Frykter for sikkerheten i 90 gamle atomreaktorer

I Europa finnes det snart 90 atomreaktorer som er så gamle at de bør sertifiseres på nytt. Bellona er bekymret og krever at Norge tar initiativ til å bedre atomsikkerheten.

Philippsburg i Tyskland

En av reaktorene ved det tyske atomanlegget Philippsburg stengte 1. januar.

Foto: Daniel Roland / AFP

1. januar stengte en reaktor ved det tyske atomanlegget Philippsburg ved Karlsruhe og en av reaktorene ved det svenske atomkraftverket Ringhals utenfor Göteborg.

Mange av de øvrige europeiske atomreaktorene begynner å bli gamle, og det koster titalls milliarder kroner å bygge nye. Flere land vurderer derfor å drive sine atomreaktorer lenger enn de var designet for.

Noen av anleggene er over 40 år gamle.

Bellona er bekymret for at levetidsforlengelsene går på sikkerheten løs ved atomkraftverk både øst og vest i Europa.

– Det vi kan gjøre noe med er å lage et bedre regelverk slik at landene som har gamle atomanlegg ikke slipper unna med å være slappe med sikkerheten, sier Oskar Njaa, leder for Bellonas Russland-avdeling.

Russland vanskelig å kontrollere

Denne studien fra nettverket «Bankwatch» omhandler Europa og de land som grenser opp mot Europa. Russland er ikke med i studien, siden de ikke er underlagt det samme regelverket.

– Dessverre er ikke Russland med blant de land som har ratifisert den såkalte Espoo-konvensjonen. Derfor kan vi ikke påvirke russerne på samme måte når det gjelder sikkerhet, sier Njaa.

Utenom de russiske atomreaktorene er det fortsatt rundt 90 atomkraftverk i Øst- og Vest-Europa Bellona mener bør undersøkes nærmere fordi de har nådd aldersgrensen.

Bellonas atomeksperter ved Akerselva

Hisham Jamal og Oskar Njaa i Bellona mener Ola Elvestuen må ta initiativ til å bedre atomsikkerheten.

Derfor skrev Bellona i midten av desember et brev til Klima- og miljøminister Ola Elvestuen og ba ham om å ta tak i sikkerheten før det skjer uhell ved noen eldre atomanlegg.

– Utenfor mitt ansvar

Nesten to måneder seinere kommer svaret fra den nye ministeren Sveinung Rotevatn.

Sveinung Rotevatn på nominasjonsmøte

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn frasier seg ansvaret for å svare for problemer i europeisk kjernekraftindustrien.

Foto: Aleksander Åsnes / NRK

– Det er startet et arbeid under Espoo-konvensjonen for å klargjøre bruken av konvensjonen for saker som handler om forlenging av levetid for kjernekraftverk. Det er Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet som deltar for Norge i dette arbeidet, skriver Rotevatn i svarbrevet.

Samtidig skriver Rotevatn at han mener spørsmålet om nasjonal beredskap må rettes til Helse- og omsorgsdepartementet.

Mange hendelser i Ukraina

Hisham Jamal forteller at de siste årene har det vært en markant økning i antall hendelser blant annet ved ukrainske atomkraftverk, hvor flere og flere reaktorer får forlenget levetid.

– 4. januar var det en hendelse ved Sør-Ukraina atomkraftverk. Denne reaktoren har produsert energi i 30 år, og får forlenget sin levetid med 10 år. Hendelsen medførte at de ble nødt til å stenge reaktoren, sier Jamal.

Og fortsetter:

– Under to døgn senere ble driften startet igjen – uten at det ble gitt noen offisiell informasjon om årsaken til hendelsen eller hva som eventuelt ble gjort for å løse problemet, forklarer han.

Jamal er atomekspert og har jobbet med atomsikkerhet i Syria, Ukraina og i Statens strålevern i Norge. Han er nå ansatt i Bellona.

– I 2018 ble det rapportert om 22 hendelser i Ukraina, hvilket er nær en fordobling sammenlignet med tidligere år. Hendelser er ikke synonymt med ulykker, men blir de mange og hyppige nok kan det være en indikasjon på at noe ikke er helt som det skal, sier Jamal.

LES OGSÅ: Atomsjokket som endret Tyskland

– Sikkerheten stadig bedre

I april 1986 opplevde verden den hittil mest ødeleggende ulykken. Tsjernobyl-ulykken er skrekkens eksempel på at det kan gå alt selv om myndighetene sier det motsatte.

Ingar Amundsen er seksjonssjef ved Internasjonal atomsikkerhet i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Sarkofagen over reaktor fire ved Tsjernobyl-kraftverket som eksploderte 26. april 1986

Sarkofagen over reaktor fire ved Tsjernobyl-kraftverket som eksploderte 26. april 1986, står fortsatt som et dystert monument over verdens til nå verste sivile atomkatastrofe.

Foto: ALEKSANDER NORDAHL / Scanpix

Han mener risikoen for ulykker er redusert:

– Sikkerhetsstandarden ved nye reaktorer blir stadig bedre. De reaktorer som bygges i dag, både i Øst- og Vest-Europa og i andre deler av verden, har generelt gode sikkerhetssystemer, sier han.

Krise om det ble en ny atomulykke

Atomulykker som Tsjernobyl og Fukushima håper Bellonas atomekspert vi aldri får oppleve igjen.

Bellona mener det er feil å argumentere for forlenget bruk av gamle atomkraftverk som en klimaløsning.

– Vi kan ikke tillate oss å skape et nytt, enormt problem under påskudd av å skulle løse et annet. I verste fall risikerer vi en katastrofal nedsmelting ved en reaktor i Europa, advarer Hisham Jamal.

Land som Belgia, Finland, Frankrike, Nederland, Spania, Sverige, Sveits, Tsjekkia, Ungarn, Ukraina og Storbritannia har alle reaktorer som de vurderer å gi forlenget levetid. Reaktorene i Slovakia og Romania følger like etter. Noen er laget for å vare i 25 år noen i 40, det varierer. Den vanligste levetiden for reaktorer i Europa er 30 år.

Den eldste reaktoren som er omfattet av denne studien ligger i Beznau i Sveits, den ble 50 år i desember.

LES OGSÅ: Verdens første flytende atomkraftverk slepes tusenvis av kilometer til Sibir

Vil bli kvitt mytene – fysiker ber om mer kjernekraft

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger