– Som student føler jeg meg glemt av regjeringen

Forrige uke presenterte finansminister Trygve Slagsvold Vedum statsbudsjettet fra regjeringen. Der lover regjeringen at de vil bruke opptil èn milliard på det de kaller ungdomsløftet. De vil blant annet prioritere:

• Flere tiltak for å hjelpe unge inn i arbeid eller utdanning.
• Styrke tilbudet for psykisk helse.
• Øke studentbudsjettet med 3600 kroner i året.

Her får du møte fem unge stemmer og deres umiddelbare tilbakemeldinger på statsbudsjettet.

Amalie Fure er student og skribent i lokalavisen i Selje. Hun er fornøyd med økt støtte til skeive organisasjoner. Men skuffet over at ikke regjeringen har økt studiestøtten mer.

Psykisk helse

– Jeg synes det er bra at psykisk helse blir prioritert. Med meir penga til døgnbehandlingsplassar og sjukehus. For mange har det vore vanskelig etter både pandemi og streik, so då er det ekstra viktig å prioritere dei som har blitt ramma av det, sier Amalie.

Strøm

– Med straumprisar som har skutt i været er eg veldig glad for at meir studiestøtte er med i budsjettet. Skal vi ta utdanning meina eg at studiestøtta og leigeprisane må henge ihop, slik at det er mulig å vere student uten å vere avhengig av jobb ved siden av, forteller Amalie.

Livmorhalsprogrammet

Kornelia Minsaas innholdkreatør og some-profil jubler for mer penger til kvinnehelse.

– Én ting jeg jubler for er forslaget om å styrke Livmorhalsprogrammet med 8 millioner kroner. Vi trenger mer forskning på kvinnehelse generelt. Altfor mange unge kvinner dør av livmorhalskreft - selv om det finnes flere typer gynkreft og diagnoser relatert til livmoren, sier hun og legger til:

– Endometriose er et brennhett tema om dagen - og jeg er glad kvinnehelse får mer oppmerksomhet - også når det ikke er snakk om botox og skjønnhetsklinikker

Kornelia har nettopp kjøpt seg egen leilighet og har fått flere faste utgifter.

Bokostnader

– Jeg vil ha bokostnader på 15.000 kroner i måneden fremover. Denne summen er ikke uvanlig for folk som eier eller leier alene i storbyene, og mange av oss er unge og tjener under 750.000 kroner. Derfor er jeg er glad strømstøtteordningen fortsetter, sier Kornelia.

Utenlandsstudenter

Oline Sæther er leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo. Hun mener regjeringens nye statsbudsjett bryter med løfter.

– Ved å røre prinsippet om at utdanning skal være gratis i Norge og bryte med løfter fra både partiprogram og Hurdalsplattform er vi redd for utviklingen dette vil ha de kommende årene.Utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av bakgrunn, sier Oline, og legger ikke skjul på at hun gjerne skulle sett at det ble satt av mer til klima.

Klima

– Vi er skuffet over nedprioriteringen av klima. Klimakrisen er nå og vi har ikke råd til å vente med tiltak. Dette handler om hvilken verden vi som neste generasjon vil arve og måtte tåle konsekvensene av, avslutter Oline.

Studiestøtte

Håkon Mathias Holter studerer statsvitenskap i Nederland, han føler seg nedprioritert av regjeringen.

– Studentenes økonomi er svært sårbar fra før. Det er ikke en liten gruppe mennesker, så dette burde uten tvil hatt høyere prioritering. Som student føler jeg meg rett og slett litt glemt av regjeringen, sier Håkon, som legger til at han er fornøyd med økt støtte til rus og psykisk helse.

Rus og skeive

– Jeg synes det er bra at regjeringen velger å prioritere dette for å eventuelt lette på problemene som eksisterte før, men som ble betydelig forverret av pandemien, sier Håkon og legger til:

– I tillegg synes jeg det er bra med økt støtte til skeive organisasjoner. Spesielt etter angrepet 25 juni virker det som en nødvendig politisk prioritering, avslutter han.

Bedrifter

Filip Krzewski er selvstendig næringsdrivende og mener statens oppgave bør oppmuntre det private næringsliv ansetter - ikke gjør det vanskeligere.

Regjeringen innførte en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønn over 750 000 kroner i budsjettet. Det vil gi 7,7 milliarder ekstra kroner fra næringslivet til å fylle statskassen.

Krzewski mener arbeidsgiveravgiften burde blir fjernet i sin helhet.

– Det skal ikke koste bedriftene å ha ansatte. Økt arbeidsgiveravgift gjør det vanskeligere for bedriftene å ansette flere mennesker. Dette kan føre til større arbeidsledighet neste år. Økt formueskatt øker gjerne igjen utsalgspriser på varer og tjenester, forteller Filip.