Ble advart mot Nav-reformen

Politikerne ble kraftig advart mot interne konflikter og lange saksbehandlingstider i forkant av Nav-reformen.

Stortinget - Nav
Foto: Erichsen, Jarl Fr. / SCANPIX

To forskningstunge ekspertutvalg gjorde det helt klart i forkant av Nav-reformen at en fortsatt tredeling, mellom Aetat, Trygdeetaten og Sosialtjenesten, ville gi de beste resultatene. Ikke en sammenslåing slik politikerne gikk inn for i 2005.

Interne samarbeidsproblemer

- Ingen av de spurte ekspertene foreslo at de tre etatene skulle slås sammen, sier Fafo-forsker Kaja Reegård. Hun har nettopp skrevet en masteroppgave om bakgrunnen til Nav-reformen.

- Ekspertene advarte mot samarbeidsproblemer internt mellom de tre tidligere etatene. De var redd interne stridigheter mellom de gamle etatene som for eksempel stolthet kunne ødelegge for samarbeidet, sier hun.

Les også: - Vi greier ikke mer

Ansatte fra de ulike etatene lønnes fortsatt etter forskjellige lønnssystemer. Noe som fører til ulike lønn for likt arbeid og forskjellig ferieavviklinger.

Fagkunnskapen kunne forsvinne

Ifølge Reegård mente ekspertene både i SATS-meldingen og Ratsø-utvalget i forkant av reformen at en sammenslåing av de tre etatene kunne føre til at fagkunnskapene til saksbehandlerne ville bli skadelidene.

Les også: Bryter egne frister stadig oftere

Les også: - Hjelpeløs i møte med NAV

Video nsps_upload_2009_2_16_9_11_10_258.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Video: Forskere advarte mot NAV-reformen, sier Reegård.

- Politikerne tvang denne reformen gjennom på tvers av ekspertenes råd, mener hun.

Det var et enstemmig Storting som vedtok reformen i 2005.

En etat for de få

Forsker og statsviter Tom Christensen holder for tiden på med evalueringsprosjekt av Nav-reformen på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Han trekker frem at reformen ikke var tilpasset brukerne.

- Forskning i forkant av reformen avdekket at kun 15 % av brukerne av de tre gamle etatene nyttiggjorde seg av mer enn en etat, mens de resterende 85 % brukte kun en etat, sier Christensen.

Det ble derfor konkludert med at brorparten av brukerne hadde mer nytte av spesialkompetansen på de enkelte etatene, enn fordelen med en felles henvendelse. Christensen etterlyser også en felles utdanning for de ansatte.

- Dette er en stor reform og ved sammenslåingen har det også kommet endrede kompetansebehov, sier Christensen.

- Ved at man lot alle beholde jobben i sammenslåingsprosessen, skaffet man seg også problemer med effektiviteten. Lederne ble ikke stand til å skjære ned ett sted for å styrke et annet sted. Og i en så stor reform vil man oppleve at enkelte ikke vil være skolert til å gjøre den jobben de er satt til, sier Christensen.

Tar ett steg tilbake

Med disse endrede kompetansebehovene opplevde Nav dermed å få litt mange kokker som ville røre i den samme gryta, og et skrikende behov for fagkunnskap på enkelte områder.

- Det kan virke som man tar ett steg tilbake, og lar folk få spesialisert seg mer på hver sine saksområder. Og går bort fra tanken om at alle skal kunne alt, sier Reegård.

- Selve tanken var nok god, med bare en dør inn til velferdsgodene, men politikerne var nok litt for naive i begynnelsen, sier hun.

Vil ikke tilbake til fortiden

Sosialpolitisk talskvinne i Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, er ikke enig i at en sammenslåing av etatene var feil.

- Det er alltid et spørsmål om man kunne ha forberedt sammenslåingen bedre, det er umulig å si. Men jeg synes ikke at reformen er feil. Slik det var før, er det ingen som vil tilbake til, sier Christoffersen.

Hun støtter forsker Tom Christensens forslag om en felles utdannelse.

- Det kan være fornuftig ettersom mer ansvar er lagt til førstelinjen, og de ansatte har fått nye oppgaver. Det er et forslag som vi kan ta opp med departementet. Det vi må nå, er å få etaten til å fungere.

SISTE NYTT

Siste meldinger