– Har mistet den grenseløse tryggheten

En var på vakt på Ullevål, en var på sommerleir på Utøya, en tredje var hjemme i Hole kommune.

Den fjerde personen var på jobb i justisdepartementet.

Her er deres historie om 22. juli 2011- og tiden etterpå:

Byråkraten

Hvem: Lise Nersnæs, seniorrådgiver i Justisdepartementet

Hvorfor: Ble kjent for en hel nasjon som kvinnen med en pinne gjennom hodet etter terrorangrepet i regjeringskvartalet

To måneder etter terroren: Tilbake på jobb

Lise Nersnæs hadde bestemt seg for å jobbe overtid for å ferdigstille stortingsmeldingen om vold i nære relasjoner. Så smalt bomben.

– Dersom jeg skal beskrive tiden som har gått etter 22. juli er det kanskje enklest å gjøre det gjennom faser. Den første fasen er sjokkfasen, der alt går som en runddans. Så går denne fasen over, og du kommer inn i normalfasen. Denne fasen er på mange måter tyngre, sier Line Nersnæs til NRK.

Til tross for de fysiske skadene og den psykiske belastningen føler hun seg fortsatt sterk.

Saken fortsetter under bildet

– Jeg har mye energi og er nesten helt meg selv igjen, men jeg har med meg noe jeg ikke hadde før. Jeg er ikke bekymret, men kjenner at jeg er mer sårbar. Du mister litt av den grenseløse tryggheten du hadde før. Tidligere har jeg alltid tenkt at jeg klarer meg.

Om ettermiddagen 22. juli sto Nersnæs ved pulten sin i 11. etasje i Justisdepartementet. Hun jobbet med en stortingsmelding om vold i nære relasjoner.

Akkurat denne fredagen hadde Line bestemt seg for å jobbe overtid. Et førsteutkast av meldingen måtte være ferdig innen 10. august.

– Jeg skulle til å ta av røret for å ringe til Vestfold politidistrikt, som skulle bidra til stortingsmeldingen. Før jeg rakk å ta av røret kom det et drønn, forteller hun.

Trykket fra bomben kastet Nersnæs flere meter gjennom rommet. Da hun tok seg ut av bygningen med hadde hun en nesten 30 centimeter lang del av vinduskarmen på kontoret stikkende ut av tinningen.

Det få vet er at pinnen gikk inn ved kjeven, tvers gjennom tyggemuskelen, via hodet og ut gjennom tinningen.

– Jeg måtte sy 27 sting. De første tre ukene kunne jeg bare spise grøt og suppe fordi jeg ikke fikk opp munnen, forteller hun.

I tillegg til skadene i ansiktet og hodet pådro Nersnæs seg nakkeskader og en kraftig hjernerystelse da hun ble kastet gjennom kontoret.

– Hvordan har det vært å bli kjent for en hel nasjon som hun med pinnen i hodet?

– Jeg har ikke reflektert så mye over det med pinnen, det har andre vært mer opptatt av. Niesen min på seks år sa at hun syns det hadde vært morsommere om tante-Line var i avisa fordi hun vant Grand Prix, sier hun.

– Jeg har ikke noe særlig forhold til den pinnen, men skjønner at det fremstår som spektakulært for andre. Da legen min spurte om jeg ville ha pinnen sa jeg nei. Alle andre har spurt om jeg har beholdt den, men jeg trenger ikke se den mer. Den er ute av hodet mitt. Jeg skal videre, forteller Line Nersnæs.

Legen

Hvem: Ragnhild Øydna Støen, lege på Oslo universitetssykehus

Hvorfor: Ble kalt inn på vakt på akuttmottaket 22. juli

To måneder etter terroren: Jobber fortsatt som lege på Oslo universitetssykehus

Da Norge raste sammen beholdt legene på akuttmottaket på Ullevål roen.

– Stemningen var innbitt, intens og kontrollert. Så kontrollert som den kan være i en slik situasjon, sier lege Ragnhild Øydna Støen til NRK.

Natt til 23. juli jobbet hun med å redde liv etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya.

I ettertid har Støen og kollegaene snakket mye om hvorfor de fikk kontroll over den uoversiktlige situasjonen så fort.

– Grunnen til at det gikk så bra er at vi brukte de personene vi bruker til vanlig. Overlegene og leger fra andre avdelinger tilbød seg å hjelpe, men de som dannet team var assistentlegene. Det er de som tar i mot hardt skadde pasienter til vanlig, sier hun.

– Kapasiteten var aldri et problem fordi vi ikke visste omfanget, og heller ikke om det kunne skje noe mer. Vi hadde hele tiden fokus på å begrense skadene og redde liv, forteller legen.

Båtføreren

Hvem: Jørn Øverby

Hvorfor: Risikerte livet for å redde ungdommer fra vannet ved Utøya

To måneder etter terroren: Sykemeldt fra jobben som politiker på grunn av søvnproblemer

Da venninnen i Oslo ringte og fortalte om skytingen på Utøya kastet Jørn Øverby seg i båten.

45-åringen bor i Hole kommune og har båtplass i Utstranda på andre siden av Utøya. Da terroren rammet AUF-ungdommene var han aldri i tvil: Han måtte gjøre noe.

– Tiden har egentlig gått veldig fort. To måneder har nesten bare forsvunnet. Humøret har gått opp og ned. Noen dager har vært verre enn andre, men jeg ser hele tiden en bedring for meg selv. Jeg kommer aldri til å glemme det, sier Øverby til NRK.

Han sier han er på bedringens vei, men innrømmer at opplevelsene fortsatt sitter tungt i kroppen. De første dagene etter terroren dukket bildene opp i båtførerens hode igjen og igjen.

– Jeg tenkte selvfølgelig på de pårørende og hva de måtte gjennom. Med de stygge skadene hos en del av de overlevende jeg møtte, gjorde at jeg også tenkte på hva fremtiden deres ville inneholde, forteller han.

45-åringen syns det er uvant at han fortsatt får en klump i halsen og ofte er på gråten. Han liker ikke at følelsene er i ulage.

– Det har til tider vært vanskelig å møte folk. Det å se folk i øya og ta en normal diskusjon har vært vanskelig. Likevel har det bedret seg, forteller han.

– Minnekonserten i Oslo spektrum satte på et vis strek. Fra og med da fokuserte jeg på å gå videre. Sakte, men sikkert går livet tilbake til det normale. Streken ble på et vis satt over bildene, og det jeg husker å ha hørt; Den jevne lyden av skyting mens vi plukket opp overlevende som svømte for livet. Lyden av kuler som suste så tett over hodet mitt at det gjorde vondt - den lyden har heldigvis blitt borte, sier han.

AUF-politikeren

Hvem: Lisa (16) AUF-politiker

Hvorfor: Var på sommerleir på Utøya

To måneder etter terroren: Elev ved Stavanger katedralskole. Ungdomspolitiker AUF, Rogaland

Da Lisa (16) så vennene bli skutt på Utøya trodde hun først at det var en spøk.

To måneder senere klarer hun fortsatt ikke å fatte omfanget av tragedien som rammet AUFs sommerleir.

33 ungdommer fra Rogaland AUF reiste til Utøya. Tre ble drept, fire andre fikk skuddskader, men overlevde.

– Jeg er lei meg med jevne mellomrom. Hvis jeg er hjemme alene ser jeg for meg at jeg plutselig hører skytelyder utenfor. Jeg tenker på hvor jeg skal gjemme meg hvis det skjer. Jeg tenker også mye på hvor forferdelig det har vært, og på alle vi har mistet, forteller Lisa til NRK.

Da terroristen gikk i land på Utøya var Lisa og flere andre samlet i storsalen for å høre om terrorangrepet i Oslo. Fra vinduet så 16-åringen hvordan en mann i politiuniform hevet en pistol og skjøt.

Sammen med en venninne rømte hun gjennom skogen. Så la de på svøm. Jentene ble reddet av par som plukket dem opp fra sjøen i en privat båt.

Selv om minnene og detaljene fra det som skjedde på øya fortsatt sitter langt fremme i bevisstheten tenker ikke Lisa mye på gjerningsmannen.

– Jeg har egentlig fokusert veldig lite på ham. Jeg føler kanskje en viss avsky, men har forsøkt å ikke vie ham mye oppmerksomhet. Jeg har stengt ham ute, forteller hun.

Etter terroren setter den unge jenta mer pris på livet.

– Jeg har fått en påminnelse om hvor verdifullt livet er. Hvis du sløser vekk den ene sjansen er det ingenting. Livet kan ta slutt når som helst.