Avslørt av egne bilder – seks personer tiltalt i omfattende narkosak

Seks personer er tiltalt i det som omtales som en av de største narkotikasakene i norsk historie.

Ved hjelp av den krypterte kommunikasjonsplattformen SKY ECC skal nettverket ha drevet med organisert innførsel, kjøp, transport og oppbevaring av store mengder ulike narkotiske stoffer.

Verdien på stoffet skal være mange hundre millioner kroner, og mye av det skal ha blitt smuglet inn i landet gjennom små skogsveier fra Sverige.

Det bakmennene ikke visste, var at Kripos og politiet fikk tilgang til samtalene deres.

Våren 2022 aksjonerte de mot nettverket flere steder i landet.

Nå risikerer flere av bakmennene opp mot lovens strengeste straff, 21 år, dersom de blir dømt. De er tiltalt etter mafiaparagrafen.

– Det er en sak som omhandler mange impliserte og store mengder narkotiske stoffer. Jeg vil anta at det er en av de største narkotikasakene vi har hatt i Norge, sier statsadvokat Marit Formo til NRK.

Påtalemyndigheten knytter nettverket til store mengder tunge narkotiske stoffer, men totalt har det bare blitt beslaglagt fem kilo kokain noen hundre kilo hasj.

Tiltalen bygger i stede på analyser av bilder, meldinger og kommunikasjonen nettverket hadde med hverandre på den krypterte plattformen.

Etterforskningen er en del av «Operasjon Hubris» som Kripos startet opp i 2018.

Forskjellige roller

Sommeren 2021 startet politiet i Innlandet og Kripos etterforskningen av nettverket.

I en koordinert aksjon gikk de til en rekke pågripelser.

Kripos mener at nettverket de har avslørt, er et mottakerapparat for bakmenn i Marokko. Disse bakmennene skal ha en tilknytning til Norge.

Politiet har gjennomgått tusenvis av meldinger, hvor de involverte nøyaktig skal ha beskrevet når narkosmuglingen skal ha skjedd, hva slags stoff som ble innført og hvordan.

En av mennene som er tiltalt, skal ha stått for kjøp og innførsel av store mengder narkotika.

I perioden mellom mai 2020 og februar 2021 skal han ha innført narkotika ved 27 forskjellige anledninger.

Ved syv anledninger skal han ifølge tiltalen fra det nasjonale statsadvokatembete også ha stått for innkjøp.

Kripos knytter mannen, som er i 40-årene, til kjøp og innførsel av:

• 30 kilo heroin
• 330,5 kilo amfetamin
• 78,4 kilo kokain
• 743,5 kilo cannabis
• 1 kilo ketamin
• 1 kilo metamfetamin

En annen mann i 40-årene er også tiltalt i saken.

Ifølge tiltalen skal han ha mottatt og oppbevart 90 kilo amfetamin, 11 kilo kokain og 411,6 kilo cannabis.

Dette skal ha skjedd mellom april 2020 og mars 2022. Han skal også ha solgt og organisert salg av amfetaminet og over 250 kilo cannabis.

Kripos knytter også en mann i 30-årene til nettverket.

Mellom 2020 og 2022 skal han ha organisert innførsel, kjøp, transport og oppbevaring av blant annet:

• 30 kilo heroin
• 234,5 kilo amfetamin
• 75,4 kilo kokain

Smuglet med firhjuling

Ved minst 20 anledninger skal en mann bosatt i Sverige ha fraktet narkotika over grensa til Norge ved Eidskog.

Ifølge tiltalen forgikk smuglingen enten med bil, lastebil eller ATV. På de krypterte meldingene har politiet funnet bilder av en firhjuling som skal være lastet med narkotika.

Mye av dette stoffet ble ifølge tiltalen overlevert til en kvinne i 20-årene. Kvinnen skal ha fraktet stoffet videre til Oslo.

En mann i 40-årene fra Oslo-området skal ha stått for videresalg av stoffet.

Ifølge tiltalen skal han ha solgt minst 2700 kilo cannabis og 63 kilo kokain.

Påtalemyndigheten mener å kunne bevise at han solgte stoff minst 121 ganger i løpet av to år.

Reagerer på bevisene

Advokat Marius Dietrichson forsvarer en av mennene i 30-årene som påtalemyndigheten står for innførsel av store mengder narkotika.

Han sier til NRK at hans klient nekter straffskyld i saken. Forsvareren reagerer på måten påtalemyndighetens hovedbevis er innhentet og brukt i saken.

Han sier de vil undersøke om det er grunnlag for å føre meldingene som bevis.

– Telefonbrukere over hele verden, alle ukjente for politiet, ble da avlyttet. Uten at det var noen som helst mistanke mot den enkelte telefonbruker. Vi reagerer på denne fremgangsmåten som minner om ulovlig masseovervåking, sier han til NRK.

Han sier videre at forsvarene i saken ikke har fått innsyn i beviskjeden i saken, og hevder de kun har fått presentert et Excel-ark som viser hva som skal ha blitt innført og solgt når.

– Vår inngang i dette er at dette beviset ikke kan begrunne en domfellelse. Det vil kunne stride mot grunnleggende rettsstatsprinsipper, og dessuten er det sånn at påtalemyndigheten uansett må ha andre bevis enn bare disse meldingene. Vi mener det i realiteten ikke andre bevis enn meldingene, og vi vil bestride anklagen, sier han til NRK.

Heller ikke klienten til forsvarer Øyvind Bratlien har ønsket å forklare seg til politiet. Bratlien sier at tiltalen er omfattende og over en kort tidsperiode.

I likhet med advokat Dietrichson mener han bevisene som er lagt frem i saken er problematiske.

– De åpner for en helt ny virkelighet der man kan plante, manipulere og redigere bevisene. Det reiser seg så mange spørsmål: Har vi fått alt? Har noe blitt mistet på veien? Det er ingen fysiske bevis, kun XL-ark, sier han til NRK.

Advokaten sier det kan bli aktuelt fremme en begjæring om at bevisene skal avskjæres fra retten.

– Vi anerkjenner de ikke, sier han til NRK.

Også forsvarer Ole Petter Drevland mener bevisene i saken kan være problematiske.

– Det er i hovedsak de krypterte meldingene som er beviset til påtalemyndigheten, sier han til NRK.

Hans klient har ikke ønsket å forklare seg for politiet, og har ikke tatt stilling til skyldspørsmålet.

Forsvarer Vidar Lind Iversen ønsker ikke å kommentere saken.

Advokat Morten Furholmen forsvarer den tiltalte kvinnen i saken. Han sier til NRK at hun erkjenner delvis straffskyld.

Advokat Øivind Sterri som forsvarer den siste tiltalte har ingen kommentarer til tiltalen.

Statsadvokat Formo sier hun er trygg på at bevisene de legger til grunn vil kunne brukes i retten.

– Det har vært en rekke prosesser for norske domstoler vedrørende bevisavskjæring av dette materiale, og både lagmannsrett og høyesterett har sagt at dette materialet kan brukes som bevis i norske straffesaker.

– Så dere er trygge på det?

– Ja, vi er det, sier hun til NRK.

Hubris

Etterforskningen av nettverket føyer seg inn i flere av de såkalte «Operasjon Hubris»-sakene.

Målet til Kripos har vært å stoppe nettverk som har forsynt kriminelle gjenger i Oslo og østlandsområdet med narkotika.

Etterforskningen har vært rettet mot flere miljøer i inn- og utland.

Blant annet har Kripos, i samarbeid med politi flere steder i Europa, avdekket et Nederlandsk nettverk som smuglet narkotika fra Spania i sør til Norge i nord. Også et dansk nettverk har blir avslørt og stoppet.

Siden oppstarten av «Hubris»-etterforskningene har det blitt beslaglagt narkotika med en gateverdi på over en halv milliard kroner, ifølge Kripos.

Personer som har blitt tatt og dømt for Hubris-saker, har blitt idømt totalt 257 år i fengsel.