Ny rapport: En av fire husholdninger økonomisk rammet av koronakrisen

– For min del så handler det jo om økonomi hovedsakelig. Jeg har to barn, jeg har et hus. Klarer man å betale regninger?

Stian Holt jobber som kokk om bord på Color Fantasy. Myndighetens smittevernrestriksjoner og reiseråd har rammet reiseliv- og servicenæringen hardt. Fra mars til juni var han permittert fra jobben.

I starten av oktober fikk Holt beskjed om at han vil bli permittert igjen. Han frykter det kan ta lang tid før han kan komme tilbake i arbeid.

– Jeg har sett for meg april/mai som en mulighet til å komme tilbake med tanke på at det er så få gjester om bord.

• LES OGSÅ: Slik rammer koronapandemien norsk økonomi

Hjemme i Porsgrunn har han hus og to barn. Selv om han for øyeblikket får betalt de faste utgiftene og har avdragsfrihet på boliglånet, er han bekymret over å skulle leve med lavere inntekt som permittert over tid.

Det har blitt mange våkenetter hvor den største frykten er å måtte finne et annet sted å bo.

– Å overleve skal man alltid klare, men må man flytte? Må man si opp? Det er de tingene jeg er redd for, og som skremmer meg.

Kommentar: Koronakrisen kan gjøre forskjellene enda større

En av fire økonomisk rammet av korona

– Vi ser jo at 25 prosent av husholdningene på en eller annen måte har blitt rammet av koronakrisen, sier forsker Christian Poppe ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo)/OsloMet til NRK.

En ny rapport fra Sifo viser nemlig at av 2,4 millioner norske husstander, så var 430.000 av dem fortsatt økonomisk rammet av koronakrisen i juni.

15 prosent av alle husholdninger – om lag 360.000 – hadde fått lavere inntekter i juni enn før koronakrisen, som følge av tapte næringsinntekter, oppsigelser eller permitteringer.

Det dreier seg særlig om lavinntektsgrupper, folk med usikre arbeidskontrakter, lav utdanning og selvstendig næringsdrivende.

– De økonomiske konsekvensene her er ganske store, vi ser økninger i andelen som har betalingsproblemer og vi ser at de som har blitt rammet av korona har størst sjanse for å ha betalingsproblemer, sier Poppe.

Rapporten viser også at 15 prosent av alle husholdninger, rundt 360.000 norske husstander, hadde ingen sparepenger ved utgangen av juni. Det er en oppgang fra 9 prosent i mai.

Les også: Heidi mistet jobben på grunn av korona: – Skattelette hjelper lite

Frykter en ny underklasse

– Det vi ser i tallmaterialet er en tendens til at noen grupper vil få det verre, at det skrur seg til på viktige problemindikatorer. Hva fremtiden vil bringe avhenger særlig om folk kommer tilbake til jobb, sier Poppe.

På lang sikt er han mest bekymret over velferdsstatens yteevne.

– Det er klart at de tiltakene som velferdsstaten har satt inn mot korona ikke er bærekraftig på sikt. Så det må komme innstramminger. Koronatiltakene vil bli bygget ned, spørsmålet er hvor tidlig, og om de kommer for tidlig.

– Det andre er at kanskje velferdsstaten vil måtte bygge ned andre ytelser og kanskje vanlige ytelser. I så fall betyr det at de som har det vanskelig fra før vil få det enda vanskeligere i fremtiden.

– Du frykter at vi kan få en ny og større underklasse i Norge?

– Ja, det kan fort bli et resultat av dette. At det er noen som ikke kommer ut av problemene. Hvis du lever på to tredjedeler av din inntekt i to måneder så vil du bruke tid på å hente deg inn igjen.

– Kommer vi til å få flere fattige her i landet?

– Det kan fort bli et utkom av det. Vi er vant til å ha veldig lav fattigdom. Vi ser at fattigdommen vokste før koronakrisen, og det er klart at dette er en type omfordeling som vil ramme noen veldig hardt. Så det kan godt være at det vi ikke liker å snakke om, fattigdom, at den vil bli mer synlig, eller den vil bli en noe større gruppe etter hvert.

Bekymret for tapte arbeidsplasser

Erina Bryn Kjær, hovedtillitsvalgt i Color Line for Norsk Sjømannsforbund, er bekymret for utviklingen fremover.

– Sånn situasjonen er nå, så er det en alvorlig situasjon. Color Line har allerede signalisert om over 300 oppsigelser som kommer nå i nær fremtid. Så jeg er veldig bekymret for at arbeidsplasser kommer til å gå tapt.

Hun opplyser at mange særlig er bekymret for å skulle bli arbeidsledige i en tid og et marked som er preget av høy ledighet.

– Det er vanskelig å ha fast jobb og faste inntekter, og så plutselig så forsvinner det. Med den usikkerheten både økonomisk og for hva fremtiden vil bringe. Den usikkerheten unner jeg ingen.

Kjær håper at selskapet kan komme tilbake til det som en gang var normalen, men frykter at det kan ta lengre tid enn hva man trodde i mars.

– Det gjelder å holde det gående så lenge. Så får vi se hva som kommer med vaksiner og hva fremtiden kan bringe. Permitteringer og oppsigelser kommer vi ikke unna dessverre.

Kan kombinere dagpenger og utdanning

I Dagsrevyen forteller forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, om muligheten for å bruke tiden som permittert til utdanning.

– Det er fortsatt mange om er usikre på framtiden sin. Det som vi har gjort er å innføre tiltak for å bruke tiden som permittert til å for eksempel å ta kompetanseutdanning, sier Asheim.

Han forteller at utdanning og det å være i arbeid, henger tett sammen. Etter hvert regner han med at jobbene kommer tilbake og da mener Asheim det vil det være viktig med utdanning for å kunne søke nye jobber.

– Det trenger ikke være en kjempelang utdanning, det kan være å få vitnemålet på plass, sier Asheim.

Etter nyttår går dagpengesatsen tilbake til det normale nivået på 60 prosent. Gjennom koronakrisen har satsen vært 80 prosent.

– Dette gjør vi fordi det blir færre på dagpenger og fordi det er nødvendig å flytte ressursene til de som står lengst utenfor arbeidslivet, sier Asheim.