Erna Solberg: – Verdenshavene er i alvorlig krise

Det står verre til med verdenshavene enn antatt. Likevel sier en ny internasjonal rapport at det er håp.

Waves crash against a lighthouse at Newhaven on the Sussex coast in southern England

LYS I MØRKE: Havpanelets rapport viser at havet kan gi mer enn i dag uten at vi ødelegger det for fremtiden.

Foto: Luke Macgregor / Reuters Creative

I 2018 etablerte statsminister Erna Solberg Havpanelet. Målet har vært å se på om man kan få en bærekraftig havøkonomi globalt.

Onsdag la panelet, som består av statslederne i 14 land, frem sin rapport. Norge har ledet arbeidet sammen med Palau.

– Verdenshavene er i en alvorlig krise, og vi må forandre måten vi håndterer disse utfordringene på. Det viktigste er at vi får på plass 100 prosent bærekraftig forvaltning av havet. Det betyr alle land lager forvaltningsplaner for sine sjøområder for å kunne forvalte dem etter bærekraftige prinsipper, seier Solberg.

mqgjyyUvlFo

Torsk og hyse blir hentet opp fra havet utenfor New Hampshire, USA.

Foto: Robert F. Bukaty / AP

– Stoppe forurensningen

– Hva er de viktigste tiltakene for å redde havet?

– Når vi skal ha bærekraftige, rene hav, må vi sørge for at vi stopper forurensningen, at vi stopper tilsiget av næringsstoffer til havet som fører til overgjødsling og forsuring. Og at vi gjør mer for å hindre plast i å nå havet. Men skal vi få dette til, må vi ha de som bor og arbeider ved havet med oss, sier Solberg.

Hun understreker at dette ikke handler om at økonomisk aktivitet må stoppe opp. Nøkkelen ligger i å forvalte produksjonen på en bærekraftig måte.

– Vi sier ja til økonomisk aktivitet. Vi sier at hvis vi forvalter disse verdiene på en ordentlig måte, så kan vi ha mer økonomisk aktivitet, vi kan ha større fiskerier i fremtiden hvis vi klarer å drive virksomheten på en bedre måte.

Internasjonalt samarbeid er en nøkkel for å lykkes, ifølge Solberg.

– Jordkloden er først og fremst en havplanet, og havets ressurser er både overbeskattet og undervurdert. Dette er ikke bærekraftig, og verdens nasjoner må samarbeide bedre for å sikre rene og produktive hav.

Erna Solberg

LEDER: Statsminister Erna Solberg (H) leder Havpanelet.

Foto: Frode Hansen / VG

Havet kan gi i pose og i sekk

Hun får støtte av klimaforsker Jane Lubchenco fra Oregon University.

– Uten betydelige endringer vil ikke havet kunne fortsette å gi det oss det vi trenger, sa hun under Zoom-møtet der rapporten ble presentert.

Det betyr ikke at man enten må utnytte eller verne. Man kan få i både pose og sekk.

– En stor årsak til krisen på havet, er at vi har tenkt at vi har måttet velge. Heldigvis viser forskningen at det er feil, sa Lubchenco.

Hun sier det finnes smartere måter å bruke og utnytte havet på enn vi gjør i dag. Måter som ikke bruker det opp. Det krever en holistisk (helhetlig, red.anm.) tilnærming.

– Analyser fra forskerne viser at vi kan få så mye som seks ganger så mye mat fra havet som vi tar ut i dag. Hvis vi gjør de riktige tingene, sa klimaforskeren.

Video Jane Lubchenco

STORE MULIGHETER: Klimaforsker Jane Lubchenco mener havet rommer store muligheter dersom det forvaltes riktig.

Foto: Nyhetsspiller

Rapporten konkluderer også med at investeringer på havet kan gi enorm gevinst. 2,8 billioner dollar investert i dag, vil kunne gi en gevinst på 15,5 billioner dollar i 2050. Det er dersom det investeres i:

  • Produksjon av elektrisitet fra havvind.
  • Bærekraftig havbasert matproduksjon.
  • Utslippsfri skipstrafikk.
  • Restaurering av mangrover og sårbare belter i overgangen mellom hav og land.

– Bygge allianser

De 14 landene i panelet har forpliktet seg til en planmessig og bærekraftig forvaltning for alle sine hav- og kystområder. De skal også innføre helhetlige planer for forvaltningen av sine områder innen fem år.

– Dette er en nødvendig og krevende omstilling for å sikre havet og havøkonomiens fremtid. Havpanelets tiltakspakke er ambisiøs, men realistisk, og samtidig helt nødvendig, sier Solberg i en pressemelding.

– Er det realistisk at alle land i verden kan ta tak i dette?

– Landene i Havpanelet skal ta det første steget, og så vil vi prøve å bygge allianser. Vi må ha hjelp av både FN, Verdensbanken og andre i arbeidet med å få flere land til å forplikte seg. Det vi gjør nær kysten er det viktigste, for det er der vi har mest økonomisk aktivitet. Så må vi også jobbe i de internasjonale organisasjonene for at skipstrafikken blir grønn, sier Solberg.

Solberg legger til at mye er gjort i kampen mot plast i havet.

– Det har vært et folkelig engasjement internasjonalt, men arbeidet er ikke godt samordnet. Vi må gjøre dette mer systemetisk.

Fem hovedanbefalinger

De 14 landene i havpanelet er Australia, Canada, Chile, Fiji, Ghana, Indonesia, Jamaica, Japan, Kenya, Mexico, Namibia, Norge, Palau og Portugal.

Disse landene representerer 30 prosent av verdens økonomiske soner til havs.

Den faglige hovedrapporten til panelet har fem hovedanbefalinger:

  • At beslutningsprosesser rundt havbruk skal være forskningsbaserte.
  • Å ta del i målbevisste planer for havbruk.
  • Gjøre det mindre risikabelt å finansiere prosjekter innen havbruk, inklusive bruk av innovative løsninger.
  • Stoppe forurensing fra land.
  • Gjøre noe med hvordan man regner på tiltak til havs slik at havets og havområders hele og reelle verdi blir lagt til grunn.

Sjekk klimaet der du borSøk etter din kommune

SISTE NYTT

Siste meldinger