Forsvarer internasjonal politiaksjon: – Ikke uskyldige bestemødre som er lokket ut på glattisen

Marius Dietrichson i Advokatforeningen reagerer på at utenlandsk politi har drevet en kryptert meldingskanal for kriminelle. Kripos sier deres klare oppfatning er at bevisene er lovlig innhentet.

ANoM-appen på skjermen til en fransk mobiltelefon

KRYPTERT APP: Appen ANoM vises på skjermen til en fransk mobiltelefon. Tirsdag ble det kjent at FBI var i stand til å lese meldinger i den krypterte appen.

Foto: Olivier Morin / AFP

– Politiet har gitt verktøy til og fasilitert kriminalitet over lang, lang tid. Det er ikke politiets oppgave. De skal oppklare kriminalitet, ikke selv begå det, sier Marius Dietrichson, leder av forsvarergruppen i Advokatforeningen, i Dagsnytt 18.

Tirsdag omtalte en rekke internasjonale medier en verdensomspennende politiaksjon rettet mot organisert kriminalitet.

Forsvarsadvokat Marius Dietrichson på kontoret

Marius Dietrichson har bred erfaring som forsvarsadvokat. Han sier det er et paradoks at enkelte applauderer en metode norsk politi ikke har anledning til å bruke.

Foto: Caroline Drefvelin / NRK

Aksjonen, kalt «Trojan Shield» ble ledet av FBI, det australske politiet og Europol. Den har pågått i det stille siden 2018, opplyste FBI i går.

Over 800 hundre personer ble pågrepet. I Norge er ni personer siktet for narkotikakriminalitet.

Motoren for hele operasjonen var den krypterte nettplattformen «ANoM». Appen, som var utviklet og drevet av FBI, har vært i bruk på over 12.000 elektroniske enheter i over 200 land. Appen ble brukt på telefoner som ble plantet i kriminelle miljøer, ifølge AFP.

Aftenposten skrev i går at Dietrichson reagerer på metodebruken.

– Selv om man skal oppklare kriminalitet er det ikke ønskelig at politiet tar del i den kriminelle virksomheten, sier Dietrichson til NRK.

Narkotika beslaglagt av australsk politi i forbindelse med «Operation Ironside».

Narkotika beslaglagt av australsk politi i forbindelse med «Operation Ironside».

Foto: Australian Federal Police / Reuters

– Bevis som lovlig kan brukes i Norge

Kripos opplyste i går at bakgrunnen for de norske pågripelsene er at man har mottatt overskuddsinformasjon fra amerikanske myndigheter siden februar.

I en pressemelding heter det at det hadde krevd betydelige ressurser å avdekke rollene til flere av de pågrepne uten informasjon fra den internasjonale operasjonen.

Politiadvokat Morten Stene skriver i en epost til NRK at norsk politi legger til grunn at informasjonen er lovlig innhentet av utenlandske myndigheter.

Han sier norsk politi også har gjort egne vurderinger av om etterforskningen er gjennomført på en holdbar måte etter norsk rett.

– Det er vår klare oppfatning at dette er bevis som lovlig kan brukes i Norge, under etterforskning og som bevis for domstolene. Så vil det selvfølgelig være opp til domstolen å avgjøre dette, etter hvert som saker eventuelt skal opp for domstolen.

Stene sier Kripos sier det også tidligere har vært angrep på jusen rundt det norsk politi har vært med på, uten at dette har nådd frem i domstolen. Han viser blant annet til EncroChat-saken, der en lignende fremgangsmåte ble brukt.

 arrestasjon australia

En person pågripes i et udatert bilde offentliggjort av australsk politi. Den australske delen av den internasjonale operasjonen har fått navnet «Ironside».

Foto: Australian Federal Police / Reuters

– «Ok» måte å jobbe på

Peter Frølich, justispolitisk talsperson for Høyre, sier han ikke vil forskuttere om fremgangsmåten til FBI og australsk politi er lovlig, eller ikke.

pcf

Peter Frølich sitter på Stortinget for Høyre.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Overordnet sier han likevel at den massive politiaksjonen fremstår som «imponerende politiarbeid».

Frølich viser til at hovedregelen for politiprovokasjon er at politiet ikke skal lure uskyldige til å begå kriminalitet. Han mener mye tyder på at det ikke har skjedd i «Trojan Shield».

– Når vi ser på de beslagene som er gjort, av 32 tonn narkotika og 250 våpen, og at det trolig er 100 drap som er avverget, så skjønner man at dette ikke er uskyldige bestemødre som er lokket ut på glattisen av politiet, sier Frølich, og legger til:

– Dette er tunge kriminelle som mest sannsynlig har ønsket å begå kriminalitet. Det er bare et stort problem for dem; de har gått rett i politiets felle. Det er en «ok» måte å jobbe på.

Penger beslaglagt av politiet i Australia i forbindelse med «Operation Ironside»

Penger beslaglagt av politiet i Australia i forbindelse med «Operation Ironside».

Foto: Australian Federal Police / Reuters

– Kunne vært åpent eksponert

Dietrichson har tidligere vært forsvarer i den såkalte Sult-saken, der danske politiagenters undercovervirksomhet ble problematisert i retten. Han påpeker at det norske lovverket ikke ville tillatt at norsk politi drifter en kryptert app for kriminelle.

– Det er ikke lov å gjøre her, men vi applauderer at det gjøres i utlandet. Jeg forstår ikke det.

Han er ikke overbevist om at de kriminelle ville vært i stand til å drive virksomheten sin uten politiets krypterte app.

– Om politiet ikke hadde kommet med sin tjeneste kunne de kriminelle vært åpent eksponert, slik at vanlig politi kunne tatt dem.

Han er i tillegg kritisk til at man ikke vet hvor mye kriminalitet utenlandsk politi har sett gjennom fingrene med, før man slo til.

– Politiet hadde ferdig utformede punkter på pressekonferansen om ting de har avverget. Det er vel og bra, men det er en kort liste. Dette er dypt kriminelle nettverk over hele Europa, som i tre år har vært fasilitert av politiet. All den kriminaliteten er muliggjort fordi politiet har lagt til rette for dette.

– Kan brukes som bevis i Norge

Inger Marie Sunde, professor i rettsvitenskap ved Politihøgskolen, har blant annet forsket på politiets rolle i et digitalisert samfunn.

Hun mener det virker feil å beskrive beskrive appen som en form for politiprovokasjon, og viser blant annet til man har gått målrettet frem for å sørge for at den brukes i kriminelle miljøer. Sunde tror også de kriminelle ville vært i stand til å finne krypterte apper, uavhengig av «ANoM».

Sunde er likevel enig i at politiet i Norge ikke kunne gjort det samme.

– Det politiet kan gjøre i Norge er å foreta avlytting på mistenktes egen telefon eller datamaskin. Men man kan ikke avlytte hele grupper med samtaler. Man kan infiltrere i dem, og da kan man selv være til stede med en falsk identitet, sier Sunde.

PHS-professoren tror ikke det er noe i veien for at bevisene kan brukes i norske straffesaker. Hun sier at norske bevisregler kun krever at metoden for bevisinnhenting er lovlig i landet de er hentet inn i.

PHS-professor Sunde mener norske lovgivere må vurdere om norsk politi skal få flere verktøy til rådighet.

– Regelverket vi har i dag er gammelt og fragmentert. Det er ikke lagt til rette for metoder som har blitt nødvendige i lys av teknologiutviklingen og internasjonaliseringen av kriminaliteten.

Presentasjon av operasjon «Trojan Shield» i San Diego

Representanter for FBI og amerikansk politi presenterer operasjon «Trojan Shield» på en pressekonferanse i San Diego tirsdag.

Foto: Denis Poroy / AP

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger