Atomsjokket som endret Tyskland

- Jeg gjør det først og fremst for min barn og barnebarn.

- Vi kan ikke overlate dem en slik produksjon av dritt, og dermed utsette dem for en fare som er ansvarsløs, sier 65 år gamle Lutz Wilmering.

Han leder en gruppe kjernekraft-motstandere som står med flagg og transparenter foran den tyske regjeringssjefens kontor i Berlin.

De er ikke så mange, men de er desto mer utholdende, og deres krav er klart: «Avvike atomkraften så raskt som overhodet mulig».

- Vi står her nå for 77. dag på rad, og vi fortsetter kampen til vårt krav blir innfridd, sier Lutz Wilmering.

Sjokket fra Japan

Det var atomkraftulykken ved Fukushima-verket i Japan som startet det hele. Nyheten var et sjokk for folk over hele verden, men gjorde et særlig sterkt inntrykk på tyskerne.

Alt om katastrofen i Japan

Atomkraft har lenge vært svært omstridt i Tyskland, og millioner av mennesker har engasjert seg.

Dette henger sammen med at kjerneenergien også kan brukes til fryktelige våpen, og at tyskernes forhold til våpen er sterkt preget av de redslene
landet påførte verden under nazi-regimet.

Etter Fukushima gikk hundretusener av demonstranter ut i gatene over hele Tyskland, og kravet fra befolkningen var massivt: «Vi ønsker ikke lenger kjernekraft i dette landet».

I løpet av noen få dager kunngjorde den tyske forbundskansleren Angela Merkel et såkalt moratorium om å stenge de sju eldste av landets 17 atomkraftverk.

Samtidig gjorde hun det klart at regjeringen var innstilt på en fullstendig nytenking i sin energipolitikk.

• Les: Tyskland stenger atomkraftverkene innen 2022

Erklæringen var egentlig en sensasjon, særlig på bakgrunn av at regjeringspartiene hadde investert mye politisk kapital i å overbevise tyskerne om at kjernekraft var en svært sikker teknologi.

Etter at sentrum-høyre-regjeringen kom til makten høsten 2009, var kjernekraft en svært viktig sak og etter sterkt press fra de markedsorienterte Fridemokratene besluttet regjeringen å forlenge levetiden for disse anleggene frem til 2036.

Men Fukushima endret alt. Og etter en rekordrask politisk prosess la Angela Merkel denne uken frem regjeringens vedtak om fremtiden for tysk atomkraftindustri.

Exit 2022

Den tyske regjeringen foreslår altså å stenge alle de 17 atomkraftverkene i landet senest innen utgangen av 2022.

Siktemålet er å få dette til i 2021, men de tre mest moderne kraftverkene holdes som en reserve i inntil ett år til, i tilfelle man ikke greier å erstatte atomkraften med annen energi raskt nok.

• Les: Tror Tyskland vil trenge mer norsk vannkraft
• Les: – Tysk atombeslutning kan doble strømprisen

Reaksjonene på vedtaket er som man kunne vente.

Mens sentrum-venstre-opposisjonen vil ha en raskere avvikling av kjernekraften, kommer det kraftig kritikk fra den tyske industrien, som krever mer tid og større sikkerhet for energiforsyningen.

- Dette er et vedtak som i sterk grad er styrt av følelser og en politisk stemningsbølge, mener Dieter Zetche, sjef for Daimler-Benz-konsernet, som er et av Tysklands største og viktigste industriselskaper.

Hans-Peter Keitel, leder for Det tyske industriforbundet (BDI), mener beslutningen er ansvarsløs.

- Dette er en farlig vei inn i en ny energi-tidsalder, sier han, og krever «en bakdør» for den tyske industrien, i tilfelle overgangen til annen energi ikke går så raskt som man håper.

Men regjeringen ønsker ikke å myke opp vedtaket med alternative løsninger. Den vil ha en klar kjøreplan for å avvikle atomindustrien. Dette er noe av det viktigste i det historiske vedtaket som ble gjort her i Tyskland denne uken.

• Les: – Tysk atombeslutning kan doble strømprisen
• Les: Tror Tyskland vil trenge mer norsk vannkraft
• Les: Tyskland stenger atomkraftverkene innen 2022

Realisme eller utopi?

Den tyske kjernekraften dekker i dag noe over 22 prosent av Tysklands energiforbruk.

Det er altså enorme mengder strøm som skal skaffes til veie gjennom alternative energiformer, som gasskraft, solenergi og vindkraft.

Men, som mange har påpekt: Hvis noe land i Europa kan klare dette, må det være Tyskland.

Tyskerne har allerede utviklet et stort marked for alternativ energi, og folk flest har i stor grad tatt i bruk de nye energiformene.

Nå i mai gjennomførte solenergi-næringen sin årlige holdningskampanje «Woche der Sonne» - Solens uke - med en stortstilt åpning i Berlin.

- Interessen for denne kampanjen har nærmest eksplodert etter Fukushima-ulykken, forteller talskvinne Christina Schodry.

- I år har vi mer enn 5000 arrangementer over hele Tyskland, og tallet på brukere av solenergi stiger kraftig.

- Våre siste tall viser at hele 6 millioner tyskere bruker solenergi i hjemmet, til transport og på arbeidsplassen, sier hun.

Men det mangler heller ikke på skeptikere.

Mange hevder at det er en ren utopi at alternativ energi kan erstatte atomkraften i løpet av en drøy 10-års-periode.

Og det er stor frykt hos mange tyskere for at resultatet av regjeringens atomvedtak kan bli mer bruk av kullkraft og storstilt import av olje og gass.

Enkelte påstår til og med at fornybar energi for alltid vil forbli en lekegrind for idealister, og at slike løsninger aldri vil kunne erstatte dagens rådende energiformer.

Dette avviser en av Tysklands fremste energieksperter, professor Lutz Mez, på det mest bestemte.

- Når vi ser på potensialet, stemmer dette selvsagt ikke. Potensialet for fornybar energi er mange ganger større enn det vi noen gang blir i stand til å forbruke her på jorda.

- Vi regner i dag med at 2 prosent av potensialet er nok til å dekke verdens behov, sier professor Mez til NRK.

En lang kamp

Kampen mot atomkraft i Tyskland startet for alvor på 1970-tallet med omfattende protester, særlig i forbindelse med lagring av atomavfall i Gorleben i det nordlige Tyskland.

Ut av denne bevegelsen vokste partiet De grønne, som etter Fukushima-katastrofen opplever en politisk himmelfart med en rekordhøy oppslutning i delstatsvalg og på meningsmålingene.

Partiet inntok nylig regjeringskontorene i den vesttyske deltaten Baden-Württemberg etter en forbløffende seier ved valget i slutten av mars.

• Les: Historisk nederlag for Merkel
• Les: Angela Merkel og CDU haltar vidare

Industrikjempen Baden-Württemberg var et av kjerneområdene for tyskernes «økonomiske under» etter den annen verdenskrig, og har til nå vært en uinntakelig bastion for høyresiden.

Men med over 24 prosent av stemmene gjorde De Grønne sitt beste valg i Tyskland noen gang, og tok makten sammen med Sosialdemokratene. Og miljøpartiet har de siste ukene ligget støtt på mer enn 20 prosent på meningsmålingene.

Men en av De grønnes fremste politikere, parlamentarisk leder Jürgen Trittin, er likevel svært nøktern, når jeg møter ham på et arrangement i Berlin.

- I øyeblikket opplever vi en fantastisk fremgang. Folk vet at vi har vært imot atomkraft i alle år, og de ser nå at vi hadde rett hele tiden selv om våre motstandere latterliggjorde oss.

- Men jeg vet hvor raskt stemninger kan skifte, så jeg er forberedt på tilbakeslag, sier han.

Han er likevel ikke i tvil om at de politiske følgene av det som nå skjer blir betydelige.

- I historisk perspektiv kan man si at Tsjernobyl-ulykken i 1986 endret venstresiden og fikk Sosialdemokratene til å slå inn på en ny kurs i atompolitikken.

- Nå har Fukushima-ulykken gjort det samme med høyresiden, slik at alle politiske partier her i Tyskland i dag er imot atomkraft, sier den tidligere miljøvernministeren Trittin.

Det grønne Tyskland

Det skyller en mektig grønn bølge over Tyskland. Atomkatastrofen i Japan har på dramatisk vis endret tyskerners holdninger og politiske oppfatninger.

Så kanskje vil fremtidens historikere beskrive dette som våren da Europas industrikjempe ble Det grønne Tyskland.