Mål
- Ap burde havnet nærmere 35 enn 30 prosent – fremgang etter fire år i opposisjon til tidenes blåeste regjering.
- Slik valgkampen har utviklet seg er det viktigste å komme over 30 prosent og få flertall for regjeringsskifte.
Utfordring
- Problemene er sammensatte og vanskelige å løse.
- Arbeidsledighetskrisen og svak kommuneøkonomi har vært Aps regjeringskritikk i trontaledebatter denne perioden. Budskapet bærer ikke som gjenkjennelige og troverdig valgkampkritikk.
- Et parti uten troverdig problembeskrivelse vil slite med å lansere troverdige løsninger. Derfor er Aps budskap krevende for mange velgere.
- Jonas Gahr Støre er en kjent og respektert politiker, men i ny rolle som statsministerkandidat. Velgerne virker usikre.
- Stoltenberg (2001) og Solberg (2005) gjorde dårlige valg i sine debutvalgkamper som statsministerkandidat.
- Etter fire år med borgerlig regjeringen er 2 av 3 Ap-velgere, som i 2013 tok tydelig standpunkt, nå i tvil om Ap.
- Støres hovedmål må være å mobilisere gamle velgere.
Handlingsrom
- Noen Ap-velgere går til Sp på grunn av rovdyrpolitikk (innlandet), forsvarspolitikk (Nord-Norge) eller reformmotstand (store deler av distriktene).
- Andre Ap-velgere går til Høyre eller gjerdet fordi man frykter samarbeid med Senterpartiet.
- Noen Ap-velgere går til MDG, SV og Rødt og sier ja til en mer kompromissløs miljøpolitikk og radikal skattepolitikk.
- Andre Ap-velgere frykter disse partiene skal få for mye makt.
- Lekkasjer i alle retninger gjør handlingsrommet lite.
Vurdering
- Forrige stortingsvalgkamp slet ap med velgerovergangen til Høyre, denne valgkampen sliter partiet med flere fronter.
- Ap som et parti på 30+ har en stolt tradisjon som samlende folkeparti. Mange Ap-velgere vil ha mer radikale løsninger, ikke samlende kompromiss.
- Innspurtsretorikk om verdikamp er et forsøk på å finne en paraply flere kan samle seg rundt og troverdig regjeringskritikk.
