Hopp til innhold

Nye pensjonstall: Frykter kjempesmell for unge

Kompisgjengen fra Arendal og tusener av andre vil gå på en historisk pensjonssmell dersom Stortinget ikke tar grep, advarer Rødt. Nå varsler arbeidsministeren endringer.

Videregåendeelever i Arendal om pensjon.

PENSJONSTAPERE? Kompisgjengen fra Arendal frykter det blir lite igjen til dem når de om 40–50 år er ferdige i yrkeslivet.

Foto: Mats Rønning

– Det eneste jeg har hørt om pensjon, er mamma og pappa som i det siste har sagt at de skal begynne å spare. Men jeg har ikke tenkt et sekund på det egentlig, sier Eirik Arentz (18) til NRK.

Men han og de fem kameratene fra Arendal videregående skole har fått med seg at det blir mindre penger og pensjon igjen til kommende generasjoner.

– For oss er det dumt, selvfølgelig. Vi vil jo gjerne ha like mye som generasjonen før oss. Men vi må være litt realistiske. Den eldre generasjonen har hatt det veldig bra. De har vært heldige med olje, og den er på vei ut når vi blir eldre, sier Anton W. Fladmark (18).

Videregåendeelever i Arendal om pensjon.

IKKE-TEMA: Pensjon er ikke det som oftest diskuteres når kompisene Anton W. Fladmark (18), Magnus R. Jørgensen (18) og Eirik Arentz (18) fra Arendal møtes.

Foto: Mats Rønning

For nå viser ferske tall fra regjeringen at nesten fire av ti nordmenn i 2060 vil ha en alderspensjon fra folketrygden som er lavere enn dagens minstenivå for enslige. Forutsetningen i regjeringens egne anslag er at dagens måte å beregne pensjon på videreføres.

Én av fem vil i 2060 vil ha en alderspensjon som er lavere enn minstenivået for gifte.

– Tallene viser at vi går mot en historisk pensjonssmell, der fire av ti i min generasjon egentlig vil bli minstepensjonister eller verre i 2060. Det tror ikke folk har tatt inn over seg, hvor dramatisk de tallene egentlig er, sier Rødts Mimir Kristjansson til NRK.

– Minstepensjonen gjelder for de som lever i dag, men for min generasjon finnes det ikke noen minstepensjon. Det finnes noe som heter garantipensjon, og den eneste garantien i det er at du kan bli veldig fattig, frykter han.

Gammel opptjeningsmodell gjelder fortsatt fullt ut for de som er født i 1953 eller tidligere og delvis for de som er født mellom 1953 og 1963.

Stortingsrepresentant Mimir Kristjansson, Rødt.

PENSJONSBOMBE: Rødts Mimir Kristjansson ber regjeringen ta grep for å sørge for at de laveste ytelsene blir bedre for fremtidens pensjonister.

Foto: Kristian Skårdalsmo

Derfor reagerer han

Det enkle, men også kompliserte spørsmålet Rødt stilte arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) i sommer var:

Hvor mange vil få pensjon under dagens minstenivå i fremtiden?

På grunn av pensjonsreformen blir minstepensjonen, slik vi kjenner den i dag, snart erstattet av en såkalt garantipensjon.

Garantipensjonen avhenger av inntekt og er dermed ikke et fast kronebeløp slik som dagens minstepensjon.

Mange vil, som de ferske tallene viser, komme langt dårligere ut enn i dag – hvis det ikke gjøres noe med hvordan de laveste ytelsene reguleres fra år til år.

Pensjonsutvalget ble ledet av Kristin Skogen Lund og la fram sin rapport i fjor sommer.

Utvalget la blant annet fram forslag til hvordan regulering av minsteytelsene kan endres og forbedres, en form for «lønnsvekst» som vil gjøre at langt færre blir minstepensjonister eller kommer enda dårligere ut:

– I beregningen er det i tillegg lagt til grunn utvalgets forslag om økte aldersgrenser, samt flertallets forslag om ny opptjening til alderspensjon for uføre. Med disse forutsetningene anslås andelen som i 2060 har en alderspensjon lavere enn minstenivået for enslige og gifte i 2023 til henholdsvis 26 og 6 prosent, skriver departementet.

Les også Nye pensjonsforslag: Så mye lenger må du jobbe

Kristin Skogen Lund

– Sjokkert

Men Kristjansson frykter reformen skal ende med en kraftig forverring av folks pensjoner.

– Hva tenkte du da du så svaret fra arbeidsministeren?

– Jeg ble sjokkert, fordi jeg har tenkt på minstepensjon i dag som et nivå det er nesten ikke mulig å leve av, sier Kristjansson.

– Er svaret å begynne med privat pensjonssparing?

– Svaret er å øke pensjonen tilbake til det nivået de var på.

– Et krav om å øke ytelsene vil vel fort støte an mot arbeidslinja?

– Det er mange som kan stå lenger i jobb, blant annet meg som er politiker og sikkert kan jobbe til jeg er 80. Men i de aller fleste jobber er det ikke mulig å jobbe til du er 70 eller 80, som hvis du jobber på gulvet i helsevesenet eller i industrien.

Rødt-toppen håper nå «Arbeiderpartiet husker at de er Arbeiderpartiet, tar vare på pensjonistene og ikke tenker på pensjonsreformen som en hellig kul».

Lover grep

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) kommer i høst med en ny stortingsmelding om pensjon.

Arbeidet handler blant annet om hvordan man kan regulere minstenivået bedre enn i dag, understreker hun.

– Pensjonsreformen var veldig viktig. Den gjorde pensjonssystemet vårt mer økonomisk bærekraftig. Nå er tiden kommet for oss å gjøre det mer sosialt bærekraftig, sier Mjøs Persen til NRK.

Marte Mjøs Persen ingress

LØFTER: Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) kommer med en stortingsmelding om pensjon i høst.

Foto: Javad Parsa / NTB

Men økte minsteytelser er en hard nøtt å knekke for de rødgrønne. Årsaken er at slike grep fort innebærer titalls milliarder i økte utgifter. Mjøs Persen kommer likevel med følgende løfte:

– Når vi kommer med stortingsmeldingen om pensjonen til høsten, vil det komme forslag om hvordan minsteytelsene kan reguleres på en måte som er mer i takt med den generelle lønnsutviklingen enn det det er i dag.

– Rødt sier svaret er enkelt: Skrot Høyre og Aps pensjonsreform?

– Det er jeg helt uenig i. Pensjonsreformen var veldig viktig, for vi skal også ha rom i fremtidige statsbudsjetter til å prioritere andre ting enn pensjon.

– Blir lavere

Uavhengig pensjonsekspert Alexandra Plahte, leder i Formue Pensjonsrådgivning, sier det er liten tvil om at mange fremtidige alderspensjonister vil få en pensjon som er lavere enn dagens minste pensjonsnivå.

– Anslaget av hvor mange det vil være, avhenger selvsagt av en rekke forhold, som hvilke beregningsforutsetninger man legger inn for blant annet regulering av pensjonene, men ikke minst av hvilke av dagens satser man sammenligner med, sier hun til NRK.

Jurist Alexandra Plahte, Formue Pensjonsrådgivning AS.

EKSPERT: Alexandra Plahte i Formue Pensjonsrådgivning.

Foto: Formue Pensjonsrådgivning

Plahte minner om at minste pensjonsnivå har fem ulike satser, mens garantipensjonen bare har to.

– Garantipensjonen er lavere enn de høyeste satsene for minste pensjonsnivå, påpeker hun, og forklarer også hvordan mange vil få langt lavere pensjonsmessig uttelling for å jobbe enn det de faktisk tror:

– Garantipensjonen representerer en minsteinntekt for de som ikke har egen pensjonsopptjening. Når man opparbeider seg egen pensjon (inntektspensjon), går 80 prosent av pensjonsopptjeningen til reduksjon av garantipensjonen. Det er selve garantipensjonen som reduseres, men effekten i praksis er at man altså «kun» igjen med 20 prosent av det man har opptjent selv. Først når man har «fylt på» nok til at garantipensjonen går i null, får man full effekt av egen opptjent pensjon. Jo høyere garantipensjonen er, desto flere år må man jobbe før man får full effekt av alderspensjonen man selv opptjener hos Nav, sier pensjonseksperten.

Hun minner til slutt om at et fremtidig pensjonssystem også skal være økonomisk bærekraftig for staten.

– At ikke egen opptjent pensjon kommer i tillegg til garantipensjonen, er i og for seg logisk, ettersom man ellers ville få svært høye pensjoner og – ikke minst – AS Norge svært høye pensjonskostnader. Samtidig er det en realitet at mange sitter igjen med mindre pensjonsopptjening for å jobbe enn de nok tror.

AKTUELT NÅ