«Økonomi var avgjørende ved dette valget», heter det i dokumentet som oppsummerer katastrofevalget.
NRK har fått tilgang til sisteutkastet av evalueringen, som Aftenposten omtalte først.
Konklusjonen er nådeløs: Tiltakene fra regjeringen i dyrtiden var ikke nok til å hindre at mange fikk dårligere råd.
«Arbeiderpartiet har derfor ikke lykkes med å gi tilstrekkelig med økonomisk trygghet i en tid der mange kriser gjør at folk føler stor uro», står det i notatet som skal behandles på en større Ap-konferanse på Gardermoen neste helg.
Ansvaret som partitoppene Jonas Gahr Støre, Tonje Brenna, Jan Christian Vestre og Kjersti Stenseng har, trekkes fram spesielt:
«Partiets ledelse bærer et særlig ansvar for dette ...».
Tar selvkritikk
– Hvis jeg skal gi en overskrift, er det økonomi.
Slik starter Arbeiderpartiets partisekretær Kjersti Stenseng sin oppsummering av rapporten. Hun møter NRK på partikontoret på Youngstorget – og erkjenner at partiledelsen har det overordnede ansvaret for valgsmellen.
– Vi er veldig tydelige på at når vi leverer et så dårlig valgresultat som det vi gjør, så er det partiledelsen som har det øverste ansvaret for det. Vi må gjøre en stor felles jobb for å klare å snu den skuta, sier Stenseng.
Hun har vært i Aps toppledelse siden 2015 og har selv måttet tåle kritiske spørsmål om partiets fall de siste årene.
– Det er både ris og ros, både på Jonas og på resten av oss, sier Stenseng.
– Det er ganske mange positive tilbakemeldinger på Jonas og hans innsats i valgkampen og partilederdebatter. Så er det noen som peker på både han, på meg, på sentralstyret, på stortingsrepresentanter, på ordførerkandidater…, så jeg vil si at det er ganske en god blanding av kritiske tilbakemeldinger og ros, fortsetter hun.
Stenseng understreker at arbeidet med strategidokumentet og valgevalueringen ikke er avsluttet.
Lav tillit, lite eierskap
For første gang siden 1924 er ikke Arbeiderpartiet lenger landets største parti. Til sammen gikk partiet tilbake i hele 236 kommuner og mistet 41 ordførere.
– Hovedårsaken er ikke å finne i den intensive valgkampen. Arbeiderpartiet har tapt oppslutning over lengre tid og gått tilbake ved flere valg, heter det i rapporten.
Som slår fast at det er «generelt en for lav tillit til både regjeringen og partiet blant velgere som har forlatt Arbeiderpartiet».
Både habilitetssakene, strømkrisa, rentesjokket og prisveksten trekkes fram som forklaringer på valgnederlaget. Det gjør også kontroversene rundt saker som regjeringen selv står bak, som lakseskatten og andre skattegrep for næringslivet.
Strategidokumentet slår fast at Ap fram mot de neste valgene må legge mer vekt på verdiskapning. Det påpekes at partiet særlig konkurrerer med Høyre om velgernes tillit innen økonomi, arbeid og velferd.
Samtidig kommer en oppsiktsvekkende innrømmelse: Partiets egne medlemmer og tillitsvalgte opplever «for lite eierskap til sakene.»
– Det er for få som føler trygghet nok til å argumentere for politikken i møte med kritikk, står det i notatet.
LO-alarm
Sett med Ap-øyne er det også grunn til bekymring for velgerflukten blant fagorganiserte.
Dokumentet slår det fast, svart på hvitt: Ap gjør det for svakt blant LOs medlemmer, særlig i de store forbundene, der partiet historisk har hatt bred støtte.
Ap-notatet peker også på at oppslutningen blant medlemmene i valgkampen ikke er god nok: «For få av våre medlemmer deltar aktivt i valgkamper», heter det.
Samtidig friskmeldes langt på vei sommerens valgkamp. Notatet viser til at Ap styrket seg mot slutten.
– Likevel kom denne veksten for sent og utgangspunktet var for lavt, heter det.
Stenseng sier Arbeiderpartiet må jobbe politisk for å øke tilliten.
– Da ser vi at det er økonomi og trygghet i vanskelige tider som er en hovedutfordring for oss og som er jobben vår.
Hun fastholder målet om å vinne tilbake posisjonen som Norges største parti og beholde regjeringsmakten i 2025. Sentralt i denne resepten står følgende saker:
- Få kontroll på prisveksten og bidra til at renta etter hvert kan settes ned.
- Styrke folks privatøkonomi.
- Skape jobber og kutte utslipp.
- Gi gode og forutsigbare vilkår til næringslivet.
- Redusere forskjeller og bygge velferd.
- Fornye offentlige tjenester.