Marion og Gennaro lager sin egen strøm: – Fortsetter prisene å øke, bør vi fylle hele taket

– Han var litt grinete i går, for da var det dårlig vær.

Marion Andersen Garafalo ler og ser bort på ektemannen Gennaro som har øynene festet til en strøm-app på telefonen.

I den har han full oversikt over daglig strømproduksjon og eget forbruk, etter at ekteparet fikk installert solceller i januar i år.

– Vi kom vel litt før alle andre, men beslutningen ble tatt fordi prisene øker, forteller de.

Hittil i år har flere søkt om støtte til å sette opp solceller på egen bolig, enn i hele fjor.

134 % økning

Etter at strømprisene for alvor skjøt i været i fjor høst, ga det merkbare utslag i etterspørselen etter private solcelleanlegg i Norge.

LES:

Enova, som deler ut pengestøtte til private anlegg, har allerede godkjent flere søknader enn de gjorde i hele fjor.

– Hittil i år har det vært en 134 % økning i innsendte søknader, sammenlignet med 2021, forteller Anna Barnwell, som er markedssjef for tjenesteyting og sluttbruk i Enova.

Hittil i år har de godkjent 1954 saker om støtte til solcelleanlegg på private boliger, i fjor var tallet 1468 ved utgangen av året. Til nå i 2022 har de delt ut mer enn 50 millioner til etablering av private solceller.

Tidligere i år økte de støtten til de som ønsker å produsere egen elektrisitet, og private kunder kan nå få inntil 47 500 kroner til etablering av solceller.

Solcelleselskapet Otovo bekrefter utviklingen. De sier at etterspørselen tredoblet seg omtrent over natten i september 2021.

– Nivået har holdt seg på dette høye nivået gjennom høsten, vinteren og har økt på gjennom våren og sommeren, sier Otovo-sjef Andreas Thorsheim til NRK.

De forteller at etterspørselen ut i Europa også er stor, og at ventetiden på levering og montering har økt.

– I fjor kunne man få satt opp solceller i løpet av 3-6 måneder, nå tar det 6-9 måneder, noen steder enda lengre.

Dusjer og setter på vaskemaskinen når sola skinner

I boligen til Marion og Gennaro Garafalo er de selvforsynte med strøm når sola skinner.

Det resulterer i at de setter elbilen til lading og passer på å bruke vaskemaskin og varmtvann når det er klarvær.

– Vi prøver å tenke oss litt om, når vi dusjer og når vi bruker strøm rundt om i huset.

Investeringen har gitt paret større kontroll over hva de bruker og hva de har til overs, forteller de.

Produserer de mer enn de selv bruker, kan de selge unna. Det gjør dem til såkalte pluss-kunder av strøm.

10 000 plusskunder

Ifølge Solenergiklyngen, som er en nasjonal næringsklynge for solenerginæringen i Norge, finnes det ikke eksakte tall på hvor mange private boliger i Norge som har etablert solcellepaneler.

Men NVEs statistikk over plusskunder gir en liten indikasjon, sier daglig leder i Solenergiklyngen, Trine Kopstad Berentsen.

Den viser at det nå finnes rett over 10 000 plusskunder i Norge, hvorav 85 % er husholdninger.

Berentsen mener potensialet ikke utnyttes godt nok.

– Totalt har Norge ca. 4 millioner bygg. Det vil si at om vi har 10 000 plusskunder med solceller, så har vi utnyttet 0,25 % av den totale bygningsmassen.

– Kan dekke to tredeler av forbruket

Solenergiklyngen organiserer 95 prosent av alle som driver med solenergi i Norge.

Ifølge deres beregninger vil et vanlig solcelleanlegg på en privat bolig koste mellom 100 000 og 200 000 kroner. Det vil produsere 7000–20 000 kWh per år i tretti år, litt avhengig av hvor i landet anlegget ligger.

– Det er nok til å dekke mellom en tredel og to tredeler av forbruket i en vanlig husholdning.

Hun legger til at alle boliger er forskjellige, Lønnsomheten påvirkes også av hvor du bor.

– Det er mest å tjene på Østlandet og Sørlandet, men også i Innlandet og Sør-Vestlandet er det penger å spare på solceller.

– Hvis det fortsetter, bør vi fylle hele taket

Engangsutgiften for å etablere solcellepanelene var et ganske stort innhogg i økonomien for ekteparet fra Lier.

Pakken de gikk for kostet 100 000 kroner og med en støtte fra Enova på 19 000, ble den totale utgiften på 79 000.

– Dette er en langsiktig investering, men vi føler vi har spart på det allerede fordi strømmen er så høy.

Fra januar til nå har de ifølge egne beregninger spart omtrent 8000 kroner.

– Vi begynte med 16 panel, men vi har angra litt på at vi ikke fylte taket. Hvis strømprisene fortsetter på dette viset, bør vi fylle hele taket, sier Marion Garafalo.

Anna Barnwell i Enova sier at målet for støtten de deler ut, er at det på sikt skal gjøre teknologien tilgjengelig for flere.

– Vi støtter de som går foran for at slike løsninger blir konkurransedyktig på sikt, billigere, og mer tilgjengelig for alle.