Hopp til innhold

Betalingsautomater kan føre til svært dyre legebesøk: – Veldig ubehagelig for meg som fastlege

Fastlege Arne Bredvei fikk sjokk da han fikk vite at en av pasientene hans hadde fått et inkassokrav på 6000 kroner etter et ubetalt legebesøk. Nå ønsker flere leger å slutte med betalingsautomatene.

Betalingsautmoat

KAN BLI DYRT: Dersom du ikke betaler legeregningen på kontorer med slike automater, kan det føre til svært dyre inkassokrav.

Foto: Tor-Erik Humlen / NRK

– Har du fått tilbakebetalt de 6000 kronene som inkassoselskapet krevde av deg, spør fastlege Arne Bredvei en pasient over telefonen.

For fastlegen ble det ubehagelig da en pasient av ham fikk et inkassokrav på flere tusen kroner, der han selv var oppført som motpart.

Pasienten svarer at han ikke har mottatt tilbakebetalingen enda.

Bredvei rister på hodet.

Ifølge fastlegen var det aldri meningen at den ubetalte legeregningen skulle gå til tvangsinndriving.

– Jeg ble sjokkert da jeg så at det var jeg som er parten i saken mot en av mine gode pasienter. Jeg synes dette har vært svært ubehagelig, forteller han NRK

Fastlege

UBEHAGELIG: Fastlege Arne Bredvei synes det er problematisk at selskapet Melin Collectors fører så harde inkassokrav mot pasientene hans.

Foto: NRK

Uverdige inkassokrav

NRK har tidligere skrevet om hvordan 27.000 betalinger fra fastlegekontorene i fjor endte i tvangsinndriving fra namsmannen.

Det er en firedobling sammenlignet med året før.

Fastlege Bredvei presiserer at selve automaten fungerer bra, fordi legekontorene sparer mye tid på bilagsføring.

– Men problemet er den nære tilknytningen de har til Melin Collectors som kjører et hardt inkassoløp overfor våre pasienter, det synes jeg uverdig. Jeg liker det ikke, sier fastlegen.

Melin Medical sin betalingsautomat

EFFEKTIVE: Slike automater tar imot betaling etter endt fastlegetimer.

Foto: Birger Meland/MMS-foto / NRK

Daglig leder for betalingssystemet Melin Medicin og inkassosystemet Melin Collectors, Ingvill Hestenes, forteller at de er opptatt av å tilrettelegge tjenestene ut fra kundenes behov.

– Vi vil tilrettelegge for klinikker som både ønsker at vi følger opp krav, men også de som ikke vil at vi skal følge opp kravene. Vi har mange kunder som ikke ønsker det, og det har vi stor respekt for. Har det skjedd en feil her må vi selvfølgelig beklage det, sier Hestenes.

For Arne Bredvei og hans kolleger er det uansett nok.

– Vi vil bytte ut systemet så raskt det kommet noe annet på markedet, forteller han.

– Et selskap med for stor innflytelse

Rådet for legeetikk ser også et annet problem med de automatiske betalingsløsningene Melin-konsernet står bak.

Svein Aarseth er leder i Rådet for legeetikk i Legeforeningen

SKEPTISK: Svein Aarseth, leder Rådet for legeetikk, mener det er problematisk at et konsern og en hovedeier har så stor innflytelse over primærhelsetjenesten.

– Vi liker ikke at det faktisk bare er én person som sitter med så stor innflytelse på det som skjer i primærhelsetjenesten, med journalsystemer, betalingssystemer og kommunikasjon med pasientene, sier Svein Aarseth, leder Rådet for legeetikk.

Det er nemlig Melin-konsernet som eier og har kontroll over både betalingsløsninger, inkassokrav og pasientkommunikasjon på legekontorene.

Bak konsernet står den tidligere legen Jesper Melin som hovedeier i alle selskapene.

Daglig leder Ingvill Hestenes avviser imidlertid at Melin har monopol og presiserer at løsningene deres er åpne.

Betalingsautomat hos legen

OPPLYSNINGER: Rådet for legeetikk mener selskapet bak automatene Melin Medical har for stor kontroll.

Foto: NRK

AKTUELT NÅ