Aktor sier Bertheussen sa nei til overvåkning som hadde avdekket gjerningsperson

OSLO TINGRETT (NRK): Aktor mener det svekker tiltaltes troverdighet at hun takket nei til en rekke sikkerhetstiltak, og at hun nektet å forklare seg for politiet etter å ha sett dokumentene i saken.

Statsadvokat Marit Formo under prosedyren i rettssaken mot Laila Anita Bertheussen i sal 250 i Oslo tingrett onsdag.

PROSEDERTE; Aktor Marit Formo gikk gjennom bevisene i saken. Torsdag skal aktor Frederik Ranke prosedere om skyldspørsmålet, lovanvendelse og straff.

Foto: Berit Roald / NTB

30. august 2019 hadde politiet forberedt et konfronterende avhør av Laila Bertheussen. Det hadde vært en omfattende etterforskning, og Bertheussen skulle foreholdes de viktigste bevisene.

Etter å ha sett dokumentene fra politiet, nektet Bertheussen.

– Hun satte seg inn i dokumentene, og nektet likevel å forklare seg for politiet. Det er en rettighet man har å ikke forklare seg, men det taler vanligvis mot tiltalte sak. Når de ikke vil gi sin versjon, er det egnet til å svekke tiltaltes troverdighet, sa aktor Marit Formo i sin prosedyre.

Bertheussen hadde vært i tre avhør som siktet, men det var før hun hadde innsyn i politiets dokumenter.

– Det har formodningen mot seg at en uskyldig person ikke er tjent med å bidra til å opplyse saken i størst mulig grad. Om hun var uskyldig, hvorfor var det ikke en fordel at mest mulig av hennes forklaring lå på bordet før stats- og riksadvokat tok stilling til tiltalespørsmålet? undret Formo.

På spørsmål fra NRK om hvorfor Bertheussen nektet å gå i nye avhør etter å ha lest dokumentene, svarer forsvarer John Christian Elden kort:

– Det kommer jeg tilbake til i prosedyren.

Formo mener Bertheussen har vært selektiv med hva hun har forklart seg om, også i retten, og at hun mange ganger har svart at hun ikke husker.

Dette er ett av punktene der aktoratet mener tiltaltes troverdighet svekkes.

Det ble skrevet «rasisit» på veggen til justisministerens hus natt til 6. desember 2018.

FØRSTE TRUSSEL: Aktoratet mener Laila Bertheussen ønsket å ramme teateret ved at ord som er brukt i truslene kan knyttes til stykket «Ways of seeing».

Foto: Politiet/ PST

– En besettelse for tiltalte

Aktor mener det er bevist at Bertheussen står bak alle trusselhendelsene mot samboeren (se tidslinje lenger ned i saken).

Etter snaue seks uker med bevisførsel er rettssaken mot Laila Bertheussen inne i den avsluttende fasen. Onsdag og torsdag skal påtalemyndigheten oppsummere hvorfor de mener det er bevist over enhver rimelig tvil at Bertheussen er skyldig.

Aktor mener motivet var å kaste mistanke mot personene bak teaterstykket «Ways of seeing» eller dets sympatisører.

– Vi mener det ikke er noe rart at Bertheussen ble provosert og skrev kronikk og kom med politianmeldelse. Det er lovlig og forståelig. Men det er totalen i hennes engasjement som viser at dette etter hvert ble en besettelse for tiltalte. Hun fikk en uforholdsmessig kraftig reaksjon, som resulterte i at hun ville sverte dem som sto bak teateret, sa Formo.

Bilder fra bevisoppgaven i Bertheussen-saken

FUNNET AV WARA; Dette brevet lå i postkassen til Bertheussen og Wara sammen med et hvitt pulver. – Skriftundersøkelser er et sterkt bevis som knytter tiltalte til brevet. sier aktor.

Foto: Politiet/ PST

Sa nei til overvåkning

Formo mener Bertheussen i liten grad var interessert i egen sikkerhet og familiens sikkerhet.

– Hun takket nei til voldsalarm, skallsikringen i huset ble ikke benyttet, hun samtykket ikke til døgnbemannet livesentral, at kameraene skulle fange opp gjerningspersoner inne på eiendommen, og GPS og kamerasporing i kjøretøy, sa Formo.

– Om hun hadde takket ja til disse tiltakene, hadde sannsynligvis gjerningspersonen blitt fanget opp. Etter hendelsen i februar ville PST ha alt av videomateriale for å se om gjerningsperson var fanget opp. Man satte i gang overføring av alt tilgjengelig videomateriale 16. februar. Tiltalte ble klar over det, og sjekket på PC-en at det var lagret tilbake til 21. januar. Hennes reaksjon var å stoppe overføringen. Hun ville hindre at politiet fikk tilgang på materialet, til tross for at det hadde vært fire trusselhendelser og Tybring-Gjedde hadde blitt truet, sa hun.

Sammenligning av tagg på frimerke i forhold til motiv

KUTTET: Det blå motivet på begge frimerkene starter på samme tagg. Frimerket til venstre er fra frimerkeheftet som ble beslaglagt under ransakingen. Frimerket til høyre er fra trusselbrevet til Wara/Bertheussen.

Foto: Politiet/ PST

Frimerker: – Et sterkt bevis

Politiets undersøkelser av frimerker på trusselbrev opp mot et frimerkehefte hjemme hos Wara og Bertheussen er et sentralt bevis for aktoratet.

Kripos har konkludert med at frimerkene etter all sannsynlighet kommer fra det beslaglagte heftet, eller fra et hefte med samme kutting og registeravvik.

Formo sier det er en rekke tilfeldigheter som må være oppfylt for at det ikke skal komme fra heftet i boligen.

– Det finnes kun en teoretisk mulighet for at frimerkene kan komme fra et annet hefte enn det som ble funnet i skuffen i boligen. Det er i seg selv et sterkt bevis som peker i retning av at det ikke er utenforstående gjerningspersoner, sa hun.

Brann i søppelkasse

HAR IKKE EGNE BEVIS: Aktor sa brannen i et søppelspann hos Wara og Bertheussen 17. januar 2019 er en hendelse som «ikke kunne stått på egne ben bevismessig».

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Mangler egne bevis ved én av hendelsene

Aktor Formo erkjenner at bevissituasjonen ved de forskjellige hendelsene er ulik.

– Vi erkjenner at det er en ulik bevissituasjon ved alle hendelsene, og at for eksempel hendelsen 17. januar ikke kunne stått på egne ben bevismessig. Men når det gjelder brevene til Tybring-Gjedde og brann i bil, mener vi det er tilstrekkelig med bevis i seg selv, sier Formo.

Hendelsen 17. januar er brannen i søppeldunken utenfor Wara og Bertheussens hus.

Det har vært et tema fra forsvarets side at det ikke finnes fingeravtrykk eller DNA som knytter tiltalte til hendelsene. Elden mener aktoratet «kun» har en indisierekke.

Formo mener det er sjelden i straffesaker at man har ett enkeltstående fellende bevis.

– En rekke med såkalte indisier kan være vel så sterkt som et fingeravtrykk, DNA-bevis eller tilståelse. Spørsmålet er ikke om det foreligger en plausibel forklaring på ethvert bevis i saken. Spørsmålet er om det foreligger en plausibel forklaring på det totale bevisbildet, sier Formo.

Formo konkluderte med at de mener det må anses bevist ut over enhver rimelig tvil at det er tiltalte som står bak hendelsene i tiltalen.

– Hendelsene styrker hverandre bevismessig. Den samlede rekken av bevis i denne saken kan ikke forklares på noen annen måte enn at tiltalte er gjerningspersonen, sa Formo.

– Vi noterer oss at aktoratet mener dette, så er det opp til retten å vurdere. Det er interessant å høre at påtalemyndigheten mener det er svakere grad av bevis på enkelte av tiltalepunktene, sier forsvarer John Christian Elden til NRK.

Han mener det fortsatt er tvil som ikke er ryddet av veien i saken.

– Spørsmålet er om de har fylt ut alle mulige hull, vi mener de ikke har det, sier Elden.

Tidslinje for Bertheussen-saken

14. mars 2019 ble justisminister Tor Mikkel Waras samboer, Laila Anita Bertheussen, pågrepet og siktet for å selv ha tent på parets bil, og for å ha fått det til å virke som andre står bak. Senere ble hun siktet for til flere hendelser ved boligen der hun bodde med Wara, og for å ha sendt trusselbrev til Wara og ekteparet Tybring-Gjedde. Hun er blant annet tiltalt for brudd på straffelovens paragraf 115, som gjelder angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet. Rettsaken startet i Oslo tingrett 8. september 2020.

Aktor mener Waras forklaring er påfallende

Tidligere justisminister Tor Mikkel Wara har hele tiden støttet sin tiltalte samboer. Men aktor hevder Wara også har tilpasset forklaringene.

Formo mener det er mistenkelig at Wara har justert forklaringen om tidspunktet han våknet ved den første trusselhendelsen.

Wara sa først at han våknet i 02-tiden, men har senere sagt at det kunne være senere.

Påtalemyndigheten mener Wara kan ha våknet av Bertheussen, men Wara har hevdet at hun må ha ligget i sengen.

– Jeg regner med at jeg så henne, ellers hadde jeg ikke stått opp. Da hadde jeg sovet videre, forklarte Wara i retten.

Aktor mener også at Wara kom med en ny forklaring i forrige uke.

– Wara kommer med en ny forklaring om at Bertheussen skal ha sagt at hun så spor i snøen. Han sa ingenting om dette temaet i sin forklaring i retten 17. september, eller i avhør med politiet 14. mars, da Bertheussen ble siktet. Dette til tross for at han da ble konfrontert med at det ikke var spor i snøen. Han svarte da at det var noe han ikke kunne forklare, sier Formo.

Hun understreker at Wara heller ikke nevnte det under gjennomlesning av avhøret.

– Vi har forståelse for hans forklaring, men mener det må ses i sammenheng med at han er samboeren til tiltalte. Det er påfallende at han og samboeren ikke har nevnt noe om spor i snøen etter direkte spørsmål i avhør, særlig siden det store spørsmålet var om noen kunne ha tatt seg usett inn på eiendommen, sier Formo.

I retten i forrige uke ble Wara presset om dette.

At det ikke var spor i snøen, var listet opp som et av de syv eller åtte punktene for mistankegrunnlaget, uten at Wara kommenterte dette under avhør. Wara hadde heller ikke noe å tilføre denne opplysningen da han leste gjennom avhøret en uke senere.

Wara fikk på fredag flere inngående spørsmål om når Bertheussen fortalte ham at hun hadde sett sporene.

– Jeg må nesten spørre direkte: Er du sikker på at dere hadde snakket om spor i snøen før hun blir pågrepet? spurte Ranke.

– Før hun ble pågrepet? Ja, svarte Wara.

Mener Bertheussen må ha fått hjelp

Etter at Bertheussen ble siktet, har det kommet flere brev til advokat Elden som aktoratet mener Bertheussen står bak.

Problemet for aktoratet er imidlertid at de ikke vet hvem som sendte brevene. De mener det ikke kan ha vært Bertheussen fordi de er postlag på andre steder enn der Bertheussen beviselig har vært. Tidligere i saken sa de at hun måtte ha fått hjelp, bevisst eller ubevisst.

Aktor sier det ikke er vanskelig å få noen andre til å postlegge brev.

– Du kan rett og slett bare ha spurt andre om hjelp. Jeg ønsker ikke å spekulere i hvordan dette har skjedd. Det er etter vår oppfatning ikke nødvendig at retten tar stilling til hvem som bisto tiltalte med postlegging, sier Formo.

Elden mener det er spennende at aktoratet sier dette.

– Det måtte ha vært interessant å vite hvem hun skal ha fått hjelp av. Det ville vært et stjernebevis for PST.

I brevene, som er på en blanding av norsk og engelsk, hevdes det at noen andre enn Bertheussen står bak.

– Tiltalte har vært svært bevisst for å forsøke å skjule sine spor og konstruere tvil. Men hun har gjort flere feil som gjør at forsendelsene blir bevis mot henne selv, hevder aktor.

Helt konkret her viste aktor til at det ble sendt et bilde med fingeravtrykkspulver i en av forsendelsene til Elden. Dette viser at den eller de som sendte bilde, måtte ha hatt tilgang til bilen etter at den ble kjørt vekk fra boligen.

Strid om tisse-bevis

Aktor viste til at språkforsker Sylfest Lomheim konkluderte med at samme person har skrevet forsendelsene, at det er en kvinne og at det er noen som kan godt norsk.

– Man trenger ikke være språkforsker for å se at språket er tilgjort. Vi mener gruppen fremstår som oppkonstruert, og at man kan se bort fra at den eksisterer. Vi mener sunn fornuft kommer inn her, sa Formo.

Tiltalte Laila Bertheussen har ikke ønsket å snakke med pressen under rettssaken, men har flere dager kommet med budskap på skuldervesken.

Det skjedde også onsdag i forkant av aktoratets prosedyrer. Budskapet var etter alt å dømme rettet mot vitnemålet til Lomheim.

«SKYLDIG i å ha TISSET – pesspreik si nu æ», var skriften denne dagen.

Laila Bertheussen med ny veske

MARKERTE SEG: Med en skrikende skulderveske plassert foran seg, kom Laila Bertheussen igjen med et budskap i retten.

Foto: Olav Døvik / NRK

Aktoratets vitne Sylfest Lomheim mente brev fra en angivelig gjerningsperson trolig er skrevet av en kvinne siden verbet «tisse» er brukt. Lomheim mente en mann ville skrevet «pisse» eller andre ord, men neppe «tisse».

Dette har språkviter Helene Uri vært kritisk til, noe som forsvarer Elden tok opp før prosedyrene ved å lese opp en NRK-artikkel om denne debatten.

Dette blir trolig ikke noe sentralt punkt for aktoratet.

Laila Bertheussen og samboer Tor Mikkel Wara fulgte den første delen av prosedyren i sal 250.

Etter den første pausen satte de seg i et annet rom i Oslo tingrett.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger