Advarer staten mot å redde flyselskapene ved neste krise

Staten bør ikke redde flyselskapene neste gang de er i økonomisk krise. Det kan hindre at nye flyselskaper etablerer seg i Norge og føre til dyrere flybilletter, mener Konkurransetilsynet.

Norwegian Boeing 737

Norwegian var nær konkurs under pandemien, og fikk statlig nødhjelp i form av lånegaranier og hybridkapital for flere milliarder kroner. Også SAS og Widerøe fikk hjelp av staten under pandemien.

Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK

I dag er det høringsfrist i regjeringens arbeid med en ny nasjonal strategi for norsk luftfart, og det er i et høringsbrev tilsynet kommer med advarselen.

– Erfaringene fra før pandemien viser at det ligger til rette for konkurranse på flere av de store innenriksrutene i Norge. Selv om noen av de etablerte flyselskapene forlater markedet, så vil det komme nye aktører inn. Det er vi ikke redd for, sier seniorrådgiver Elisabeth Steckmest i Konkurransetilsynet.

Gjennom pandemien stilte staten opp med redningspakker på mer enn 6 milliarder kroner til Norwegian, SAS og Wiederøe. Hjelpen kom i form av garantier for utlån og såkalt hybridkapital.

Ut i fra konkurransehensyn bør det ikke gis støtte til de etablerte aktørene. Det er fordi det er avgjørende for de nye selskapene å konkurrere på like vilkår som de etablerte selskapene, sier Steckmest.

I løpet av pandemien etablerte ungarske Wizz Air seg i Norge. Selskapet forlot senere innenrikstrafikken. Det har varslet søksmål mot kommuner og fylkeskommuner som ikke ville fly med Wizz Air på grunn av holdninger til organisert arbeidsliv.

Tonje Wikstrøm Frislid, administrerende direktør i Flyr

Tonje Wikstrøm Frislid, administrerende direktør i Flyr.

Foto: Kilian Munch / Kilian Munch

Også flyselskapet Flyr etablerte seg på det norske innenriksnettet under pandemien, og ba staten om en milliard kroner i lånegarantier samt en halv milliard i hybridkapital. Selskapet fikk null.

Flyr konkurrerer vinge til vinge med blant andre Norwegian på flere store ruter, og flybilletter mellom Oslo-Bergen selges nå til priser ned mot 300 kroner skrev NRK forrige uke.

Administrerende direktør Tonje Wikstrøm Frislid i Flyr støtter i utgangspunktet Konkurransetilsynets høringssvar.

– Vi har hele veien vært opptatt av at statlige støtteordninger ikke skal bidra til konkurransevridning eller være til hinder for nyetablering av selskaper som oss i Flyr. Vi vet at vi er effektive og har en god modell, og er opptatt av å kunne konkurrere på like vilkår.

– Hva betyr det for dere når staten fyller på lommeboka til Norwegian?

– Det hindrer å kunne konkurrere på like vilkår, for da fyller man opp for enkelte selskaper hvor man for eksempel kan se priser som ikke er relatert til kostnadsnivåene til enkelte selskaper.

– Og det det betyr i praksis er at de kan sette lavere priser fordi de har en større krigskasse?

– Ja, det kan jo være. Igjen, det hindrer lik konkurranse, sier hun.

– Når det kommer ny konkurranse inn i markedet, så påvirker det også prisene. Målet vårt er å tilby produkter kundene ønsker så kostnadseffektivt som mulig, med fortjeneste, sier kommunikasjonsdirektør Esben Tuman i Norwegian.

Han sier at pandemien førte hele luftfarten inn i en krise ingen kunne være forberedt på, men at flyselskapene ikke fikk kompensert det plutselige inntektsbortfallet på samme måte som andre bransjer.

– Nettopp derfor var det så viktig at staten bidro til å sikre viktig, nasjonal infrastruktur. Litt forenklet sagt har Norwegian fått et lån av staten på markedsmessige betingelser, og det skal betales tilbake, sier han.

Før pandemien var det konkurranse på 21 av de 28 største flyrutene i Norge. 16 av rutene har et trafikkgrunnlag på mindre enn 500.000 passasjerer årlig.

x-G9FgFUQ60

Samferdselsminister Knut Arild Hareide mener rådet fra Konkurransetilsynet er godt og at staten ikke bør redde flyselskapene i neste krise.

Foto: Torstein Bøe

Dersom varige fall i etterspørsel eksempelvis skulle føre til monopol på 12 av de konkurranseutsatte rutene, har tilsynet regnet seg frem til at det vil innebære en ekstraregning for passasjerene på norsk innenriks opp mot en milliard kroner i året.

Årsaken er økte billettpriser, som minst ventes å øke med 10–20 prosent på rutene der konkurranse erstattes med monopol.

Det er samferdselsminister Knut Arild Hareides (KrF) departement som skal legge frem regjeringens forslag til en ny luftfartsstrategi for Stortinget. Han ser ikke på innspillet fra Konkurransetilsynet som noen kritikk av regjeringens arbeid.

– Nei, jeg velger å ikke gjøre det. Jeg tenker at dette er et godt råd fremover, som bør følges fremover, sier statsråden.

Han sier at regjeringens ønske var at de gode aktørene som var i det norske markedet før pandemien, også burde være der etter pandemien.

– Den har vært så spesiell og så krevende at vi ikke visste om vi ville ha en fullgod konkurranse etter pandemien og om noen av de aktørene som var i markedet ikke ville komme seg gjennom den, sier Hareide.

– Men vi har jo fått selskapet Flyr på vingene. Er det slik at de etablerte aktørene kan holde lavere priser med statlig finansiering i ryggen og på den måten skvise de nye?

– Jeg tror nok at de norske aktørene som var i markedet før pandemien, har tapt langt mer penger enn de har fått i reell støtte. Men jeg er veldig glad for eksempelvis for selskapet Flyr, som driver en flydrift som jeg fullt ut kan understøtte. Flyr bidrar til mer konkurranse i det norske markedet, og gir et enda bedre tilbud til oss kunder.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger