Brennas pensjonsplaner møter krav om løsning for «sliterne»

I fjor sommer la Pensjonsutvalget frem sitt forslag til hvordan fremtidens pensjon skulle bli.

Nå har arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) studert forslaget. Hun mener i likhet med utvalget at dagens pensjonsalder på 67 år bør justeres opp gradvis.

Det var E24 som omtalte saken først.

Pensjonsalderen for dem som er født på 90-tallet kan da bli 70 og et halvt år. Nedre aldersgrense for å ta ut pensjon går opp fra 62 til 65,5 år.

– Vi vil i fremtiden måtte jobbe lenger, rett og slett fordi vi lever lenger, sier Brenna til NRK.

– Pensjonssystemet vårt skal jo fungere over flere generasjoner, for våre barn og barnebarn. Derfor må vi sørge for at de har trygghet.

Ingen løsning for fysisk tunge yrker

Pensjonsutvalget har imidlertid ikke noen løsning på hva man skal gjøre med personer som jobber i fysisk tunge yrker.

Det har heller ikke Brenna foreløpig. Det har skapt reaksjoner.

Økt levealder innebærer ikke nødvendigvis at alle kan stå lenger i jobb.

– Det er jeg helt enig i. Arbeidstakerorganisasjonene har vært veldig opptatt av de såkalte sliterne, sier Brenna.

– Det engasjementet deler jeg.

Ministeren sier hun håper på enighet i Stortinget om endringene når man kommer så langt.

– Ufør før de når pensjonsalder

Leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, representerer en del av de som ofte omtales som sliterne i det norske samfunnet.

Hun sier at gjennomsnittlig avgangsalder for en sykepleier i dag er 58 år. Om en holder uførhet unna regnestykket går sykepleiere i dag av når de er 64 år, ifølge Larsen.

– Mine medlemmer er opptatt av at belastningen går ned, slik at de faktisk makter å stå fram til pensjonsalder. 58 år er som nevnt gjennomsnittlig avgangsalder i dag, blant annet fordi mange blir unge uføre av belastningene i yrket.

– Det er alvorlig både for den enkelte, men også for samfunnet og pasientene. I den sykepleierkrisen vi står midt oppe i, må regjeringen sette inn tiltak som reduserer belastningen i tjenesten, sier hun.

SV-leder Kirsti Bergstø mener at en endring av pensjonsalderen ikke kan ta utgangspunkt i personer som vil og kan jobbe lenger.

– Om det i det hele tatt skal være realistisk at flere skal jobbe lenger, må vi først ha et arbeidsliv der folk kan stå i jobb med helsa i behold.

– Regjeringa må ta innover seg at mange i tunge yrker, som renhold og butikk, går ut av arbeidslivet som ufør lenge før de når pensjonsalder, sier SV-lederen.

– Arbeiderpartiet må velge

De foreslåtte endringene i pensjonen møter også kraftig motbør fra Rødt.

Arbeidstakere i tyngre yrker blir ikke tatt hensyn til i dette forslaget, mener partiet.

– Det er usosialt og urettferdig å øke pensjonsalderen. Jeg hadde håpet at en statsråd fra Arbeiderpartiet hadde forstått at arbeidsfolk i tunge yrker ikke kan stå lenger i jobb bare fordi leger og advokater i snitt lever lenger. Dette kommer de aldri til å få Rødt med på, sier Mímir Kristjánsson, stortingsepresentant fra Rødt.

– Arbeiderpartiet må velge om de vil forhandle med høyresida eller venstresida. Rødt vil aldri akseptere at aldersgrensene skal økes automatisk slik Brenna og pensjonsutvalget går inn for, sier han.

Også LO krever en særordning for sliterne i fysisk belastende yrker. Kommer ikke det på plass, vil de ikke støtte forslaget, sier nestleder Steinar Krogstad i LO til NTB.

Det gjør heller ikke Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen. Han mener at forslaget rammer sliterne i yrkeslivet og foreslår en sliterordning for å fange opp dem som ikke makter å jobbe lenger.

Høyre: – Naturlig å øke aldersgrensene

I Høyre og NHO hilser man derimot Brennas utspill velkommen.

Nestleder Henrik Asheim mener det er naturlig at man nå øker aldersgrensene.

– Det er en helt naturlig konsekvens av at vi lever lenger og er friske lenger. Å øke aldersgrensene betyr i realiteten at de sosiale rettighetene som rett til sykepenger også forlenges i tråd med at folk står lenger i jobb før de går av med pensjon.

– Hvis Brenna mener alvor med at flere skal stå lenger i jobb, burde hun også øke den øvre aldersgrensen i staten tilbake til 72 år, slik Solberg-regjeringen innførte, påpeker han.

Nina Melsom, områdedirektør for arbeidsliv og tariff i NHO understreker også at bedriftene selv har et ansvar.

– Selvfølgelig har bedriftene, myndighetene og de ansatte selv et ansvar for at det skal være mulig å arbeide frem til pensjonsalder. Det handler blant annet om et godt arbeidsmiljø, HMS og at vi legger vekt på kompetanseutvikling gjennom hele livet, sier hun.