Bevisene – og de ubesvarte spørsmålene

Laila Bertheussen er tiltalt for å selv stå bak trusselhendelsene mot seg selv og samboeren – daværende justisminister Tor Mikkel Wara. Men klarer påtalemyndigheten å overbevise dommerne?

Bevismaterialet er så omfattende at det har tatt mange uker å presentere det. Snart skal dommerne trekke seg tilbake og avgjøre saken.

Rettssaken startet 8. september. Laila Bertheussen (55) snakker tydelig inn i mikrofonen. Fremfor henne sitter dommerne som skal avgjøre om hun er skyldig eller ikke.

– Nei, svarer hun.

Bertheussen blir spurt om hun erkjenner straffskyld for det hun er tiltalt for.

– Nei.

Og slik fortsetter hun.

Det finnes ingen såkalte fellende bevis mot henne: ingen fingeravtrykk, DNA-bevis eller overvåkningsbilder hvor hun blir tatt på fersk gjerning.

Indisierekken er derimot lang.

Kan en tusj, printere, helseapp og frimerker være med på å felle henne? Og hva med vitnene som rettet mistanke mot Bertheussen?

Bertheussen-saken
En av dem er tidligere statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde, som hadde tett dialog med Bertheussen i en chattegruppe.
– Jeg fikk følelsen av at noe ikke stemte, sa hun i retten. Hun sier hun varslet departementsråden om mistanken mot sin Messenger-venninne.
Tidligere justisminister Tor Mikkel Wara vitner torsdag i saken mot samboeren Laila Bertheussen.
Et annet sentralt vitne er fornærmede Tor Mikkel Wara, tidligere justisminister og den tiltaltes egen samboer.
– Jeg tror ikke hun står bak noen av hendelsene, sa han høyt og tydelig i retten.
Laila Bertheussen spørres ut av statsadvokat Marit Formo med Ingvil Tybring-Gjedde i bakgrunnen
Laila Bertheussen har hele tiden nektet straffskyld og mener noen andre står bak. Hun er tiltalt for angrep på demokratiet.

Den første hendelsen

Det startet natt til torsdag 6. desember 2018. Justisministerens hus og bil var tagget ned med hakekors og beskyldninger om rasisme. Bilen ble også forsøkt tent på.

Dette ble oppdaget av Wara på morgenen.

Hærverk hos Tor Mikkel Wara

Påtalemyndigheten mener Bertheussen skrev «rasisit» med rød tusj og spraymaling på huset.

Foto: Jørn Tveter / NRK
Bilen til Wara

Bensinlogget var brutt opp, og hyssingen som gikk inn i drivstofftanken var forsøkt påtent.

Foto: Tipser
Hakekors på bilen til familien Wara Bertheussen

Det var tegnet hakekors og skrevet rasist på familiens bil.

En tusj som ble funnet bak en bokhylle i huset til familien er et sentralt bevis for politiet. De mener at den ble brukt i hærverket denne natten.

Tusj funnet i Waras hus

Tusjen ble funnet bak noen bøker i en bokhylle i kjelleren under PSTs ransaking.

Foto: Politiet/ PST

En helseapp på Bertheussens iPhone X registrerte bevegelser denne natten:

  • Klokken 02.02 ble det registrert 221 skritt på cirka 10 minutter.
  • Det skal ha skjedd to høydeforflytninger klokken 02.04 og 02.11.
  • Mellom klokken 02.12 til 02.17 ble det registrert 123 skritt.

Påtalemyndigheten mener hærverket på boligen sannsynligvis ble begått mellom 02.00 og 02.30 natt til 6. desember. I et PST-avhør forklarte Tor Mikkel Wara at han våknet av en lyd og at klokken var rundt to på natten.

I retten forklarte han at han ikke husker tidspunktet.

– For alle praktiske formål, så vet jeg ikke, sa Wara.

Alibi?

Tor Mikkel Wara fortalte at han sto opp og gikk ned trappa fra soverommet i andre etasje til kjelleren for å sjekke om noe hadde skjedd. Der fant han ingenting unormalt.

Wara sa at han ikke husker at han så samboeren ved siden av seg i sengen, men at han er sikker på at hun må ha vært der, ellers ville han ikke stått opp. Da ville han ha tenkt at det var hun som laget lyden han våknet av.

Derfor tror han i dag at han må ha våknet seinere på natten, enn han trodde først.

Forsvarerne og Waras bistandsadvokat, Ellen Holager Andenæs, mener han i forklaringen gav sin samboer alibi for hendelsen.

Fotavtrykk og hue på gjerde

Kriminalteknikere fra politiet fant dette fotavtrykket i gresset utenfor boligen. Dette ble målt til å være 29 centimeter, men det ble ikke gjort noe videre undersøkelser av dette.

Fotavtrykk ved boligen

På et gjerde ut mot veien hang det en mørk blå lue.

Denne ble sendt til DNA-analyser hos Kripos og det ble sikret en profil med mannlig DNA.

Dette var en profil som var ukjent og ikke sto i politiets register fra før, så de har ikke klart å finne ut hvem det er.

Mørk blå lue som hang på gjerde.

På bakken ved siden av bilen lå tanklokket til bensintanken.

Tanklokk fra familiens bil i Bertheussen-saken

I bensintanken var det puttet en hyssing som var forsøkt påtent.

Politiets teknikere fant ingen merker på tanklokket av at det var brutt opp og både tiltalte og Wara fikk spørsmål av dommerne om bilen var låst da de la seg kvelden før. Det kunne de ikke huske.

Wara forklarte at tanklokket åpnet seg hvis man trykket på det, når man bar med seg nøkkelen i nærheten av bilen.

Trusselbrevene

I slutten av januar 2019 ble det sendt et brev til familien Wara Bertheussen.

Konvolutten som ble sendt til Wara/Bertheussen

Noen dager senere fikk ekteparet Tybring-Gjedde et nesten helt likt brev i deres postkasse.

Konvolutten som ble sendt til ekteparet Tybring-Gjedde. NRK har sladdet adressen.

Aktoratet mener frimerkene på de to trusselbrevene stammer fra et frimerkehefte funnet hjemme i huset til familien Wara Bertheussen.

Frimerkehefte som ble funnet hjemme hos Wara/Bertheussen

Kripos undersøkte frimerkene i heftet opp mot frimerkene som ble brukt på de to trusselbrevene.

Kripos har sett på feil i fargetrykket og hvordan frimerkene er kuttet i forhold til motivet. Altså hvilken tagg begynner motivet på og hvor på taggen?

Sammenligning av tagg på frimerke i forhold til motiv

Det blå motivet på frimerkene, til venstre på bildene over, starter på samme sted på frimerkene i det beslaglagte heftet og på de to brevene.

Sammenligning av tagg på frimerke i forhold til motiv

Feilen i fargetrykket er også identisk. Hvis du ser nøye på A-en på bildet under, vil du se at den gule fargen i trykket ligger litt for langt til venstre på begge frimerkene i sammenligningen. Tilsvarende ligger den blå fargen litt for langt ned på begge trykkene.

Sammenligning av feil i trykket på frimerker

Kripos har kjøpt inn 275 frimerkehefter og undersøkt både fargetrykk og kuttflater. Ingen av disse hadde samme trykkfeil og papirkutting som i frimerkeheftet i Vækerøveien.

Av 1,4 millioner frimerkehefter på markedet er det antydet at et titalls kan ha akkurat samme utforming.

Sammenligning av tagg på frimerke i forhold til motiv

I trusselbrevene er det limt inn sitater fra en artikkel i Morgenbladet.

«Vi ses 26.02 kl. 20», står det.

Brev sendt til Bertheussen/Wara. Lignende brev ble sendt til ekteparet Tybring-Gjedde. Brevet var påført et brennmerke og spor av urin.

Printeren

HP Envy 5020 heter printeren som politiets eksperter mener, mest sannsynlig, ble ble brukt til å lage trusselbrevene med.

En slik printer var koblet til Bertheussens bærbare datamaskin kort tid før trusselbrevene ble mottatt.

HP Envy 5020

Tekniske undersøkelser viser at printeren ble koblet til kl. 10.20 29. januar 2019. Den var bare tilkoblet i rundt to timer.

I samme periode ble det gjort søk på samme artikkel – på den samme datamaskinen – som det er klippet fra og som går igjen i trusselbrevet.

HP Envy 5020

Printeren er sporløst borte, men aktoratet mener de kan bevise at Bertheussen kvittet seg med en slik printer.

Bertheussen sa i retten at hun ikke husker om hun har kjøpt en printer eller ikke.

En HP Envy 5020 ble kjøpt kontant i en Clas Ohlson-butikk på Sandvika Storsenter 24. januar 2019. Kort tid etter, samme dag, ble et bankkort som Bertheussen disponerte brukt i en matbutikk på samme senter.

Kvittering for kjøp av printer

Kvitteringen viser at noen kjøpte en HP Envy 5020-skriver kontant på Clas Ohlson på Sandvika Storsenter 24. januar 2019. Kvitteringen har politiet hentet ut i ettertid.

Foto: Politiet/ PST

I retten la aktoratet frem overvåkingsbilder som er tatt fra boligen til den tidligere justisministeren. Bildene er tatt kort tid etter at en HP Envy 5020 ble koblet fra Bertheussens datamaskin.

Politiets undersøkelser viser at emballasjen som Laila Bertheussen plasserer i familiens Ford S-maks trolig er emballasjen til en HP Envy 5020.

Emballasjen til HP Envy 5020
Foto: Politiet

På videoen ser man Bertheussen med en veske eller bag. I bagen er det en sort gjenstand.

– Jeg kan ikke med sikkerhet si at dette er HP-skriveren, men ut fra det man ser kan jeg si at det er mer sannsynlig at det er den, enn at det ikke er den, sa spesialetterforsker Erik Sandøy i retten.

Laila Bertheussen med det som kan være en HP Envy 5020 i en veske.

Påtalemyndigheten mener Laila Bertheussen her bærer den sorte HP-skriveren i en veske og legger den i bagasjerommet på bilen. Bildet er tatt fra et av overvåkningskameraene som var en del av sikkerhetsopplegget utenfor boligen til justisministeren. Påtalemyndigheten har beskåret bildet som ble gitt til pressen, så ikke tiltalte skal synes.

Foto: Politiet

Forskjellige typer skrivere gir ulike merker på papiret, forklarte en ekspert fra Kripos i retten. Når blekket treffer papiret får dråpene nemlig forskjellig fasong. Noen dråper lander parvis, noen har hale, noen er runde mens andre har pæreform. Dette er et særpreg som skiller forskjellige typer printere. Ved å undersøke dette kan man finne ut hvilken type skriver som er brukt.

Kripos kjøpte inn en ny HP Envy 5020-skriver for å sammenligne en prøveutskrift med trusselbrevet til Tybring-Gjedde. Brevet besto blant annet av utklipp fra en utskrevet nyhetsartikkel i Dagsavisen, der en av skuespillerne i teaterstykket «Ways of Seeing» ble intervjuet.

Konklusjonen er at samme type skriver kan være benyttet til å skrive ut sitatene fra nyhetsartikkelen som er limt inn i trusselbrevet, fordi blekkdråpene har samme størrelse, form og særpreg.

Kripos konkluderte også med at to andre Canon-printere som sto på kontoret i Vækerøveien, ikke var benyttet til å skrive ut dette.

Adressen til Tybring-Gjedde

Teaterstykket «Ways of Seeing» sa at de viste fram bilder av huset til stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde fra Fremskrittspartiet, men teaterfolkene hadde filmet feil hus. I forestillingen viste de bilder av et bolighus som ligger utenfor sentrum, mens ekteparet Tybring-Gjedde bor på en skjult adresse i et hus som ser helt annerledes ut og som ligger i en annen bydel i Oslo.

Likevel kom et trusselbrev fram til Frp-parets postkasse 5. februar 2019. På konvolutten var det skrevet feil husnummer, men gateadressen var riktig, så postbudet la brevet i deres postkasse. Tiltalte hadde før dette vært på middag hjemme hos Ingvil Smines Tybring-Gjedde.

Trusselbrev til Tybring-Gjedde

Gatenavnet på trusselbrevet til Frp-paret Tybring-Gjedde var riktig. NRK har sladdet adressen.

Foto: Politiet/ PST

Papiret i trusselbrevene

Kripos har sammenlignet kopipapir som ble funnet ved ransakelsen i boligen med papiret som ble brukt i fire av trusselbrevene.

Da PST ransaket huset fant de kopipapir av typen A4 «HP printing paper» i en hylle på kontoret og i en skriver.

Siden starten av 2019 har Kripos i forbindelse med en annen straffesak bygget opp en papirsamling av 54 ulike typer kopipapir som selges i Norge.

I retten fortalte dokumentgransker Håkon Schjønsby at de bruker gjennomlysning, vekt og tykkelse som måter å sammenligne papir på. Undersøkelser med et spesielt mikroskop gjør at de ser veldig små detaljer i papiret. Med disse tekniske undersøkelsene kunne Kripos utelukke at 49 av papirtypene i referansesamlingen deres var brukt.

Konklusjonen ble at to av trusselbrevene mest sannsynlig er av samme type papir som det som ble funnet hjemme hos tiltalte.

Det ene er brevet ble funnet i en konvolutt merket Wara/Bertheussen. Postbudet leverte det ikke i postkassen deres fordi hun synes det lignet på et tidligere trusselbrev. Hun varslet i stedet PST som kom og hentet det. I brevet sto det blant annet: «Jeg må bare le av dem». Et nesten helt likt trusselbrev ble sendt til Frp-paret Tybring-Gjedde.

Bilder fra bevisoppgaven i Bertheussen-saken

Dette håndskrevne arket fant Tor Mikkel Wara i postkassen lørdag 2. mars. Dokumentgranskere fra Kripos mener det kan være skrevet på samme type kopipapir som ble funnet inne i boligen deres. Skriftgranskere fra Kripos har konkludert med at resultatene taler sterkt for at tiltalte har skrevet det.

Foto: Politiet/ PST

Det andre er den håndskrevne lappen som Tor Mikkel Wara fant i postkassen lørdag 2. mars 2019 sammen med et hvit pulver. På arket sto det blant annet: «JÆVLA RASISTER VI VENTET PÅ DERE».

De to andre trusselbrevene konkluderte Kripos med at kan være laget med samme papir, men disse var undersøkt for fingeravtrykk og det ødelegger muligheten til å sjekke dem for andre ting. Dette gjelder trusselbrevet til Tybring-Gjedde og det første trusselbrevet til Bertheussen/Wara som besto av bokstaver klippet ut fra aviser der det blant annet sto: «Trekk ANMELDELSEN».

Skriftanalyse

To skriftgranskere fra Kripos og en som forsvarerne har hyret inn har vurdert det håndskrevne materialet i saken.

Tiltalte har frivillig gitt skriftprøver hos PST som skriftgranskerne har sett på, i tillegg til det skriftlig materiale som ble beslaglagt i boligen.

Skriftgransker Reidun Wilhelmsen og påtalemyndighetens skriftgransker, seniorrådgiver Trond Jacobsen i Kripos.

Skriftgransker Reidun Wilhelmsen (t.v.) som forsvaret har hentet inn og påtalemyndighetens skriftgransker, seniorrådgiver Trond Jacobsen (t.h.) i Kripos.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Skriftgranskerne bruker en skala som går fra pluss 4 til minus 4. Seniorrådgiver Trond Jacobsen ved dokumentavsnittet hos Kripos sa i retten at de aldri konkluderer høyere enn pluss 3. De bruker altså aldri pluss 4.

Skriftgranskerne fra Kripos mener de i stor grad kan slå fast at Bertheussen har skrevet to av tekstene de vurderte, men de kan ikke knytte henne til for eksempel «RASISIT»-taggingen på veggen.

Når det gjelder det håndskrevne brevet som ble funnet i postkassen til Wara lørdag 2. mars har Kripos konkludert med at «resultatene taler sterkt for at den omstridte skriften» på arket er utført av tiltalte. Det tilsvarer pluss 2 på konklusjonsskalaen.

Det ble skrevet «rasist» på bilen utenfor justisministerens hus natt til 6. desember 2018.

Skriftgranskerne fra Kripos konkluderer med at resultatene til en viss grad taler for at Laila Bertheussen har skrevet «rasist» på bilen.

Foto: Politiet/ PST

Skriftgranskerne fra Kripos mener resultatene til en viss grad taler for at det er tiltalte som har skrevet «RASIST» på panseret på bilen ved den første hendelsen natt til 6. desember 2018.

Pluss 1 på skalaen betyr at de mener det er sannsynlighetsovervekt, altså mer enn 50 prosent sjanse for at tiltalte har skrevet dette. De kan ikke si om det er hun som skrev «RASISIT» på veggen og konkluderer her med 0.

Forsvarernes skriftgransker er stort sett enig med Kripos, men ikke like sterk i alle konklusjonene.

Bertheussen selv reagerte sterkt på konklusjonene og kalte skriftanalysen helt absurd. Hun fastholdt i retten at hun ikke har skrevet noe av dette og sa at det ville være fysisk umulig, fordi hånden hennes var operert og hele tommelen var ødelagt.

Flaskene under bilen

Klokka 18:49:47 mandag 11. februar 2019 svinger Laila Bertheussen inn på tunet hjemme i Vækerøveien.

Bilen kjører inn på gårdsplassen med tøyremser hengende bak.

Bertheussen kommer hjem med en lang tøyremse bak bilen.

I tøyremsene var det festet tre plastflasker. To av disse inneholdt bensin.

Politifolkene som holdt vakt utenfor justisministerens bolig kom raskt til da de så dette.

Isklar-flasker med bensin festet under Wara/Bertheussens bil i februar 2019

PST har kartlagt Bertheussens kjørerute denne kvelden. Her er familiens Ford S-max parkert utenfor Smestad gjenbruksstasjon. Hun kjørte derfra klokka 18.17.

På bildene kan PST ikke se at det er festet noe synlig bak på bilen på dette tidspunktet.

Bertheussen på Smestad gjenbruksstasjon

Helseappen på tiltaltes mobil viser at hun har vært i bevegelse og har tatt 15 steg mellom klokka 18.28 og 18.36.

Klokka 18.39 viser et bilde fra et overvåkningskamera på 7-Eleven at tiltalte går inn døren på kiosken. Det finnes ikke noe overvåkningsbilde fra parkeringsplassen utenfor så ingen vet når hun kjørte ut derfra. Selv har hun forklart at hun satt en stund i bilen fordi hun gruet seg til operasjonen hun skulle gjennom dagen etter.

Helseappen på mobilen viser bevegelser mellom klokka 18:48:57 og 18:52:55. 26 steg ble registrert.

Når bilen svinger inn på tunet hjemme hos familien Wara/Bertheussen springer politifolkene til umiddelbart. Klokka 18:49:55 går tiltalte ut av bilen og snakker med dem. Helseappen på mobilen hennes har da altså registrert en bevegelse som startet et minutt før og pågikk mens hun beviselig kjørte bilen inn på gårdsplassen hjemme.

Påtalemyndigheten mener kjøreturen tok lengre tid en normalt og at bevegelsene på helseappen tyder på at tiltalte har gått ut av bilen for å feste flaskene før hun kjørte hjem. Selv forklarte Bertheussen i retten at helseplager gjør at hun ikke kan sitte og at hun derfor står mens hun kjører bil. Hun har testet dette og funnet ut at helseappen registrerer det som skritt når hun kjører.

Bertheussen forklarte også i retten at hun på et tidspunkt på turen stoppet og kastet et teppe som lå i bagasjerommet fordi det hadde begynt å lukte. Hun sa også at hun av gammel vane hadde svingt feil og kjørt innom parkeringsplassen på datterens tidligere skole som ligger litt over 200 meter lenger ned i veien, men at hun ikke stoppet der eller gikk ut av bilen.

Politioverbetjent Snorre Mortensen i PST svarte på spørsmål fra forsvarer at han ikke kjenner algoritmene bak iPhones helseapp, fordi det er hemmelig. Derfor kan man ikke lese appen helt bokstavelig, sa han i retten.

Bensinkanne

Denne bensinkanna fant PST i garasjen delvis gjemt bak bakerovnen under ransakelsen av boligen.

Foto: Politiet/ PST

To av de tre flaskene som ble funnet under bilen inneholdt bensin. Flaskene var av typen Isklar naturell med kullsyre. Det ble ikke funnet DNA-bevis eller fingeravtrykk på flaskene og det var ikke mulig å finne ut hvor de var solgt.

Tor Mikkel Wara sa i retten at det var han som hadde ansvaret for å kjøpe inn drikkevarer i familien og at han aldri hadde kjøpt flasker med Isklar før. Han sa også at de heller ikke kjøpte inn så små flasker.

Under ransakelsen markerte en politihund ved grillterrassen bak huset og det ble funnet bensinflekker mellom snø og is. PST fant også en grønn jerrykanne med bensin delvis gjemt i garasjen. Tiltalte har forklart at hun kan ha hatt bensinen til en motorsag hun siste brukte for flere år siden.

Vendepunktet: Brannen i bilen

Natt til søndag 10. mars 2019 begynner det å brenne i bagasjerommet på familiebilen som står parkert utenfor huset.

Denne helgen er Laila Bertheussen alene hjemme. Tor Mikkel Wara er på guttetur i England for å se fotball.

Overvåkningskamera viser brann i bilen til Wara og Bertheussen natt til 10. mars 2019.

Brannen blir oppdaget av tilfeldig forbipasserende i en taxi rundt klokka 01.38. De klarte å slukke brannen og varslet politiet.

Bilbrann bilde med tennpose

Det var etter denne brannen at politiet rettet mistanke mot Bertheussen.

I de to første politiavhørene forklarte Bertheussen at hun tror hun gikk og la seg rundt klokka tolv-/halv ett-tiden, men at hun var usikker på dette. Hun har forklart i retten at hun definitivt ikke var edru den kvelden og at hun husker lite, men at man ser på de tekniske bevisene at hun må ha lagt seg senere.

Tre tekniske bevis fra denne natten er sentrale for påtalemyndigheten:

Helseappen på tiltaltes mobil

Den såkalte helseappen som var installert på Bertheussens iPhone registrerte bevegelser også denne natten:

  • Klokka 01.10 starter en bevegelse som slutter klokka 01.20. I dette tidsrommet registrerer mobilen hennes 327 skritt.
  • Klokka 01.20 ble det registrert 154 skritt på cirka 6 minutter.
  • Mellom klokka 01.28 og 01:32 registrerer mobil 174 skritt.

Totalt blir dette 655 skritt.

Tiltalte forklarer dette med at hun trolig ryddet og at huset er svært stort. Hun har flere ganger forklart at hun er svært ryddig av seg og aldri legger seg før huset ryddig.

Bilde av ytterdør

På ytterdøra hadde sikkerhetsselskapet montert en sensor som registrerte når den ble åpnet og lukket.

Foto: Politiet/ PST

Ytterdøra åpnes og lukkes

Som en del av sikkerheten rundt justisministeren var det installert såkalte alarmkontakter på ytterdøra. Denne lagret informasjon om når døra ble åpnet, selv om alarmen ikke var på. Sensoren i ytterdøra viser at den åpnes og lukkes til sammen fire ganger etter midnatt.

Den siste gangen åpnes døra klokka 01:20:16 og lukkes igjen 01:30:54. Det er i dette tidsrommet påtalemyndigheten mener brannen startet.

Tiltalte forklarer dette med at hun trolig slapp ut katten Fløte.

Overvåkningskamera utenfor justisministerens hus

Dette overvåkningskameraet var det eneste av seks som fungerte den helgen bilen brant.

Foto: NRK

Overvåkningskameraet går av og på

Uka før hendelsen var sikkerhetsselskapet Stanley flere ganger i huset for å forsøke å få overvåkningskameraene til å fungere igjen. Det var satt opp seks kameraer forskjellige steder rundt boligen, men bare ett av kameraene som fungerte denne helgen. Dette var kameraet som var plassert over stedet der bilen sto parkert og filmet oppkjørselen og ut mot veien.

Fire ganger fra sent om kvelden 9. mars er det brudd på kontakten med dette kameraet som filmet bilen. Det siste bruddet skjedde klokka 01:25:39 før kameraet kom på igjen klokka 01:31:35.

Påtalemyndigheten mener kameraet ble skrudd av og på innenfra ved at en kabel ble dratt ut og så satt inn igjen i en koblingsboks inne i huset.

Tiltalte har forklart at sikkerhetsselskapet i lang tid hadde hatt problemer med å få kameraene og systemet til å fungere. Hun har også forklart at hun selv forsøkte få kameraene til å fungere igjen etter at personen fra sikkerhetsselskapet ikke klarte det på fredagen.

PST hadde også satt opp to skjulte kameraer utenfor boligen. Wara og samboeren var informert om dette. Det ene kameraet filmet innkjørselen til huset, men ikke inn på privat område. Det andre kameraet filmet postkassen som sto lenger opp i Vækerøveien.

Dette siste kameraet filmet også starten av den private grusveien som går rundt boligen på utsiden av hekken. Denne veien brukes som innkjøringsvei for naboene som bor på innsiden av eiendommen til Wara/Bertheussen. Ingen av PSTs kameraer fanget opp noen gjerningspersoner.

Ingrediensene

Påtalemyndigheten mener også tiltalte hadde tilgang til alle ingrediensene som ble brukt:

Lørdag kjøpte hun en liter rødsprit kontant for 65 kroner på Jernia på kjøpesenteret CC Vest.

Rødsprit i garasje

Da PST ransaket justisministerens bolig fant de en halvfull flaske med rødsprit i garasjen. Påtalemyndigheten mener det er denne flasken tiltalte kjøpte dagen før brannen.

Foto: Politiet/ PST

Under ransakelsen i boligen deres 14. mars ble det funnet en halvfull rødspritflaske som PST mener er den samme. Tiltalte har forklart at hun driver med røyking av reinkjøtt på terrassen sin og at rødspriten skulle brukes til det.

Kvittering for kjøp av rødsprit

Kvitteringen viser et kontantkjøp av en liter rødsprit på Jernia CC Vest lørdag 9. mars 2019. Tiltalte har forklart at hun kjøpte rødsprit denne dagen.

Foto: Politiet/ PST

Etter brannen ble det funnet en hvit tennpose i bilen som er lik som Quickfire-opptenningsposene de hadde på peishylla inne i huset.

Det ble også funnet hyssing av samme type som de hadde i huset.

Tiltalte har sagt i retten at dette er ting som de fleste har tilgjengelig hjemme og at det ikke er noe mystisk ved at hun hadde det.

Bilde fra bevisoppgaven i Bertheussen-saken. Fra bilbrannen.

Tennposen ble funnet i bagasjerommet i bilen etter brannen.

Tennposer peis

Ved peisen inne i huset hadde familien samme type opptenningsposer.

Vitnene og chattegruppen

Et av påtalemyndighetens viktigste vitner er Ingvil Smines Tybring-Gjedde. Hun er tidligere samfunnsikkerhetsminister og hadde tett kontakt med Bertheussen i perioden da hendelsene skjedde.

Trusselbrevet hun og ektemannen og stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde fikk i posten, gjorde henne redd.

Laila Bertheussen og Ingvil Smines Tybring-Gjedde hadde omfattende kontakt i en chattegruppe. Den tidligere samfunnssikkerhetsministeren fortalte i retten at hun etterhvert rettet mistanke mot Bertheussen.

– Det var ganske spesielt å få så store anslag mot seg, og kimse av det. Det er en merkelig sammenheng. Jeg reagerte sterkt på dette, sa hun til pressen etter at hun hadde forklart seg i retten.

Andre vitner gir Bertheussen alibi, mener forsvarer John Christian Elden.

17. januar 2019 brant det i søppelkassen utenfor huset. Datteren til Laila Bertheussen og ekskjæresten hennes var hjemme og så på tv i stua. De forklarte begge i retten at de trolig ville hørt det dersom moren forlot kjøkkenet før brannen.

Forsvarer John Christian Elden
Foto: Gorm Kallestad

Forsendelsene til Elden

Etter at Laila Bertheussen ble siktet av PST har det kommet fem ulike pakker og brev til kontoret til hennes forsvarer John Christian Elden. Avsenderne er anonyme, men utgir seg for å være en gruppe som tar på seg skylden for alle truslene og skadeverket som Bertheussen nå er tiltalt for.

I forsendelsene kom det frem informasjon som var helt ny, også for politiet. Disse detaljene kunne bare en gjerningsperson kjenne til og partene i retten er enige om at avsenderen må ha noe med trusselhendelsene å gjøre.

For eksempel står det i et av brevene at det var utvannet hundeurin på trusselbrevene som ble sendt til Wara/Bertheussen og Tybring-Gjedde. Etter dette ble disse brevene undersøkt på nytt av Kripos som fant ut at det faktiske stemte. Dette var ikke avdekket tidligere.

Det ble også oppgitt at det var brukt et spesielt legemiddel i det hvite pulveret som ble lagt i postkassen til Wara/Bertheussen. Nye undersøkelser av dette pulveret viste at også dette stemte. I en av forsendelsene var også nøkkelen til parets familiebil vedlagt. Dette viste seg også å være riktig bilnøkkel. Avsenderen oppgav også riktig kode til justisministeren dør.

Bilnøkkel i forsendelse til Elden

Denne bilnøkkelen var vedlagt i den andre forsendelsen til advokatfirmaet Elden 25. juli 2019. Nøkkelen passet til familiebilen til Wara/Bertheussen. PST mener de fotograferte den samme bilnøkkelen i justisministerens bolig under ransakelsen 14. mars 2019.

Foto: Politiet/ PST

Påtalemyndigheten mener at det er tiltalte selv som også står bak disse forsendelsene. Problemet er at hun ikke kan ha postet alle selv.

Den første forsendelsen kom til Eldens kontor 14. mai 2019. Pakken var underfrankert og feiladressert og postgangen tok derfor litt tid. Den er poststemplet 30. april og derfor trolig postlagt 29. april. Samtidig dro tiltalte til USA 26. april og kom ikke tilbake til Norge før i juni, så hun kan trolig ikke selv ha postlagt pakken.

Påtalemyndigheten tror en annen person bevisst eller ubevisst har hjulpet tiltalte å poste den.

Bilder fra bevisoppgaven i Bertheussen-saken

Den første forsendelsen til advokatkontoret Elden kom den 14. mai 2019. Den er postlagt i Norge da tiltalte var i USA. Det var skrevet en beskjed på Dymo-tape i pakken.

Foto: Politiet/ PST

Den samme problemstillingen gjelder de to siste forsendelsene til Elden som kom i august i år. Disse er postlagt i Sverige og også her tror ikke politiet at Bertheussen kan ha postet dem selv. Da den første ble poststemplet 3. august var hun riktignok i Strømstad på grensehandel, men pakken ble registrert på postsentralen i Nässjö, mye lenger inn i Sverige, klokka 18.42. Det ville hun trolig ikke kunne rekke.

Den siste pakken ser ut til å være poststemplet i Hallsberg i Sverige den 10. august. På dette tidspunktet var Bertheussen i Norge. Pakken kom til kontoret til advokatfirmaet Elden 13. august.

Forsvarerne mener at når de som står bak pakkene beviselig også har hatt noe med trusselhendelsene å gjøre, så viser dette at Bertheussen er uskyldig, fordi hun ikke kan ha postlagt tre av disse pakkene selv.

Påtalemyndigheten peker blant annet på at det er brukt konvolutter som bare selges i Norge og at skriftanalysene viser at det er sterk sannsynlighet for at Bertheussen har skrevet det som står på en plastpose i en av forsendelsene. Samtidig konkluderte skriftgranskerne med at hun trolig ikke har skrevet adressen på det siste brevet.

Forsendelse til advokat John Christian Elden 06.08.20

De to siste forsendelsene til advokatfirmaet Elden var postlagt i Sverige. Begge kom i august i år.

Foto: Politiet/ PST

Språkforsker om brev og e-poster

I slutten av mai 2019, etter at advokat Elden hadde mottatt den først forsendelsen, mottok journalister i Dagbladet og NRK også anonyme e-poster med lignende innhold.

Dagbladet trykket deler av innholdet i e-postene som ble sendt til dem. Teksten var skrevet på en blanding av dårlig norsk og engelsk.

Dagbladet fikk språkforsker Sylfest Lomheim til å vurdere språket i tekstene. Lomheim, som er pensjonert, er også innkalt som vitne i rettssaken.

Faksimile fra Dagbladet 7. juni 2019.

Faksimile fra Dagbladet 7. juni 2019.

Foto: Faksimile

Han mener vedkommende som har skrevet tekstene har norsk som morsmål, men prøver å få det til å se ut som noe annet. Mellom svært dårlig språk kommer plutselig helt korrekte setninger, sa Lomheim, som karakteriserte språket i brevene som «tullete».

Han mener også at skribenten er en kvinne, blant annet fordi ordet «tisse» er brukt. Lomheim mener at en mann ikke ville brukt dette ordet i et slikt brev.

Forsvarer: – Hun har alibier

Forsvarer John Christian Elden sier det ikke finnes noen såkalt fellende bevis mot Bertheussen.

– Vi har mest fokus på konkrete bevis som utelukker henne. Dersom man har hundre bevis som sier det er mer eller mindre sannsynlig, og ett som sier at hun ikke kan ha gjort det, så trumfer det siste alle disse sannsynlighetsvurderingene, sier Elden.

– På enkeltpunkter har vi fått aksept fra påtalemyndigheten om at hun selv ikke kan ha gjennomført noen av disse handlingene. De introduserer at en såkalt ukjent tredjemann som kan ha samarbeidet med henne, men som de ikke har funnet spor av. Vi synes det er svært interessant.

Elden mener Bertheussen har alibier og at noen av forsendelsene er sendt på tidspunkter hun var i utlandet.

– Ett motbevis bør telle tyngre enn hundre antagelser, sier Elden.