Åpner for assistert befruktning

Hadia Tajik (Ap) leder programkomiteen som nå sier ja til å hjelpe enslige kvinner med å bli gravide i Norge ved hjelp av assistert befruktning.

– Det er allerede tillatt i mange andre land som vi sammenligner oss med, som Danmark, Finland, Island og Storbritannia, sier Tajik.

Hun viser til at stadig flere kvinner drar til utlandet for å få assistert befruktning.

– Nå nærmer vi oss 1000 personer i året. Og de som drar er ofte ressurssterke damer mellom 38–41 år, som har høy utdanning, og som har hatt et ønske om å få barn i lang tid. Det er grunn til å tro at barna vil få veldig gode oppvekstvilkår, sier hun.

• LES OGSÅ: – Søsteren min blir «mormor» til barnet mitt

Sårbare barn

– For eksempel kan enslige adoptere. Det taler for at man også burde kunne få assistert befruktning. Erfaringen viser at det blir folk av barn som vokser opp med én forelder også, sier Tajik.

Olaug Bollestad i KrF mener imidlertid at staten, så langt det er mulig, bør legge opp til at barn vokser opp sammen med en mor og en far.

– Selvfølgelig blir det folk av barn som vokser opp hos én forelder. Men det er noe annet enn at staten skal legge opp til at et barn kun har én forelder. Bioteknologirådet påpeker at når et samfunn medvirker til at et barn skal bli født gjennom assistert befruktning, så har vi et spesielt ansvar for at det skjer på en måte som sikrer barna i størst mulig grad, sier Bollestad.

Hun påpeker at barn med bare én forelder er mye mer sårbare.

– Et barn med én forelder er mye mer utsatt dersom noe skulle skje med den ene forelderen.

• LES OGSÅ: Mangler menn som vil gi sæd

Viktig med nettverk

Det er også grunnen til at man må vurdere helhetssituasjonen, påpeker Tajik.

– Også ved assistert befruktning for enslige vil man ta hensyn til omsorgsevne, psykososiale forhold og nettverk rundt den enslige, slik at barnet ikke blir så sårbart, sier hun.

– Er ikke det at enslige menn skal kunne få barn ved hjelp av surrogati en logisk fortsettelse av den tankerekken?

– I Arbeiderpartiets programkomite har vi sagt nei til surrogati. Noe av grunnen er at å gå gravid er en av de største helserisikoene en kvinne kan ta. Når man åpner for surrogati åpner man for at en kvinnes kropp skal kunne lånes ut med den risikoen det innebærer. Altruistisk surrogati er også noe det er mulighet til å åpne for, altså at man på vegne av en venninne eller en søster tilbyr seg å være surrogatmor. Men ulempen og faren ved det er at man risikerer å åpne for ganske mye press mellom folk som står hverandre nær, sier hun.

• LES OGSÅ: Vil likestille sæd og egg
• LES OGSÅ: Tilbyr hjelp til eggdonasjon i Norge