Integreringsekspert: – De norske virkemidlene har ikke truffet

– Brukergrunnlaget for tjenester rettet mot vanskeligstilte grupper har endret seg dramatisk de senere årene. Virkemidlene er likevel ikke i tilstrekkelig grad tilpasset de nye brukerne, sier Fafo-forsker Anne Britt Djuve til NRK.no.

– Helt andre forutsetninger

Hun satt i det regjeringsoppnevnte Brochmann-utvalget, som i 2011 leverte sin rapport om hvordan økt innvandring utfordrer den norske velferdsstaten. Hun har også forsket mye på integreringspolitikk og levekårsutfordringer for innvandrere. Et problem er at velferdstiltakene er for generelle, og ikke tar høyde for de kulturelle variasjonene og dertilhørende utfordringene personer fra andre deler av verden tar med seg inn i Norge, mener hun.

– Nye befolkningsgrupper fører også til at velferdstjenestene møter brukere med helt andre behov, som for eksempel mange verken kan lese eller skrive. Noen har helt andre forutsetninger for å nyttiggjøre seg velferdstjenestene enn det vi er vant til i majoritetsbefolkningen, sier hun.

I en artikkelserie denne uken ser NRK.no nærmere på myter om innvandring, påstander som går igjen i en innvandringsdebatt hvor frontene ofte er steile. En av disse er myten om at norsk integrasjon har vært mislykket. Både Djuve, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Statistisk Sentralbyrå (SSB) og andre eksperter NRK.no har snakket med, fremhever arbeidsdeltakelse som en av de aller viktigste forutsetningene for integrering.

Tallenes tale viser et todelt bilde: Mens sysselsettingen i Norge ved siste telling i 2011 var på 69,1 prosent, er den for innvandrere sett under ett kun knappe syv prosent lavere, 62,8 prosent.

I internasjonal sammenheng er det også tilsynelatende ikke så verst stelt: Norge er på topp ti i OECDs ranking over sysselsetting av innvandrere, og ligger også høyt oppe på deres barometer over hvilken grad høyt kvalifiserte innvandrere får brukt kompetansen sin.

Men forskjellene er store mellom innvandrere fra Europa, særlig de fra Øst-Europa, og innvandrere fra Afrika og Asia. Sistnevnte grupper har selv etter 10-15 år ikke mer enn rundt 50 prosent i jobb, mens tallet er på opp mot 80 for EU-innvandrerne, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Geir Barvik, mener også dommen over norsk innvandring kommer an på hvilket perspektiv man ser det fra.

Avler fattigdom

– Norge har en høy arbeidsdeltakelse for innvandrere sammenliknet med andre land. Vi ligger på midten av OECD-statistikken eller over snittet, og gjør det bra i internasjonal sammenheng. Andelen innvandrere i høyere utdanning viser positiv utvikling. At vi scorer høyt på noe, betyr ikke at vi kan ikke lene oss tilbake, sier han.

Han fremhever de sprikende tallene for sysselsetting og fattigdommen som ofte springer ut av dette problemet.

• HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM DETTE TEMAET? Kontakt NRKs journalister!

– Blant de fattige i Norge er det en klar overrepresentasjon av barnefamilier hvor mor og far har innvandret. Svak eller manglende tilknytning til arbeidslivet er hovedårsaken til dette. Økt sysselsetting blant innvandrere er derfor nødvendig for å få bekjempet fattigdommen, sier Barvik til NRK.no.

Djuve minner om at mange av de som kommer hit har lite eller ingen utdannelse fra hjemlandet, og tynt med arbeidserfaring. Og blant flere av de gruppene som sliter mest, er det mange med kort botid i Norge.

– Så forventer vi at de skal kvalifisere seg for arbeidslivet og konkurrere med nordmenn som har gått tolv år på skole. Det er litt vel optimistisk å forvente full utjevning av disse forskjellene i løpet av to år, som er varigheten av introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger. Terskelen i det norske arbeidslivet er høy, sier Djuve.

• LES OGSÅ: Her er integreringsproblemet Norge ikke klarer å løse

Et grep hun mener har vært viktig, selv om det ennå gjenstår en del før det sitter helt som det skal, er Introduksjonsordningen. Den ble påbudt i 2004, og sier at alle kommuner som sier ja til å ta i mot flyktninger, er forpliktet til å tilby et introduksjonsprogram. Alle flyktningene som deltar i ordningen får introduksjonsstønad mens de går på norskopplæring.

Målet har vært å flytte flere over fra sosialhjelp og over i et kvalifiseringsløp, hvor arbeidsrettede tiltak, norsk språk og samfunnsliv står på arbeidsplanen. Ifølge den siste kartleggingen av ordningen i 2011 har det vært en økning på 1300 personer som deltar i programmet.

• MULTIMEDIA-RIGG: Les flere saker, se visualiserte tall, hør andres historier og del din egen her!

– Kvalifiseringstilbudet til flyktninger er mye bedre etter at ordningen ble innført. Det kanskje aller viktigste er at kommunene er blitt pålagt å tilby et heldags kvalifiseringstilbud til de flyktningene de bosetter, sier Djuve.

Går på sosialen ved siden av

Også integreringsdirektøren mener introduksjonsordningen har vært en viktig milepæl i norsk integreringspolitikk. Han trekker også frem Ny Sjanse, spesielt rettet mot minoritetskvinner og ungdom som ikke er i arbeid eller utdanning og som ikke fanges opp av andre, som et annet viktig tiltak. Sistnevnte begynte som en forsøksordning, som nå er besluttet videreført i en ny ordning som heter Jobbsjansen.

– Halvparten av de som deltar i introduksjonsordningen kommer seg ut i jobb eller videre utdanning etterpå, og vi ser en imponerende læreevne blant de med flyktningebakgrunn, blant annet gjennom norskopplæringen. At kommunene får flyktningene raskt ut i jobb er helt avgjørende for en vellykket integrering, sier han, og legger til:

– I Norge stilles strenge krav. For å få introduksjonsstønad må man delta i introduksjonsprogram. Vi er tydelige på hvilke plikter og krav som stilles. Vi ser også at der vi setter inn konkrete tiltak mot én gruppe, som ved Ny Sjanse, er det gode resultatet.

Likevel: En stor del av deltakerne mottar sosialhjelp og bostøtte i stor grad, i tillegg til introduksjonsstønaden. Og det er ikke slik at vel gjennomført introduksjonsprogram er synonymt med en ventende jobb etterpå. Rundt 55 prosent var ifølge siste evaluering i jobb ett år etter avsluttet program.

• STATUS: Slik står det til med norsk integrasjon - arbeid, utdannelse, økonomi, språk og deltakelse

Ifølge utredningsleder Anders Fyhn i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er det likevel ikke nødvendigvis nedslående – gitt at den øvrige halvparten faktisk melder seg arbeidsledig, istedenfor å forsvinne ut statistikken.

– Det er ikke de samme menneskene som står i køen, den rullerer over tid. Men, så har vi også de som ikke en gang er i køen. Vi må se på hvor gode de ulike tiltakene er. Det blir veldig viktig. Som etter introduksjonsordningen: Går de til arbeid, ledighet eller ingenting? Å være registrert som arbeidsledig viser et ønske om å være i arbeid, og at det er mulig å få dette til ved å sette fokus og tiltak inn mot dette.

– Ikke et skippertak

Det snur imidlertid etter noen år. Da faller mange av mennene som fikk jobb etter Introduksjonsordningen ut av arbeidsmarkedet, mens flere kvinner kommer seg inn. Det er også store forskjeller mellom kommunene, med Bærum på topp over de som får flest i jobb, og Fredrikstad på bunn.

• JAGLAND: Slår fremmedfrykt-alarm i Europa

– Kommunene sliter med å finne de rette tiltakene. Konsekvensen er at en del deltakere ikke får et heldagstilbud, og at tiltakene ikke er optimalt tilpasset den enkeltes behov. Dessuten er undervisningen ofte for klasseromsdominert. Mange syns klasserom er skremmende, og det er mye av undervisningen som ikke involverer deltakerne i stor nok grad, sier Djuve.

I noen grupper, som blant somaliske kvinner, er sysselsettingsandelen helt nede på 20-tallet. Den er også lav for kvinner fra Afghanistan, Pakistan og Irak. Og selv om den er høyere for mennene i disse gruppene, er den fremdeles svært lav i det store bildet.

• NHO ADVARER: – Vi trenger ikke mer innvandring

– Å få kvinner ut i arbeidslivet er helt avgjørende. Her må vi være ærgjerrige. Kvinner må delta på lik linje med menn, vi kan ikke leve med at de står utenfor arbeidslivet. Da må vi jobbe mer med det. Vi ser at der vi legger ressurser til, nytter innsatsen. Vi har sett det gjennom prosjekter som Ny Sjanse og gratis kjernetid i barnehagen; kvinner deltar i jobb og barna i barnehagen, når det jobbes direkte opp mot dem, sier Barvik.

• LES REPORTASJE OG SE VIDEOER: Uten innvandrere stopper Haram

Men integreringsarbeidet er ikke noe man kan sluttføre innen en gitt tid, mener han.

– Det er viktig å huske at integrering ikke er et skippertak. Det er ikke slik at man snakker om at for eksempel skolene, eller NAV for den saks skyld, skal bli ferdig med jobben sin. Slik er det heller ikke med integreringsarbeidet. Mangfold er hverdagen i Norge. Nå har vi i alle fall fått på plass et mottaks- og integreringsapparat for nyankomne i kommunene – og vi er på rett vei.