19. mai i år er det 20 år siden Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) ble voldtatt, knivstukket og drept i Baneheia i Kristiansand.
Viggo Kristiansen ble dømt til 21 års forvaring med 10 års minstetid. Han har hele tiden hevdet sin uskyld. Medtiltalte Jan Helge Andersen ble dømt til 19 års fengsel.
Kommisjonen vil ha en rettsgenetiker fra København for å vurdere DNA-beviset.
DNA-beviset
Kristiansens DNA ble aldri funnet på åstedet. Krimteknikerne fant DNA som ble påvist å være fra Andersen, samt fragmenter fra en annen profil som ikke tilhørte Andersen.
DNA-fragmentet gav ikke en full DNA-profil. Det kan kobles til Kristiansens profil, men også omtrent halvparten av alle menn i Norge. Det er også sådd tvil om det er sikkert at det har vært to gjerningsmenn på åstedet.
– Under sakens gang i 2000 og senere i 2010, hadde en undersøkelser av de opprinnelige DNA-profilene i saken fra Spania. Men nå er det første gang at kommisjonen gjør det på denne måten, sier Siv Hallgren, leder av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, til NRK.
– Dette er altså første gang at gjenopptakelseskommisjonen oppnevner en rettsgenetiker for å se på DNA. Hvorfor gjør dere det nå?
– Det er ikke gjort på denne måte tidligere, og det er et ønske kommisjonen har nå. Vi ønsker å gå et steg lengre denne gangen og få en sakkyndig til å se på det.
– Febrilsk
Viggo Kristiansens advokat er positiv til at saken blir mer belyst, men han er er overrasket over at kommisjonen ønsker en ny sakkyndig vurdering av DNA.
– De viser nå at de ikke kan avslå gjenopptakelsen på bakgrunn av det materialet som nå foreligger. Derfor leter de febrilsk for å finne noen som kan hjelpe kommisjonen med å ta et standpunkt. Jeg er overrasket når det kommer til DNA, for er det noe som er gjennomført og analysert så er det nettopp DNA, sier forsvarer Arvid Sjødin.
Det er uvisst hvordan Kristiansen stiller seg til nyheten. Advokaten hadde ikke rukket å snakke med Viggo Kristiansen, da NRK intervjuet ham onsdag morgen.
For at forvaringsdømte Viggo Kristiansen skal få saken behandlet i rettsapparatet på nytt, må kommisjonen vurdere at det foreligger bevis eller omstendigheter som gjør at saken kan prøves på nytt.
Sjødin mener ny sakkyndig vurdering er undøvendig ressursbruk, fordi eksperter fra utlandet flere ganger tidligere har sett på det samme.
– Jeg tenker på britiske eksperter, norske uavhengige eksperter og den rettsmedisinske kommisjon. De har også vært flere ganger i Sverige på let etter DNA. De har ikke funnet noen ting, og det er ikke rart for det er et utelukkelsesbevis når det gjelder Viggo Kristiansen. Telefonen viser at han ikke var på åstedet, sier Sjødin.
Under rettsaken i 2001 sa dekningsdirektøren i Telenor at Kristiansens mobil etter all sannsynlighet ikke var på åstedet. Dette ble det senere sådd tvil om i ankesaken i lagmannsretten.
April-avgjørelse
Kommisjonen foreslår nå å oppnevne en rettsgenetiker ved Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i København som sakkyndig. Kommisjonen tar sikte på at oppnevningen kan skje i første halvdel av februar, og at det kan foreligge en sakkyndig rapport i løpet av april.
– Dette kommer til å ta tid. Forslaget til valg av sakkyndig og mandat er i dag sendt til Viggo Kristiansens forsvarer, påtalemyndigheten og bistandsadvokatene for uttalelse. Og så håper vi å få raskt svar slik at vi kan sette i gang rettsgenetikeren. Deretter må dette vurderes på nytt, sier Hallgren.
I april nærmer det seg tre år siden begjæringen om gjenopptakelse ble levert, 4. juli 2017, ifølge Sjødin.
Kristiansen har hele tiden hevdet at han er uskyldig. Medtiltalte Jan Helge Andersen tilsto og ble dømt til 19 års fengsel. Han er løslatt etter å ha sonet dommen.
Fem ganger har gjenopptakelseskommisjonen avvist ønsket om å få behandlet saken i domstolen igjen.
Kristiansen har ventet siden november 2017 på at gjenopptakelseskommisjonen skal behandle hans sjette søknad, og nå er altså saken under behandling.
Etter det tredje avslaget forsøkte Kristiansens advokat å få kommisjonens avslag kjent ugyldig i tingretten.
Saken ble anket til Høyesterett som fastslo at den bare kunne se på om gjenopptakelseskommisjonen har tolket lovverket riktig eller om det er saksbehandlingsfeil. Men saken ble avvist av landets høyeste domstol.