27.000 legebetalinger til tvangsinndriving i fjor

Å ikke gjøre opp for seg i tide på legekontoret har blitt dyrt for mange.

Veldig mange flere enn før.

Tone Sannerud er en av dem som innrømmer å ha vært treg med betalingen etter time på legekontoret på Ryen i Oslo. Men også tverr.

Hun mente at fire gebyrer for like mange egenandeler var tre for mye fra samme legekontor. Hun krevde at småregningene ble slått sammen, men det fikk hun ikke. Saken fikk først til inkasso og så til namsmannen.

– Jeg kranglet i ett og et halvt år på de høye gebyrene på betalingene, sier Tone Sannerud.

Det kostet henne tolv ganger det opprinnelige beløpet på 1500 kroner, for fire egenandeler etter legetimer.

Hun klaget, men Sannerud fikk ikke medhold. Hun nådde heller ikke fram i Finansklagenemnda.

Les også: Rentekrav på 22 øre ble til over 4000 kr etter inkassosak

Fire ganger flere på ett år

Tone Sanneruds sak er bare en av 27.000 betalinger fra fastlegekontorene som i fjor endte i tvangisinndriving fra namsmannen.

Det vil si en firedobling, sammenliknet med året før.

Det er en praksis jusprofessor Mads Andenæs er sterkt kritisk til.

Betalingskjede for lege-krav

De fleste legekontorene benytter betalingsløsninger fra konsernet Melin. Melin driver både betalingssystemet og inkassovirksomheten. Omsetningen har økt kraftig på få år.

Daglig leder Ingvild Hestenes er sjef både for Melin Medical, altså betalingssystemet, og Melin Collector, som driver inkasso.

– Men vi utfører bare innfordringstjeneste på vegne av legene og klinikkene. Klinikkene bestemmer hvilke krav vi skal inndrive og ikke, sier Ingvild Hestenes i Melin.

Hun mener de får for mye ansvar for at så mange krav ender hos namsmannen.

Les også : Det er noe absurd i at 20 kroner kan bli til 5000 etter en inkassosak

– Etisk tvilsomt

– Dette er en industriell masseproduksjon av småkrav som går til tvangsinndrivelse. Det sier Mads Andenæs. Han er professor ved Institutt for privatrett ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo.

Han synes Melin er blitt en belastning for legene og at selskapet beriker seg på en etisk, tvilsom måte.

– Det er et nytt fenomen at det kommer så mange tvangsinndrivelse, som særlig er generert fra legekontorene, sier Andenæs.

– Tullete

Det blir over 20.000 innkrevingssaker fra legekontorene i år også.

Svein Aarseth er leder i Rådet for legeetikk i Legeforeningen.

– Det er jo små krav det er snakk om. At det skal være nødvendig å inndrive det ved hjelp av namsmannen synes jeg er tullete, sier Aarseth.

Lederen for legeforeningens etiske råd mener at legene også må ta et større ansvar for sine egne regninger.

– Vi må rydde i fordringene våre og kanskje sørge for å ettergi en del krav så vi slipper å inndrive små krav, som kanskje er mindre enn en hundrelapp, sier han.

Les også: Justisministeren vil granske inkassobransjen