– Vi hadde større ambisjoner enn dette

– Vi ønsket en bred enighet, og vi var lenge med i forhandlingene, men vi hadde større ambisjoner enn dette. Vi opplevde at regjeringspartiene ikke hadde så mye å gi, sier nestleder Bård Vegar Solhjell (SV) til NRK.

Høyre, Frp, KrF, Venstre og Ap har akkurat lagt frem et felles forslag til politireform. Sammen utgjør de 151 av Stortingets 169 stemmer.

SV, Senterpartiet og Miljøpartiet de Grønne (MdG) har vært med i forhandlingene, men har valgt å trekke seg fra forliket.

– For stor avstand til at vi kunne inngå forlik

Jenny Klinge, justispolitisk talsperson i Senterpartiet, sier avstanden mellom dem og de andre partiene til slutt ble så stor at de ikke kunne være bekvemme med å stille seg bak sluttresultatet.

– Hovedsakelige gjelder det strukturspørsmål. Vi var alene om å ønske ett politidistrikt i hvert fylke, men aller viktigst er spørsmålet rundt lensmannskontor og struktur innad i distriktene. Vi var alene om å legge vekt på et reelt nærpoliti i fremtiden, sier Klinge.

Hun er kritisk til at Politidirektoratet skal kunne bestemme hvilke lensmannskontor som skal videreføres, og hvilke som skal legges ned. Det til tross for at den nye reformen gir kommunene klagerett til justisdepartementet dersom de er uenige i nedleggelsen av et lensmannskontor.

Her får Klinge og Sp støtte fra SV. De mener også at reformen virker for sentraliserende.

– Det er problematisk at det er direktoratet som skal beslutte fremtidig struktur på lensmannskontorene, sier Solhjell.

– Politiet sliter med kultur og ledelse

Én av de største utfordringene reformen skulle svare på, slik SV ser det, er Gjørv-kommisjonens refs av kultur og ledelse innad i politiet.

Der mener SV at reformen ikke går langt nok.

Det til tross for at Ap har fått inn en liste på 16 punkter som går nettopp på arbeid med nettopp dette.

– Vi synes også regjeringen mangler vilje til å sette i gang et langsiktig stort arbeid med kultur og ledelse som kanskje er det viktigste problemet i Norge. Vi ville ha en stortingsmelding på dette, altså et mer helhetlig arbeid, men det ville ikke de andre være med på, sier Solhjell.

Han er klar på at mye av det som står i reformen, også på dette punktet, er positivt. Men Solhjell mener man mangler det store grepet som setter fokus på problemstillingen over flere år.