lengre oppe i næringskjeden, advarer Myhre i WWF.

Rapporten fra havpanelet er enig i Myhres konklusjon, den anbefaler også langt mer overvåkning av og forskning på havet.

SISTE NYTT

Siste meldinger