NRK Meny
Normal

Vil likestille sæd og egg

PORSGRUNN: Norsk lov diskriminerer ufrivillig barnløse kvinner, mener stortingsrepresentant for Telemark Lene Vågslid og Hans Ivar Hanevik, overlege ved Sykehuset Telemark.

Fertilitetsavdelingen Sør ved Sykehuset Telemark er blant klinikkene som behandler flest ufrivillig barnløse hvert år i Norge, men skulle gjerne hjulpet flere.

Fertilitetsavdelingen Sør ved Sykehuset Telemark er blant klinikkene som behandler flest ufrivillig barnløse hvert år i Norge, men de skulle gjerne hjulpet enda flere, forteller avdelingsleder og overlege Hans Ivar Hanevik.

Stortingsrepresentant Lene Vågslid (Ap)

Biologisk materiale fra kvinner og menn bør behandles likt, mener Lene Vågslid (Ap), stortingsrepresentant for Telemark.

Foto: Stortinget

– Det bør være likt for menn og kvinner. Jeg ser ikke noen god grunn til at man skal behandle biologisk materiale av kvinner annerledes enn fra menn, så det burde absolutt være tillatt med eggdonasjon i Norge, slik det er i våre naboland, sier stortingsrepresentant Lene Vågslid (Ap).

Hun får støtte fra Hans Ivar Hanevik, overlege og avdelingsleder ved fertilitetsavdelingen Sør ved Sykehuset Telemark.

– Jeg personlig mener at vi bør tilby eggdonasjon i Norge. Vi kan ta godt vare på pasientene og tilby dem trygg og sikker behandling, slik at de som er i en sårbar situasjon slipper å gå ut i det som kan være et vanskelig kommersielt marked, sier Hanevik.

– Frustrerende

Hanne Johansen

Hanne Johansen, lab-ingeniør ved fertilitetsavdelingen Sør ved Sykehuset Telemark undersøker sædprøver.

Foto: Susanne Flølo / NRK

I Norge er det etter bioteknologiloven ulovlig med assistert befruktning ved eggdonasjon. Sæddonasjon er lov.

– Vi forholder oss til norske lover, og det er sånn det skal være. Men det som kan være frustrerende er at teknologien og feltet går veldig raskt fremover, mens lovene har en tendens til å henge litt etter. Da er det frustrerende å måtte si til pasientene våre, som er veldig oppdatert og belest på hva som tilbys i den vide verden, at vi dessverre ikke kan tilby det her til lands, sier Hanevik.

Stadig eldre førstegangsfødende

SSB skrev 19. februar at det fødes færre barn, og at alderen på førstegangsfødende stadig stiger. Offentlig støtte til prøverørsbehandling frafaller når kvinnen fyller 40 år. Hanevik kaller det et paradoks at samfunnspress som fører til stadig eldre førstegangsfødende, igjen kan føre til infertilitet.

– Det kan bety at kvinner som har lange utdanningsløp og som ønsker å få seg jobb og en trygg plass i karrieren, i praksis må henvende seg til private klinikker for å få prøverørsbehandling.

Juridisk sett finnes det ingen øvre grense for hvor lenge prøverørsbehandling kan tilbys hos private klinikker.

– Det er økende risiko for svangerskapskomplikasjoner når pasienten har økende alder, men så vidt meg bekjent er det ingen spesiell "cut off" på 40 år, så akkurat hvor den grensen kommer fra må du nesten spørre politikerne om, sier overlege Hanevik.

For dyrt og for få

Lene Vågslid forstår aldersproblemstillingen.

– Det kan absolutt være en grunn til å diskutere det, men jeg mener at hovedutfordringene i fertilitetspolitikken i Norge i dag er at det er altfor dyrt, og man burde ha mulighet til flere forsøk enn de tre som man får dekket av det offentlige i dag, avslutter hun.