– Det tror jeg er en forhastet konklusjon. Vi går ikke inn for å endre straffenivået i voldtektssaker. Det er en svært alvorlig forbrytelse og det er viktig at samfunnet har satt en streng reaksjonsform på det, sier nestleder i justiskomiteen og Høyres justispolitiske talsmann, Anders Werp.
Advokaten Harald Stabell sa til Klassekampen i dag at straffenivået for voldtekt kan påvirke hvordan dommere vurderer skyldspørsmål. Til NRK sier han at han frykter uriktige kjennelser fordi straffene er så strenge.
Skal skille på skyld og straff
– En viktig forklaring på at mange går fri kan være samfunnets syn på overgrepssaker. Noen mener kanskje at det ikke er en så alvorlig forbrytelse og at kvinnen bærer et medansvar. Da må vi jobbe med holdningene, sier leder av justiskomiteen, Hadia Tajik, til NRK.
Både hun og Werp påpeker at domstolen skal skille mellom skyldspørsmålet og straffenivået.
– Det kan ikke aksepteres en praksis der hensynet til straffenivået blir avgjørende for skyldspørsmålet, sier Tajik.
Diskusjonen er kommet i gang etter at tre menn i Borgarting lagmannsrett ble frifunnet for voldtektsanklager. I 2014 ga de tre en potensielt dødelig dose av det narkotiske stoffet MDMA til en 17 år gammel jente, for så å ha sex med henne.
– Skal ikke ta hensyn til straff
Frifinnelsen har vakt sterke reaksjoner. Fire av de sju dommerne ville dømme mennene, men domfellelse krever et flertall med fem av sju dommere. De tre fagdommerne ville dømme de tre mennene, men tre av de fire meddommerne mener at det ikke var tilstrekkelige bevis. (Se faktafirkant om lagmannsretten).
Bistandsadvokaten til den nå 21 år gamle jenta, Elisabeth Hagen, sier det kan være Stabell har et poeng.
– Men hvis det er slik har vi et problem. Slike hensyn skal ikke dommerne ta, sier hun.
Fra juryordning til meddomsrett
Juryordningen slik den er i dag er vedtatt avviklet og Anders Werp sier regjeringen og justisdepartementet jobber med en sak som trolig legges fram for Stortinget i løpet av høsten.
– I dag kan juryen fatte sine beslutninger uten å gi noen begrunnelse. Det er en stor svakhet ved dagens ordning, sier han.
Tajik mener ordningen, slik den har vært praktisert, ikke har fungert etter intensjonen.
– Noen beslutninger har framstått som for tilfeldige og det har ikke vært mulig å etterprøve dem.
Både hun og Werp håper en såkalt meddomsrett, sammensatt av fagdommere og lekdommere, vil fungere bedre.
