Arbeidsledig i korona: Har verken råd til juletre eller gaver

– Jeg ville ikke at ungene skulle skjønne at det var som det var. Sånne banale ting som lørdagsgodt da, det er ikke en kjempeutgift. Men når du ikke har pengene til det, så er det jo en utgift.

Det sier en tydelig preget far i 30-årene som NRK har møtt.

– Så bare for at ungene ikke skulle merke at vi ikke hadde råd til det, så endte det med at jeg solgte ting jeg ikke skulle ha solgt – sånn at de skulle få lørdagsgodt og ha en vanlig lørdag, sier mannen til NRK.

Før koronapandemien klarte familien seg på hans lønn, mens kona tok opp fag fra videregående.

Så mistet familiefaren jobben. Og da koronapandemien skylte inn over landet, ble det mye vanskeligere å få seg jobb for dem begge.

– Jeg visste ikke min arme råd

Paret tror barna vil få en fin julefeiring tross omstendighetene. Men det er tungt å tenke på hvor annerledes denne jula blir fra årene før.

– Men det med at jula nærmer seg, ungene ønsker seg adventskalender, det er en helt naturlig ting. Julepynt og ikke minst julestemning. Bare det å tenke på at vi ikke kommer til å ha råd til juletre i år ...

Den gråtkvalte ektemannen avslutter ikke setningen.

– Pengene har tatt slutt, på en måte?

– Jeg har ikke mer ting jeg eier som jeg kan selge. Og de jobbene jeg finner er strøjobber, det er sånn at det sørger for litt mat på bordet og sånt noe, og nå var det sånn at jeg ikke klarte å komme med penger til mat på bordet en gang. Jeg visste ikke min arme råd, sier han.

• Les: Aleinemor: Beintøft å vere fattig i Noreg

Får bare strøjobber

Av hensyn til barna vil ikke ekteparet stå fram med navn, men NRK kjenner identiteten deres. Faren sier han kan sitte oppe til langt på natt for å lete etter jobber.

– Er det mye jobber å søke på nå?

– Ja, men av de jobbene er det en del av er jeg overkvalifisert for. Jeg søker på alt, sier familiefaren.

Nå overlever ikke familien på strøjobber lenger. For første gang har de bedt om hjelp fra Frelsesarmeen og økonomisk sosialhjelp fra Nav for å komme seg gjennom jula.

Søknaden til Nav har tatt tid å få behandlet.

– Det har vært hardt. Å samtidig opprettholde maska for kona og ungene, mens jeg samtidig har konstant gått og grubla og bekymra meg. Hodet mitt har gått på høygir dag og natt for å finne løsninger, sier han.

Denne jula blir forskjellene større enn noensinne. Black Week-handelen slo alle rekorder, og Virkes julehandelsprognose anslår at norsk julehandel vil øke med 10,5 prosent fra i fjor.

Virke spår rekord-julehandel

Bare i desember vil hver enkelt av oss vil bruke mer enn tusen kroner mer på julehandelen enn vi gjorde i fjor, viser prognosen utført av Kvarud Analyse.

Men flere enn før får ikke være med på kjøpefesten – som paret NRK har snakket med, og andre familier i samme situasjon.

Flere hjelpeorganisasjoner NRK har snakket med, har opplevd at flere tar kontakt for å få økonomisk hjelp i år.

På finn.no har allerede mer enn 1000 personer bedt om julehjelp – flere enn i fjor. Og mange tar kontakt med organisasjonene for første gang.

Korpsleder Siv Joensen i Frelsesarmeen Sarpsborg forteller at flere av dem som nå ber om hjelp aldri har bedt om hjelp før.

– Og det har det vært gjennom koronatiden. Faktisk fra ganske tidlig av, for det var mange som ble rammet allerede i mars, og allerede i april opplevde vi flere nye som kom. Og det har vi hatt hele veien, sier Joensen til NRK.

Mer enn 30 prosent er langtidsledige

I Oslo, der ledigheten er størst, sier Oslo-byråd Rina Mariann Hansen (Ap) at 8 prosent flere unge mottar økonomisk sosialhjelp i hovedstaden i år, enn året før.

– Dette er brutale tall. Vi har i lang tid vært bekymra for den økende arbeidsløsheten i Oslo. Nå er det 35.000 personer i vår by som står uten jobb, og nå begynner vi også å se at de kommer for å søke om økonomisk sosialhjelp, sier Hansen til NRK.

I november var andelen helt arbeidsledige i Norge på 3,9 prosent av arbeidsstyrken, viser tall fra Nav. Det er en klar forbedring fra skrekknivået i mars, men fortsatt høyere enn nivået før koronakrisen inntraff.

I tillegg har andelen av de arbeidsledige som er langtidsledige, ligget på over 30 prosent siden september.

En rapport fra Sifo fant at en av fire husstander var økonomisk rammet av korona i sommer. Sifo-forsker Christian Poppe kaller korona en omfordelingsmekanisme.

Vil kunne se fattigdom på et nivå vi ikke har sett før

De som fortsatt har inntekt, får bedre råd fordi lånekostnadene er gått ned, og fordi man bruker mindre penger på feriereiser og andre tjenester, sier han.

– Og så er det da det motsatte, at folk mister jobben og har vanskelig for å komme tilbake i jobb, sier Poppe til NRK.

For dem som nå faller utenfor, tror Poppe det kan ta tid å hente seg inn igjen.

– Jeg tenker jo at dette kan være kritisk, at vi kan få større ulikhet i Norge som en bieffekt av koronakrisen. Vi vil kunne få økt ulikhet og kanskje fattigdom og fattigdomslignende tilstander på et nivå som ikke vi har sett tidligere i Norge, sier Poppe.

• Les: Helene har brukt alle pengene sine for å selge gatemagasin – frykter dårlig salg før jul