NRK publiserte nylig en rystende artikkel om barneekteskap. Det går blant annet fram at ingen er blitt straffet for å ha inngått eller medvirket til slike ekteskap på mange år.
Barneekteskap (ekteskap med et barn under 16 år) er et alvorlig lovbrudd både fordi barnet lett kan bli utsatt for seksuelle overgrep, og fordi det kan være vanskelig å bryte ut av et ekteskap.
Straffebudet gjelder både formelle ekteskap og såkalte «ekteskapelige forbindelser» som oppleves som varige og bindende.
En sak NRK omtaler kom for retten, men lovbruddet viste seg å være strafferettslig foreldet fordi politiet først ransaket de mistenkte fem år og én måned etter at ekteskapet ble inngått.
Hvordan kunne et ekteskap med en 14-åring bli foreldet før jenta var ferdig med tenårene?
Straffelovens regler om foreldelse av straffansvar knytter seg til strafferammen i det enkelte straffebudet.
I Norge straffes ekteskap med barn under 16 år med fengsel inntil tre år hvis det ikke kan bevises at barnet ble utsatt for tvang.
Med en strafferamme på tre års fengsel er foreldelsesfristen fem år, og fristen løper fra ekteskapet er inngått.
I den saken NRK omtalte, løp altså foreldelsesfristen selv om ekteskapet ble inngått da det var nær fire år til den fornærmede jenta ble myndig, og fristen løp ut da hun var 19 år gammel. Men er det rimelig at fristen løper mens offeret fortsatt er et barn?
For en del lovbrudd som rammer barn, er det fastsatt en fornuftig særregel: Foreldelsesfristen begynner først å løpe fra den fornærmede (barnet) fyller 18 år.
Tanken bak denne regelen er at det kan være vanskelig for en mindreårig å si fra om et alvorlig lovbrudd. Slike særregler er blant annet fastsatt for tvangsekteskap, menneskehandel, konverteringsterapi, mishandling i nære relasjoner, kjønnslemlestelse og visse seksuallovbrudd.
Hvorfor gjelder ikke denne regelen for barneekteskap? Det er en gåte.
I 2014 ble det gitt en regel om at foreldelsesfristen for tvangsekteskap først skal begynne å løpe fra den fornærmede fyller 18 år.
I forarbeidene ble regelen begrunnet slik: «Fornærmede blir gjerne utsatt for et overgrep i ung alder, og fornærmede vil i mange tilfeller stå i et avhengighetsforhold til dem som utfører overgrepet, i alle fall frem til myndighetsalder.»
Denne begrunnelsen passer som hånd i hanske på barneekteskap, der den fornærmede alltid er under 16 år gammel. Lovgiveren synes å ha oversett at det er like vanskelig for et ungt menneske å si fra om at han eller hun er utsatt for et barneekteskap som et tvangsekteskap.
Det er ingen grunn til at foreldelsesfristen for et barneekteskap skal løpe ut mens den fornærmede fortsatt er i tenårene.
Løsningen er en enkel lovendring. Det er meget enkelt å tilføye en henvisning til bestemmelsen om barneekteskap i straffelovens bestemmelse om utgangspunktet for foreldelsesfristen.
En slik endring vil gjøre at politiet og rettsvesenet får en bedre mulighet til å forfølge slike overgrep som et barneekteskap er – og barns rettsvern vil bli styrket.
