Det er et stort gap mellom hvor mange som har rusproblemer og hvor mange av disse som er kjent for det offentlige. Mørketallene kommer fram i en fersk rapport som blant annet sammenholder statistikk over antall rusbrukere i Norge, og innsamlede data fra fagfolk i de offentlige tjenestene.
Ungdom er gruppa fagfolkene har minst informasjon om. Kartleggingen gir lite informasjon om alkohol- og rusproblematikk for ungdommer under 20 år. De faller utenfor.
– Når unge tenåringer utvikler rusproblemer er det nesten ingen som klarer å ta tak i det før de er passert 20. Når de da blir kartlagt har de like store rusproblemer som de som er 10 år eldre enn dem, sier rusforsker Sverre Nesvåg til NRK.
Dette er Norges største ruskartlegging noensinne. En av de store utfordringene er å få oversikt over rusmiddelbrukere på et tidligere tidspunkt og sette inn tiltak. Hvis ungdom ikke fanges opp og oppdages først når de er i 20-åra, kan de ha utviklet svært alvorlige problemer etter opptil ti år med misbruk.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Like ille i by og bygd
Det er samlet inn data om 11.400 brukere i 132 kommuner. Flere av kommunene har gjennomført årlige kartlegginger helt siden 2006.
– Rusproblemene er like i små, mellomstore og store kommuner. Tromsø, Trondheim, Stavanger, Sandnes, Kristiansand og Drammen, har ikke flere kartlagte i forhold til folketall, enn de minste kommunene. Rusproblematikken er altså ikke et storbyfenomen, sier Nesvåg.
Rapporten ble overlevert Helsedirektoratet torsdag og vil danne grunnlag for å lage en opptrappingsplan for rusfeltet. Forskerne ønsker at en opptrappingsplan skal bidra til at alle kommuner i landet kan utvikle et bedre hjelpetilbud.
– Vi fikk oss en overraskelse da vi så at det ikke er forskjell på by og land. Dette betyr at innsatsen og kompetansen må fordeles slik at alle kommuner i landet kan gi et bedre hjelpetilbud, sier prosjektleder Marit Emmerhoff Håland.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Utfordrende
Det varierer veldig fra kommune til kommune hvilke tiltak som settes inn overfor de ulike gruppene, og i hvilken grad de fungerer. En av konklusjonene i rapporten er likevel at barn som lever med omsorgspersoner som har rusproblemer, har fått det bedre, trolig fordi kommunene er blitt flinkere til å støtte rusbrukerne eller sørge for omsorgsovertakelse for barna.
Det er også konkludert med at behandlingsopplegg som sørger for at brukere får et godt sted å bo, stabilitet og et godt liv, er de som har størst suksess.
– Vi er optimister, tross de store utfordringene. Aldri har norske politikere fra alle partier og med helseministeren i spissen, vist større interesse for å bedre situasjonen for personer med rusrelaterte problemer. Nå er datagrunnlaget lagt for å kunne prioritere, sier Emmerhoff Håland.
- LES OGSÅ: