NRK Meny
Normal

Tatt på fersken sju ganger - men sakene ble henlagt

Hver eneste dag blir i snitt ni saker med en bestemt person anmeldt for en forbrytelse, henlagt uten at politiet har hatt kapasitet til å etterforske saken i det hele tatt.

Pumpestikk

Sju ganger har denne mannen blitt anmeldt etter at han stakk av fra bensinregningen. Men saken ble henlagt.

Foto: Shell/7-Eleven Langebru

– Det er veldig frustrerende. Politiet får det servert på et fat, men likevel henlegger de saken. Det gjør at min tillit til politiet er borte for lenge siden, sier Per Lauvstad.

Han er styreformann i Shell/7-eleven ved Hokksund i Buskerud. Sju ganger har samme person stukket av fra bensinregningen på Lauvstads stasjon – alle gangene har politiet henlagt sakene.

Bilde av tyven

– Det skjer til tross for at vi har gitt dem bilder fra alle gangene, som viser både personen, registreringsnummer på bilen, dato og tidspunkt, sier han oppgitt.

Bensintyveriene har kostet Lauvstad dyrt. I løpet av de ni første månedene i fjor, skjedde det så mange ganger at folk stakk av fra bensinregningen, at han måtte fylle full tank på 2700 biler for å tjene inn tapet.

– Vi har sagt til politiet at vi risikerer at flere og flere stikker av fra regningen når de ser at de ikke risikerer noe på det. Hvis politiet gir signal om at det ser gjennom fingrene på såkalte mindre lovbrudd, tror jeg vi kan risikere at folk strekker strikken lenger, sier Lauvstad.

– Har ikke gjort noe etter å ha mottatt anmeldelsen

I fjor ble 3346 forbrytelser med såkalt kjent gjerningsperson, en registrert anmeldt person, henlagt på grunn av «manglende saksbehandlingskapasitet», viser tall fra Riksadvokaten. Det gir et snitt på ni saker hver dag.

I 2009 var «manglende saksbehandlingskapasitet» årsaken til at politiet henla 3096 saker, til tross for at en spesiell person var anmeldt for forbrytelsen.

– I kategorien «manglende saksbehandlingskapasitet» er det ikke gjort noe med saken etter at politiet har mottatt anmeldelsen, sier førstestatsadvokat Harald Strand hos Riksadvokaten.

– Det er svært motvillig at det er akseptert, men vi må akseptere at politiet sier de ikke har kapasitet. Men dersom det blir mange slike henleggelser, vil det rokke ved tilliten til politiet, sier han.

– Skjønner du at det kan virke som en forholdsvis enkel oppgave for politiet når man har anmeldt en bestemt person for en forbrytelse?

– Det kan sikkert virke sånn for publikum, men det er ikke alltid sånn, sier Strand.

Henlegges etter «bevisets stilling»

I rundt 28 prosent av de henlagte forbrytelsene i 2010, var det registrert en anmeldt person.

Den vanligste henleggelsesårsaken var «bevisets stilling», hele 35.666 av 59.174 saker med anmeldt person ble henlagt på grunn av dette.

– Denne gruppen inneholder ingen gradering av mistankens styrke. Den omfatter saker med både svak og sterk mistanke til at den anmeldte er gjerningspersonen, men dersom bevisene ikke vil holde til en domfellelse, henlegges saken, sier Strand.

– Hvor mye etterforskning ligger bak en slik henleggelse?

– Det kan variere litt med alvorlighetsgraden, men i prinsippet skal sakene ha vært etterforsket.

(Artikkelen fortsetter under statistikken)

Årsaker til at saker med anmeldt person henlegges

 

Antall avgjørelser 2010

Bevisets stilling

35.666

Intet straffbart forhold

  4666

Manglende saksbehandlingskapasitet

  3346

Mistenkte var under 15 år

  2688

Ikke rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold

  2594

Tvil om gjerningspersonens tilregnelighet

  2080

Påtalebegjæringen trukket tilbake

  1386

Gyldig påtalebegjæring mangler

  1169

Andre lovbestemte grunner

  1126

Anmeldtes forhold ikke straffbart

  1119

– Politiet trenger ikke flere verktøy, men ressurser til etterforskning

4. april i år vedtok et knapt flertall på Stortinget å innføre EUs datalagringsdirektiv. Blant begrunnelsene for å innføre direktivet, var at politiet måtte få bedre verktøy til å avsløre og ta kriminelle.

Bård Hoksrud (Frp)

Bård Hoksrud (Frp) mener politiet trenger penger til etterforskning, ikke et datalagringsdirektiv.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

– Det er politiets kapasitet til å oppklare saker som er problemet, ikke mangel på muligheter. Man oppklarer ikke saker bare ved at informasjonen blir lagret, sier Bård Hoksrud (Frp).

«Det hjelper ikke bare med et direktiv og lagring, man må faktisk sørge for at man har penger til å gjennomføre etterforskning (...),» sa han da Datalagringsdirektivet ble debattert i Stortinget.

– Henleggelsestallene viser at det er nok av saker å ta tak i. Jeg vet selv fra mitt eget fylke at politiet må henlegge saker med kjent gjerningsperson fordi de ikke har ressurser til å etterforske sakene, sier Hoksrud til NRK.no.

– Dersom det er mindre alvorlige forbrytelser som blir henlagt, er det da så farlig?

– Ja, bare se på New York. Der hadde de en kjempeutfordring med kriminalitet, men da de innførte nulltoleranse - og slo ned på også mindre forbrytelser - gikk også den alvorlige kriminaliteten ned, sier Hoksrud.

Les mer:

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger