– Vi må regne med å betale mer for rent vann i fremtiden

Mer ekstremvær og eldgamle vannrør vil gjøre det dyrere å sørge for rent drikkevann, tror statsminister Erna Solberg (H).

Hovedvannledning Mandal

MANDAL: Gamle vannrør i støpejern fra 1867.

Foto: Kai Stokkeland / NRK

– Vann- og avløpssituasjonen i den enkelte kommune bør opp på den politiske agendaen nå før valget, men det er det få politikere som ønsker, sa administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening til Teknisk Ukeblad nylig.

Uttalelsen får betydelig mer tyngde i lys av drikkevannskrisen på Askøy der 2000 mennesker er blitt syke av tarmbakterier i vannet.

Det totale etterslepet på vedlikehold av kommunale vannforsyningsanlegg er på hele 220 milliarder kroner, ifølge en kartlegging gjort av foreningen.

Med dagens takt på utskiftning vil det ta 150 år før dagens gamle rør er skiftet ut. Hele 30 prosent av vannrørene lekker, slik at mye vann forsvinner før det når forbrukeren.

Vannlekkasje

OSLO: Lekkasje i en hundre år gammel vannledning førte til at det rant ut rundt 500 liter vann i sekundet i rundt en time 29. mai 2019. Det tilsvarer en tredjedel av normalvannføringen i Akerselva.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

I dag ble statsministeren konfrontert med de oppsiktsvekkende tallene.

– Sannsynligvis må vi nok betale mer for vannet vårt i fremtiden. Men det viktigste er at vi sørger for å ha god kontroll og lærer av uhellene og årsakene til det som nå har skjedd på Askøy. Så må vi være klar over at hvis vi får mer ekstremvær så kan noen vannkilder bli mer utsatt for smittefare. Derfor må alle kommuner ha en risiko og sårbarhetsanalyse, svarer statministeren.

Kommunene har ansvaret

Selv om både Folkehelseinstituttet og Mattilsynet er satt inn for å hjelpe Askøy kommune, er Erna Solberg tydelig på at det er kommunene som har det primære ansvaret for rent drikkevann til sine innbyggere.

– Det er ingen tvil om at vi har en del infrastruktur som er for dårlig. Drikkevann er en avgiftsbelagt tjeneste som kommunene må prioritere å gjøre bedre. Så må man finne ut om gamle rør faktisk er årsaken i Askøy. Det blir vanskelig å spekulere på hva vi skal gjøre før vi vet årsaken til sykdomsutbruddet.

Statsminister Erna Solberg

Statsminister Erna Solberg (H)

Foto: Simon Skjelvik Brandseth

– Men hvordan kan kommunene vite om systemene deres er gode nok?

– Tilsynsrapporter viser om kommunene har gjort skikkelige risiko- og sårbarhetsanalyser, og Mattilsynet kan gi pålegg om endringer. Men kommunene velger selv hvordan de vil løse det. Jeg forutsetter at kommunene er like opptatt av å ha rent drikkevann som rikspolitikerne, og det er de som er nærmest utfordringene, svarer Solberg.

Risikoen for sykdom på grunn av forurenset drikkevann antas å være høyere i Norge enn andre sammenlignbare land, viser en rapport fra Folkehelseinsituttet.

Grunnen er utstrakt bruk av overflatevann som ikke er desinfisert, dårlig kvalitet på vannrør og at hele 11 prosent får vannet sitt fra egen brønn eller små vannverk som ikke er underlagt offentlig kontroll.

Dyrere vann med mer ekstremvær

Med mer ekstremvær får vi mer overvann og kloakk kan flyte over og renne ut i drikkevann. Professor ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Wolfgang Uhl, sier behovet for investeringer i avløp- og drikkevannsinfrastruktur er enormt, spesielt i møte med mer ekstremvær.

– Stort sett kommer drikkevann i Norge fra overflatevann, det vil si innsjøer og elver. Når det blir mer ekstremvær med mye nedbør på kort tid, trenger man en mer avansert vannbehandling, og mer effektiv håndtering av overvannet for å minske smitterisikoen.

Ofte ligger vannledninger og avløpsledninger i samme grøft. Dermed kan forurenset vann som er lekket ut fra dårlige avløpsrør suges inn i vannrørene. Økt grunnvannstand som følge av klimaendringer kan øke risikoen for dette.

Endringer i klimaet vil også kunne bidra til at vannkildene får dårligere naturlig selvrensing.

Gravemaskin

DRIVDALEN: Storflom i Drivdalen i 2017. E6 ble sperret av steinmasser nord for Driva i Oppdal kommune etter at elva tettet vannrørene under veien.

Foto: Gorm Kallestad/SCANPIX

Nye vannprøver fra Askøy

I dag er det ventet svar på nye vannprøver fra høydebassenget på Øvre Kleppe i Askøy kommune. Fredag ble det påvist tarmbakterier i høydebassenget, og varaordføreren sier det trolig er flere år siden bassenget ble sjekket.

Mattilsynet skal inn i saken og blant annet undersøke hvorfor det ikke ble tatt prøver av vannet som gikk ut av høydebassenget.

2000 mennesker er blitt syke, og en ettåring kan ha dødd av urent drikkevann. Folk har hatt oppkast, diaré og feber. 55 personer har vært eller er innlagt på Haukeland universitetssykehus.

Flere beboere i området har en teori om at sprengningsarbeid de siste månedene kan ha gjort skade på de gamle vannrørene som ligger i bakken under boligfeltet på Øvre Kleppe, slik at rørene har tatt inn forurenset vann eller kloakk.

Varaordfører Bård Espelid på Askøy utelukker ikke at sprukne rør kan være årsaken til bakterieutbruddet.

Inngang til fjellbasseng på Kleppe på Askøy

ASKØY: inngang til fjellhallen på Øvre Kleppe der Askøy kommune fant tarmbakterien E. coli.

Foto: Oddgeir Øystese / NRK

SISTE NYTT

Siste meldinger