Hopp til innhold

Ber regjeringen stanse rykter om skattesjokk i kystnæringen

Oppdrettsnæringen og Sp-ordførere ber regjeringen avvise ryktene om at en ny skatt for laksenæringen kommer. Ordføreren i Salangen kommune mener en såkalt lakseskatt ville være et «ran» av kystsamfunnene.

Sigrun Wiggen Prestbakmo.

Sp-ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo i Salangen kommune.

Foto: Rune N. Andreassen / NRK

Regjeringen har varslet smalhans når statsbudsjettet for neste år legges fram 6. oktober.

Inntektene vil vokse, men ikke like mye som utgiftene på 100 milliarder, ifølge finansministeren. Et gap på titalls milliarder må tettes, men hvor vil Støre-regjeringen hente pengene?

Blant annet fra en ny særskatt for laksenæringen, spekulerer flere aviskommentatorer.

Ryktene har skremt ordførere og oppdrettere langs kysten, og nå krever Sp-ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo i Salangen kommune at regjeringen legger ryktene døde.

– Staten må finne en annen måte å tette hullet i statsbudsjettet enn å stikke et sugerør i lokale bedrifter og samfunnet langs kysten, sier hun til NRK.

Men kystordføreren får ikke avklaringen hun håper på fra Finansdepartementet:

– Skatte- og avgiftsendringer legges frem i statsbudsjettet 6. oktober. Vi kommenterer ikke hva som eventuelt kommer der, sier kommunikasjonssjef Therese Riiser til NRK.

Sps stortingsgruppe har ikke vært tilgjengelig for å kommentere saken, mens Ap viser til regjeringen for svar.

En av Salaks lokaliteter for oppdrett.

I Salangen i Troms driver Salaks lakseoppdrett og smoltproduksjon.

Foto: Øivind Arvola

Opplever døve ører i hovedstaden

Ordførere langs kysten har det siste året jobbet for at regjeringen må fjerne økningen i formuesskatten for oppdretterne.

Om regjeringen svarer med å smelle til med mer skatt, advarer Prestbakmo om at arbeidsplassene langs kysten vil tømmes i løpet av få år.

– Det er ran av kystsamfunnene om man realiserer formuesskatten eller også grunnrenteskatten, sier hun, som forteller om advarselen hun ga til regjeringen:

Jeg har sagt til kommunalministeren at om dette gjennomføres, må han prioritere krisepakker langs kysten.

Også ordfører Hallvard Oppedal (Sp) i Gulen kjenner på trusselen om særskatt.

– Jeg vil ikke ha det. Vi sliter i kystkommunene med å få regjeringen og Stortinget til å forstå at det handler ikke bare om å skattlegge de rike, men det lokale eierskapet, sier han til NRK.

Hallvard Oppedal ved utrasinga på fylkesveg 57 ved Dalsøyra

Hallvard Oppedal er ordfører for Senterpartiet i Gulen kommune. De huser lakseoppdretteren Firda Seafood.

Foto: Ådne Dyrnesli / NRK

– Telefonen har vært ildrød hos meg

Frykten tok for alvor tak i bransjen etter Politisk kvarter handlet om grunnrenteskatt fredag, ifølge tidligere Frp-statsråd, nå direktør for Sjømatbedriftene, Robert Eriksson.

– Telefonen har vært ildrød hos meg siden Politisk kvarter, sier han til NRK.

Enkelte er på gråten, ifølge Eriksson, og varsler at en særskatt vil være kroken på døren når også formuesskatten og utbytteskatten har økt i 2022 (se faktaboks).

Eriksson fester lit til ryktene, fordi et annet illevarslende tegn har dukket opp: Regjeringen har flyttet datoen for auksjonen for oppdrettstillatelser fra 27. september til etter statsbudsjettet. Ingen begrunnelse ble gitt.

– Da begynner jeg å få en uggen magefølelse. Er det fordi det kommer store negative ting i statsbudsjettet? Det at man utsetter, kan tyde på at det ligger noe i det. Regjeringen må avklare dette, oppfordrer han.

Les også: Skattesjokk for oppdrett: – Knekker ryggen på det lokale eierskapet

– Flesteparten er små millionsselskap

Eriksson ber politikerne trekke i nødbremsen om økt skatt er på vei. Han forteller at oppdretterne kan selge eller slå seg sammen med økte skatter.

Da står oppdrettsmerdene igjen, mens slakterier, kontoransatte og foredlingsindustrien vil sentraliseres, advarer han.

– Det vil gi en fullstendig rasering av kysten. Det vil fjerne lokalt eierskap og flytte makt til Oslo og børsen. Det vil gjøre det enklere for utenlandske eiere å ta en større del av havbruksnæringen. Resultatet vil være det stikk motsatte av hva regjeringen gikk til valg på, sier Eriksson.

Robert Eriksson i Norske Sjømatbedrifters Landsforening

Robert Eriksson leder Sjømatbedriftene. Det er en politisk uavhengig næringsorganisasjon som representerer alle ledd i sjømatnæringen.

Foto: Kjell Peder Gyldenskog

Råvareprisene har økt, og mange milliardærer i landet er laksemilliardærer. Kan du forklare hvorfor oppdrettseierne ikke har råd til å få noe særlig økt skattebyrde?

– Det er fordi vi har rundt 100 oppdrettsselskap i Norge, flesteparten er små millionselskap med alt fra 2-4-6 konsesjoner. All ære og beundring for hva Gustav Witzøe har fått til, han er en industrireiser av rang og har skapt 1800 arbeidsplasser på Frøya med Salmar, men alle er ikke som Witzøe. De mindre selskapene har andre driftsmarginer, sier Eriksson.

– Men oppdrettsanleggene kan ikke flytte ut av landet?

– Nei, de kan ikke flyttes ut. Men hvis de privateide selskapene må selge som Øylaks gjorde til Salmar denne uken, kan kontorene flyttes hvor som helst. Det er ikke noe problem, sier han.

Laksefor av granskog-stills

Slakteriene er blant arbeidsplassene som kan sentraliseres med økte skatter, advarer ordførerne og oppdrettsnæringen.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger