Barneminister om koranskoler: – Terskelen for å varsle er for høy

– Den mentale terskelen for å varsle om barn som kan være etterlatt mot sin vilje på koranskoler i Somalia, er altfor høy, sier den nye barne- og likestillingsministeren, Linda Hofstad Helleland (H).

NRK fortalte denne uken om en ny koranskole i Mogadishu, der det i løpet av det siste året har gått minst 8 elever fra Norge. Elever sier de ble lenket fast med føttene til gitteret i vinduet. Fire-fem vakter byttet på å slå av all kraft med remser av bildekk eller avkuttede biter av hageslange mot fotsålene.

Skolens ledelse avviser vold mot elever.

– Kan ikke godta dette

– Vi kan ikke godta at barn sendes vekk fra venner og skolegang i Norge, og utsettes for mishandling og vold i krigsherjede områder som foreldrene har flyktet fra, sier Helleland.

– Norsksomaliske barn skal ha nøyaktig de samme mulighetene og rettighetene som alle norske barn har, sier hun.

Barne- og likestillingsministeren mener at den mentale terskelen er for å varsle er altfor høy i dag.

– Ansatte i det offentlige har en plikt til å melde fra. Men også mennesker i barnets nærmiljø må bry seg. Vi har alle et ansvar for å melde fra til barnevernet dersom vi er bekymret for at barn skal bli sendt ut av landet og bli utsatt for vold, overgrep eller negativ sosial kontroll, sier Helleland.

Siden november i fjor har NRK hatt fokus på unge mennesker som blir sendt til koranskoler i Somalia. Flere i vårt materiale har vært mindreårige.

Vurderer endring av barnevernslov

Barneombud Anne Lindboe krevde tidligere denne uken at barnevernsloven endres. Hun vil at barnevernet får plikt til å gå inn i saker der barn utsettes for overgrep i utlandet.

– I dag er det opp til barnevernstjenestene å velge om de ønsker å gå i dialog med foreldrene for å finne ut hva som har skjedd. Dessverre er det mange barnevernstjenester som trekker seg tilbake og vi risikerer at barn blir værende ute og ikke får den hjelpen de trenger, sa Lindboe.

Lindboe vil endre loven slik at den gjelder alle barn som har sitt vanlige bosted i Norge, også om de oppholder seg i utlandet. I tillegg vil hun styrke plikten barnevernet har til å undersøke saker. Lindboe vil endre ordet «kan» til «skal» i lovteksten.

– Med en slik lovendring får barnevernet en plikt til å hjelpe familien og gjøre det de kan for å få barna hjem, sa Lindboe.

Linda Hofstad Helleland sier hun vil vurdere å endre loven. Samtidig understreker hun at barnevernet har en plikt til å gjennomgå meldinger og åpne undersøkelsessaker ved bekymring for et barn som er i utlandet.

– Jeg forventer at de bruker denne muligheten. Barnevernet skal også kunne bistå foreldrene og yte hjelp til å få barnet hjem, sier statsråden.

Forsker: – Svært positivt

Forsker Anja Bredal ved OsloMet har tidligere etterlyst en endring av barnevernsloven.

– Det er svært positivt at statsråden er så tydelig på like rettigheter for alle barn i Norge, også de som er sendt mot sin vilje på koranskoler i Somalia. Beskjeden om at barnevernet plikter å undersøke saker om barn i utlandet, er viktig. Tilsvarende må det bli en plikt å følge opp med egnede hjelpetiltak, særlig overfor foreldre som befinner seg i Norge, sier hun.

Bredal mener hver stein må snus for å få barna hjem, og sier at en tydeligere rolle for barnevernet er et viktig fremskritt.

– Imens er det viktig at barnevernstjenesten får veiledning og ressurser til å følge opp disse sakene, sier Bredal.

Frp støtter lovendring

Fraksjonsleder for Frp i Bystyret i Oslo, Aina Stenersen, støtter også en endring av barnevernsloven.

– I Oslo har vi flere tilfeller av barn som blir sendt til utlandet, som blir utsatt for kriminelle handlinger. Barnevernet burde i mye større grad gripe inn, sier Stenersen.

– Disse barna er sårbare, og er utsatt for ekstreme hendelser. Da må man gå foreldrene mye mer etter i sømmene enn i dag. Her må barna settes først, understreker Stenersen.