Hopp til innhold

– Tvangsforlover barn for å sikre fremtidig ekteskap

Den siste tida har et økende antall fortvilte ungdommer tatt kontakt med Røde Kors etter at de har blitt forlovet mot sin vilje.

Tvangsekteskap

Monica Berge-Tukh i Røde Kors sier foreldre bevisst tvangsforlover barna sine for å unngå å bli rammet av norsk lov.

Foto: SALTBONES, Olav A./Røde Kors / SALTBONES, Olav A./Røde Kors

Fortvilte ungdommer kontakter Røde Kors fordi foreldre bruker forlovelse som bevisst virkemiddel for å sikre at barna senere inngår ekteskap som de ikke ønsker.

De ufrivillige forlovelsene skjer ofte i forbindelse med utenlandsturer i sommerferien.

Mister råderett over eget liv

Gerd Fleischer

Gerd Fleischer i SEIF sier de har blitt kontaktet av jenter med mange ulike nasjonale og religiøse bakgrunner når det gjelder problemet med tvangsforlovelse.

Foto: CHRISTIAN LUTZ / AP

– Jentene er fortvila fordi en forlovelse er like forpliktende som om de var gift, sier Monica Berge-Tukh, leder for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap.

Selv om en forlovelse ikke er juridisk bindende i Norge, opplever ungdommene at de ikke lenger kan bestemme over sitt eget liv, forteller Berge-Tukh, og forklarer at forlovelsen forventes å fullbyrdes i ekteskap idet ungdommene fyller 18 år, og ifølge norsk lov kan inngå ekteskap.

– For mange barn betyr forlovelse at utdanning eller valg av egen ektefelle ikke lenger er en realitet, sier Berge-Tukh.

– Sjeldent hjelpeapparatet reagerer

Både Kompetanseteamet mot tvangsekteskap i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) kjenner til problemstillingen med tvangsforlovelser.

– En jente kommer hjem fra sommerferie hvor hun har blitt forlova, og selv om de to ikke er fysisk sammen på mange år, så setter det begrensninger for jenta idet hun kommer til Norge i forhold til andre kjærester og hennes bevegelsesfrihet, forteller Gerd Fleischer i SEIF.

Røde Kors på sin side er bekymret for at hjelpeapparatet ikke tar det økende antallet tvangsforlovelser like seriøst som tvangsekteskap.

– Hjelpeapparatet har blitt veldig gode på å håndtere tvangsekteskapssaker, men de har ikke sett at forløperen til tvangsekteskap nettopp er disse forlovelsene, hevder Berg-Tukh.

– Brukes bevisst som tvangsmiddel

Monica Berge-Tukh

Monica Berge-Tukh i Røde Kors etterlyser større bevissthet om tvangsforlovelse.

Foto: SALTBONES, Olav A./Røde Kors / SALTBONES, Olav A./Røde Kors

Ifølge Røde Kors har jentene som ber om hjelp mot tvangsforlovelse ofte bakgrunn fra Pakistan, Afghanistan, Iran, Irak eller Somalia.

Praksisen har oftere økonomiske enn religiøse årsaker, og ifølge organisasjonen har de sett en markant økning etter en lovendring i 2007 som gjorde det tydelig at ekteskap i Norge er ulovlig før fylte 18 år.

– Vår erfaring er at foreldrene vet om denne lovendringen, og at de derfor forsøker å omgå loven ved å forlove barna sine i stedet, for det finnes ingen lover i Norge som kan straffe foreldrene for en tvangsforlovelse, sier Berg-Tukh.

Hun forteller at jenter som har søkt deres hjelp har forklart at: «Faren min sa det var ulovlig å gifte seg i Norge før man ble 18, men at det ikke var noe problem fordi de kunne jo bare forlove meg».

– Foregår sikkert

– I mine øyne er forlovelse det samme som ekteskap, sier rådgiver Naweed Khawar i Den Pakistanske Forening i Norge.

Han forteller at det er veldig vanskelig å oppheve en slik forlovelse når den er inngått som en pakt mellom to familier. Det gjelder både gutter og jenter, men han mener jenter er mer utsatt.

– Jeg kjenner ikke personlig til tvangsforlovelser i det pakistanske miljøet i Norge, men er sikker på at det forekommer, sier Khawar.

Shirwan Abdullah har drevet flere kurdiske kultursentre i Oslo og kjenner det norsk-kurdiske miljøet godt. Han sier han heller ikke har hørt om foreldre i Norge som bruker forlovelse som middel for et fremtidig ekteskap.

– Jeg tror nok at det skjer. I Kurdistan er det kulturelt akseptert, men her i Norge har jeg aldri hørt om det, sier han.

– Ikke vanlig i våre miljøer

Zahra Ali Osman som har vært aktiv i det somalisk-norske miljøet i mange år, blant annet gjennom Norsk-Somalisk Råd, mener tvangsforlovelser ikke er et utbredt problem blant norsk-somaliere.

– Vi sliter med mange andre problemstillinger enn dette, men tvangsekteskap er ikke vanlig blant somaliere, sier Ali Osman til NRK.no

Leder i Somalisk nettverk, Bashe Musse

Leder i Somalisk nettverk, Bashe Musse, utelukker ikke at tvangsekteskap forekommer, selv om han ikke selv har erfart det.

Foto: Heiko Junge / Scanpix

Ifølge Bashe Musse i Somalisk nettverk er det vanlig at norsk-somaliske jenter forlover seg med andre med somalisk bakgrunn i Norden eller England, men at han ikke kjenner til at noen har blitt tvunget til det.

– Tvangsekteskap ses på som uhørt i det somaliske miljøet, men jeg ser ikke bort fra at mange likevel kan være utsatt for det, sier Musse.

Heller ikke leder av Somalisk Velferds Forening, Mohamed Osman Ahmed, kjenner seg igjen. Han har vært i Norge i 25 år, men har aldri hørt om noen som er tvangsforlovet eller -giftet i det somaliske miljøet.

– Jenta skal være enig, ellers så blir det ikke noe ekteskap, sier Ahmed.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger