– Pressen har mistet hodet

– Det er helt nødvendig og naturlig at siktelsen mot en politiker i en så fremskutt posisjon som Birkedal, omtales. Men det er veldig lett å miste hodet i sånne saker som trigger mye. Det er lett å gå for langt, og jeg mener deler av pressen har mistet hodet i sin videre dekning.

Det sier Erling O. Lyngtveit, høyesterettsadvokat og leder i Advokatforeningens lovutvalg for strafferett.

I går refset Frp-leder Siv Jensen pressens dekning av Birkedal-saken, og advarte mot grafsing og forhåndsdømming.

• Les også: Frps toppledelse har videreformidlet informasjon til politiet

– Nå er han fritt vilt

– Når pressen omtaler hva siktelsen handler om, og hva Birkedal selv sier han har gjort, er det ingen forhåndsdom, men å referere, sier Lyngtveit til NRK.no.

Frps tidligere ordførerkandidat i Stavanger, Trond Birkedal, er siktet for å ha filmet flere personer på sitt eget bad uten at mennene har vært klar over det, og for å ha begått en seksuell handling mot en under 16 år.

Birkedal har selv erkjent at han har filmet flere personer i hemmelighet, men nekter for å ha hatt sex med den daværende mindreårige gutten som har anmeldt ham.

• Les også: - Føler meg sterkt misbrukt

De siste dagene har medier også formidlet informasjon, delvis fra anonyme kilder, om at Birkedal «bygget seg et hoff av unge gutter», inviterte med seg flere unge gutter til huset sitt i Thailand, levde et dobbeltliv og tok med seg unge gutter på hotellrommet.

Det er å gå for langt, mener Lyngtveit.

– Man skal være varsom med å spinne videre, og jeg synes det er ugreit å drive spekulasjon på det stadiet man er på nå. Nå er han fritt vilt, og jeg synes det er i ferd med å ta litt av, sier han.

– I saker som gjelder sex, er det nesten ingen grenser for spekulasjonene. Ropet på skandaler gjør seg gjeldende. Og kan man få makt, gjerne representert ved en politiker, og sex i samme setning, får saken et skandalepreg.

Lyngtveit presiserer at en av årsakene til at en person siktes i en sak, kan være at politiet gjennomfører etterforskningstiltak, som ransaking, pågripelse eller å beslaglegge materiale.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Riktig å identifisere

Redaktør i fagbladet Journalisten, Helge Øgrim, mener at siktelsen mot Birkedal helt klart hadde offentlig interesse - og at det har vært riktig å identifisere Frp-politikeren ved navn.

– Og jeg kan ikke forestille meg en god utgang av det uten å navngi Birkedal, fordi han var ordførerkandidat i en stor by som Stavanger. Det ville vært meningsløst å skulle anonymisere ham, byen og partiet. Det ville bidratt til å mistenkeliggjøre flere. Det er viktig for leserne som skal stemme, å få vite om denne siktelsen, sier Øgrim.

Pikant kappløp

Men mens det har vært viktig for velgerne å vite at Birkedal er siktet, og hva siktelsen går ut på, mener også Høgrim at pressen har videreformidlet detaljerte og ubekreftede opplysninger om Birkedal som ikke er tilsvarende viktige.

– Utenfra ser det litt ut som om man kappes om å ha de mest pikante avsløringene, mener han.

– Det kan være hendelser som er sterkt etisk tvilsomme, men det er ikke derfra fritt frem til å fortelle alle detaljer om Birkedals seksualliv. Det er klart det er en stor risiko for at man slipper alle hemninger i skildringen av privatlivet. Jeg må ta forbehold, men det kan se ut som om man har åpnet demningen og luftet den informasjonen som har kommet flytende. Det er viktig å holde fast ved at sex som ikke rammes av straffeloven, i utgangspunkt tilhører den vernede privatsfæren. Det skal en sterk begrunnelse til for å krysse den grensen.

– Skal være varsomme på et tidlig stadium

Rent presseetisk understreker Øgrim at mediene på et tidlig stadium av etterforskningen skal være varsomme med informasjonen de går ut med.

En siktelse er ikke det samme som en tiltale, og verken tiltale eller siktelse er det samme som skyld, påpeker han.

– Man løper en stor risiko ved å gå ut med mye – kan hende ubekreftet – informasjon på et slikt tidlig stadium, for man risikerer at den ikke er riktig eller relevant for saken, selv om den ligner. Det er selvsagt også sterkt behov for kildekritikk i redaksjonene i slik saker, sier Øgrim.

Men om mediene har gått over en etisk strek, gjenstår å se, mener han.

– Fasit for medieetikken kommer etterpå, sånn vil det oftest være.