NRK Meny
Normal

Mangler menn som vil gi sæd

Landets eneste sædbank har stor mangel på donorer. Dette skyldes trolig at sæddonorer ikke lenger får lov til å være anonyme og kan bli kontaktet av barna når de er voksne.

Sædbanken på Rikshospitalet

FRYSES: Donorsæden oppbevares i små strå i tanker på Rikshospitalet.

Foto: Edin Babic / NRK

«Har du det i deg?», står det på plakatene som nå er hengt opp rundt på Oslo universitetssykehus.

Gunnhild Bøyum

Gunnhild Bøyum på Rikshospitalet tror mange ikke ønsker å være donorer fordi de ikke kan være anonyme.

Foto: Grethe Kielland Jenssen / NRK

På grunn av mangel på sæd, har sykehuset satt i gang en kampanje for å rekruttere menn som kan gi sæd.

Fra januar 2005 skulle ikke sæddonorer lenger få være anonyme, bestemte Stortinget. De som er født etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd kan få vite identiteten til donoren når de fyller 18 år.

– Det gjør nok at mange ikke ønsker å være donor, sier Gunnhild Bøyum som er enhetsleder for Reproduksjonsmedisinsk seksjon ved Rikshospitalet.

Dette fører til lang ventetid for par som skal få hjelp til å bli gravide.

Prøver å få blodgiverne til å gi sæd

Utenfor blodbanken henger sykepleier Svenn Olsen opp en av plakatene som er laget for å skaffe sæddonorer. Og i stolene innenfor ligger mange som allerede er på tilbudssida og gir blod.

Sædbanken på Rikshospitalet

Før man blir godkjent som donor må kvaliteten på sæden undersøkes.

Foto: Edin Babic / NRK

Erlend Unhammer har gitt blod i snart to år. Og med kanylen i armen er han slett ikke avvisende til også å donere sæd, hadde det bare ikke vært for én ting ...

– Jeg kunne gjort det om det var anonymt. Men når de kan vite hvem jeg er, hadde jeg følt en forpliktelse, sier Unhammer.

– Tror du det har skremt mange?

– Ja. Både jeg og min bror hadde donert om det var anonymt, sier han.

Donorsæd på Rikshospitalet

Hver donor kan bli opphav til inntil åtte barn.

Foto: Edin Babic / NRK

Må vente ett år

Etterspørselen etter donorsæd har vært den samme gjennom de siste 8–10 årene. Bøyum på Rikshospitalet sier de har akkurat så de greier seg, men at de veldig gjerne skulle hatt mye mer.

– Konsekvensen er at det er lang ventetid for par som ønsker behandling. Hadde vi hatt mange donorer hadde vi også hatt mer å velge mellom med tanke på mangfold, sier Bøyum.

Per i dag er det rundt ett års ventetid for å få hjelp til assistert befruktning. Noe som for mange oppleves som veldig lenge, forteller hun.

Selv om donorene ikke lenger får være anonyme, tror sykepleier Svenn Olsen at blodbanken skal klare å rekruttere noen givere også til sædbanken.

– Jeg vil helt klart tro at vi klarer å rekruttere noen. De som gir blod er friske og raske og vil være gode kandidater for sæddonasjon, sier Olsen.

Plakater som etterlyser sæddonorer

ETTERLYSER DONORER: Med plakater, først og fremst myntet på dem som gir blod, prøver Oslo universitetssykehus å skaffe flere sæddonorer.

Foto: NRK