Hopp til innhold

Vil bli kvitt mytene – fysiker ber om mer kjernekraft

– Jeg skjønner ikke hvordan man kan være oppriktig bekymret for klimaendring og samtidig være imot kjernekraft, sier kjernefysiker Sunniva Rose.

Sunniva Rose, fysiker og forskningsformidler

REAGERER PÅ KLIMABEVEGELSEN: Kjernefysiker Sunniva Rose mener klimabevegelsens frykt for kjernekraft er dårlig begrunnet.

Suksess-serien Chernobyl på HBO har blåst nytt liv i debatten om kjernekraft.

Bilder av ulykken i 1986 viser hvor fatale konsekvensene kan bli. I Norge har klima- og miljøbevegelse stått sammen mot kjernekraft som energikilde.

Kjernefysiker Sunniva Rose mener mye av motstanden bygger på myter og misforståelser rundt hvor farlig det er.

– Det er kjemperart at klima- og miljøbevegelsen er så negative til kjernekraft, sier Rose, som har doktorgrad i kjerne- og energifysikk ved Universitetet i Oslo.

– FNs klimapanel skriver i sin rapport at vi må ha karbonfangst og lagring, kjernekraft og større satsing på fornybare alternativer. Men klimabevegelsen nekter å snakke om kjernekraften, sier hun til NRK.

Tryggest

Bruken av kjernekraft var på topp på 80-tallet. Etter ulykkene i Tsjernobyl (1986) og Fukushima (2011) har flere land trappet ned eller kuttet alt. Tyskland besluttet å stenge alle sine reaktorer innen 2022, og Italia har forbudt kjernekraft.

Frankrikes president Emmanuel Macron sier landet vil stenge 14 av sine 58 aktive atomreaktorer innen 2035.

Dette til tross for at kjernekraft har vist seg å være det tryggeste alternativet hvis man sammenligner kraftproduksjonen med antall dødsfall.

Dødsfall i forbindelse med energiproduksjon

DØDSFALL VED ENERGIPRODUKSJON: Grafikken viser dødsraten fra luftforurensning og ulykker knyttet til energiproduksjon, målt i dødsfall per terawattime.

Foto: Markandya, A., & Wilkinson, P. (2007). Electricity generation and health. The Lancet

En analyse i The Lancet viser at kjernekraft er den energikilden som er klart tryggest hvis vi sammenligner antall dødsfall med hvor mye energi som produseres.

Da har man inkludert langtidseffekter av utslippene.

Andre undersøkelser viser også at flere dør i ulykker knyttet til montering av solcellepanel eller vindturbiner enn antall døde knyttet til kjernekraft.

Også innen vannkraften har det skjedd store ulykker med tap av menneskeliv. Da Banqiao-demningen i Kina brast i 1975, døde minst 26.000 mennesker, skriver Teknisk Ukeblad.

– Det virker som kjernekraften har helt andre spilleregler. Ingen mener vi skal stoppe med vannkraft etter ulykken i Kina. I Japan omkom 20.000 mennesker i jordskjelvet, men ingen har dødd av stråling fra atomkraftverket, sier Rose.

Stråling på nivå med bananer

I Finland åpner de i 2020 en tredjegenerasjons reaktor med et avfallsanlegg, døpt Onkalo (betyr grotte).

Den er av samme grunntype som de andre som finnes i dag, men med en helt annen type sikkerhet og effektivitet. Kraften er billigere og tryggere.

Det radioaktive avfallet må fortsatt lagres i 100.000 år, men oppbevaringen er regnet som svært trygg.

– I en simulering av det verst tenkelige, at radioaktivt avfall lekker ut i jorda og i grunnvannet, og beboerne får dette i seg i mat og drikkevann, vil årsdosen tilsvare to bananer, sier Rose.

Det var det finske strålevernet som utførte simuleringen.

Frode Pleym i Greenpeace fra aksjon i havnebassenget utenfor Operaen

KJERNEKRAFT-MOTSTANDER: Frode Pleym i Greenpeace fra en aksjon mot Equinor i havnebassenget utenfor operaen i Oslo.

Foto: Ola Vatn / NTB scanpix

Greenpeace: – En falsk løsning

Greenpeace Norge kaller satsing på atomkraft en falsk løsning på klimakrisen.

– Vi har to hovedargumenter. Den ene er den mulige spredningen av atomvåpen, og den andre er utfordringene knyttet til atomavfall som må lagres på en sikker måte i minst 100.000 år. Da dytter vi problemet over på generasjoner etter oss, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.

Rose poengterer at disse innvendingene ikke er myter, men sier faren er overdrevet.

– Det høres ofte ut som man putter en atombombe ned i bakken. En stor andel vil også være en ressurs, det kan resirkuleres og brukes i andre anlegg. Men det er dyrere enn å bruke det nye. Det må også veies opp mot alternativene. Om vi fortsetter å pumpe ut CO₂, vil ingen være her om 100.000 år, sier hun.

Hva med faren for terror?

– Risikoen blir aldri null. Men det er mye sikkerhet rundt disse anleggene, og det er ikke bare å komme seg inn på et kjernekraftverk og stjele stoffer, svarer hun.

Ønsker å stenge alt

Greenpeace går inn for at atomkraftverkene stenges.

– På samme måte som oljevirksomheten, stenges ikke atomkraften ned over natta. Men vi må begynne en rask utfasing og omstilling for å skape økonomiske forutsetningen for de fornybare energikildene, sier Pleym.

– Hva blir konsekvensen for klima ved å stenge?

– Det vi så i Japan, der alle atomkraftverkene ble stengt ned over natta, var at de fikk økte klimautslipp. Dette fordi de ble avhengig av importert kraft, inkludert kullkraft. På kort sikt fører det til høyere utslipp, men grunnen til at det fører til høyere utslipp er at de ikke har satset nok på de fornybare energikildene, og det skjer nå i massiv fart i en rekke land. Derfor mener vi at fortsatt utbygging av atomkraft blir en bremsekloss.

Tyskland skrudde også av kjernekraftanleggene etter Fukushima-ulykken. Det førte de første årene til en liten økning i bruken av energi fra kull. Men etter det har Tyskland hatt en markant økning i energi fra sol og vind. Fornybar er nå den klart største enkeltposten av energikilder.

Pleym mener kjernekraften må erstattes av sol- og vindkraft i tillegg til energisparing.

– Men det er jo ikke nok. FNs klimapanel mener kjernekraft vil utgjøre en vesentlig del mange tiår frem i tid. Tar de feil?

– De tar ikke feil basert på hvordan det ser ut i dag. Men går du bare ett år tilbake i tid, så skulle det kortsiktige behovet for atomkraft se enda større ut. Om vi gjør en raskere omstilling til de fornybare energikildene enn det som akkurat nå er politisk mulig, så behøves ikke atomkraft i miksen. Jeg er sikker på at om ett års tid kommer vi til å se nye rapporter som vil vise at veksten i fornybar er enda større, sier Pleym.

Cicero-forsker: Det går ikke opp

Cicero-forsker Bjørn Samset bemerker at han ikke er noen varm tilhenger av kjernekraft, men sier det er vanskelig å klare seg uten. Spesielt fordi nesten hele verden går på olje, kull og gass.

– Verden er i en vanskelig situasjon. Vi ønsker å få vekk den gamle typen kjernekraft og samtidig få ned utslipp av drivhusgasser. Hva skal man ta først? Energisikkerhet er noe av det viktigste vi har. Så det ender med det minste av to onder. Det er ingen tvil om at kjernekraften holder CO₂-utslippene lavere enn de ellers ville vært, svarer Samset.

En lignende konflikt har vi med bevaring av naturområder kontra energiproduksjon fra vindmøller. Det er to gode hensikter som står mot hverandre, poengterer han.

I omtalen av FNs klimapanels siste rapport fremhever Cicero: «I alle scenarioer må andelen kjernekraft økes kraftig. I de mest ekstreme tilfellene må andelen nesten dobles innen 2030 og tredobles innen 2050.»

– I eksempler der du skrur ned kjernekraften, blir kravet til fornybar energi enda sterkere. De økonomiske modellene får jevnt over ikke det til å gå opp med å samtidig klare temperaturmålet. Men jo mer du drar kjernekraften opp, jo lettere lar det seg gjøre å klare 1,5-gradersmålet. Så hvis man kan forlenge kjernekraften, blir det lettere å nå klimamålene. Det er bare sånn utslippene er, sier Samset.

AKTUELT NÅ