Al-Noor-moskeen i Bærum: – Betraktelig færre besøkende etter angrepet

Tirsdag presenterte Politiets sikkerhetstjeneste sin nasjonale trusselvurdering for 2020.

PST mener nå det er like sannsynlig at Norge vil bli utsatt for et terrorforsøk fra høyreekstreme, som fra ekstreme islamister.

PST anser det som mest sannsynlig at et eventuelt terrorangrep vil gjennomføres av en enkeltperson, og være rettet mot et samlingssted for muslimer og ikke-vestlige innvandrere.

I den forbindelse trekker PST frem angrepet på al-Noor-moskeen i Bærum i august i fjor som et eksempel.

Moskéangrepet, der Philip Manshaus ble overmannet av to eldre medlemmer av moskeen etter å løsnet flere skudd, er det første terrorangrepet på norsk jord siden 22. juli 2011.

• Bakgrunn: PST om trusselen fra høyreekstreme: – New Zealand-angrepet ble en driver vi ikke forutså

– Skremmende

Waheed Ahmed er kommunikasjonsansvarlig ved Al-Noor Islamic Centre i Bærum.

Ahmed, som møtte NRK rett før fredagsbønnen i forrige uke, sier terrorangrepet har satt sitt preg på de daglige aktivitetene i moskeen.

– Det er mye biler her i dag, men det lyver litt. Antallet mennesker inne i moskeen har gått betraktelig ned etter terrorhendelsen, sier Ahmed.

Han forteller at mange fortsatt er redde etter Manshaus angrep. 22-åringen har i etterkant av angrepet forklart at hensikten var å spre frykt blant muslimer i Norge.

– Nedgangen skyldes frykten. Man trodde aldri at dette vill skje i Bærum og Norge. Her har man frihet til å utøve sin religion, og så får man en slik hendelse. Det er skremmende. Det er fortsatt noen som sier de er redde, sier Ahmed.

Forsker: – Frykter flere angrep

Cathrine Thorleifsson er forsker ved Senter for ekstremismeforskning, C-REX, ved Universitetet i Oslo.

Thorleifsson sier stadig flere uttrykker støtte til vold på høyreekstreme nettsider. Hun advarer mot at det kan komme flere høyreekstreme angrep på verdensbasis.

– Jeg frykter at vi kan se lignende angrep fremover. I fjor så vi flere angrep, i Christchurch (New Zealand), Poway (California, USA), i Halle (Tyskland) og i Bærum. Nå har det ikke vært noe på noen måneder, så det er for tidlig å si om det var en begrenset kjedereaksjon, eller om det kommer tilsvarende fremover, sier Thorleifsson.

Hun mener det er viktig at både storsamfunnet og myndigheter tar trusselen fra det høyreekstreme miljøet på alvor, for å kunne motvirke redsel blant minoriteter.

– Vi ser tilsvarende tendenser i USA, hvor det har vært flere dødelige angrep mot synagoger det siste året. Det skaper frykt blant amerikanske jøder. Det er det samme i Europa.

– Man må sette inn de nødvendige sikkerhetstiltakene, og trygge institusjoner som har blitt mål, som synagoger og moskeer. Dette gjelder spesielt i høytiden, sier Thorleifsson

– Jøder, muslimer og kristne må stå sammen

Ahmed sier ledelsen fortsatt jobber aktivt med å bearbeide det som skjedde, og beskriver kommunikasjonen med politi, kommune og øvrige etater som god.

Samtidig sier han det vil ta tid før like mange besøker moskeen i like stor grad som før angrepet.

I sin trusselvurdering skriver PST at eventuell mål for høyreekstrem terror blant annet kan være jøder og personer med ikke-vestlig utseende, i tillegg til muslimer.

– Det er veldig skremmende. I Norge har man ytringsfrihet og vil utøve vår religion. Både troende og ikke-troende må stå sammen for å ikke la dem skape frykten. Det betyr ikke noe om man er jøde, muslim eller kristen. Det viktigste er at alle får mulighet til å utøve sin religion, uten å frykte noe.

Inne i moskeen kan man fortsatt se kulehull i veggen, og glassdøren Manshaus knuste for å ta seg inn i bygningen. Ahmed forklarer at moskéledelsen ønsker å bevare de skadde bygningselementene, for å på sikt sette opp en utstilling som skal minne om angrepet.

– Vi skal sørge for at det ikke glemmes. Vi skal bearbeide det, og jobbe mot ekstremismen, sier Ahmed.