Vil ha nasjonale regler som gjør det vanskeligere å ta barna ut av skolen

– Jeg mener vi trenger nasjonale regler som sier at man har en plikt og en rett til å gå på norsk skole, sier varaordfører og gruppeleder i bystyregruppen til Oslo Arbeiderparti Libe Rieber-Mohn til NRK.

Rapporten «Transnasjonal oppvekst» som ble omtalt i går har satt i gang en debatt om norsk skole- og integreringspolitikk.

Rapporten slår fast at over to hundre norsk-somaliske barn er på lange utenlandsopphold i Somalia, Kenya, Egypt og Storbritannia.

Hovedårsaken er at foreldrene deres skal være misfornøyde med den norske skolen. Flere nasjonaliteter velger skolegang i utlandet for barna, men somalierne utgjør den største gruppen.

• LES OGSÅ: – Somaliere frykter kriminelle barn

– Stramme inn barnevernsloven

Rieber-Mohn mener at det ikke kan være opp til den enkelte skole eller kommune hvordan disse sakene skal håndteres.

– Vi er nok nødt til å se på om det er mulig å stramme inn barnevernsloven, se på opplæringsloven og rettigheter knyttet til velferdsytelser.

Hun ser også for seg flere innstramminger som bidrar til at færre reiser ut, deriblant økonomiske sanksjoner.

• Har du tips eller innspill til temaet? Kontakt NRK

– Det er nødvendig å få en diskusjon rundt bruk av økonomiske sanksjoner og om regelverket i dag er godt nok, sier hun og viser til varslingssystemet NAV har når personer mottar barnetrygd og reiser ut av landet.

Rieber-Mohn mener i utgangspunktet at alle barn i Norge bør gå på norske skoler, men understreker at det samtidig må være mulig å for eksempel sende barna på en skole i England for ett år eller to.

– Skal du bo og leve i Norge er det viktigste at du lærer deg norsk, lærer det norske samfunnet å kjenne, og forstår de sosiale kodene her.

– Bøtelegg foreldre som tar barna ut av skolen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener at dette er med på å gi barna et dårligere språk og store kunnskapshull, og denne utviklingen fører til at barna blir dårligere integrert og kommer skjevt ut i det i norske samfunnet.

– Dagens lovverk tillater å bøtelegge foreldre som tar barn ulovlig ut av skolen. Det vil være et effektivt virkemiddel å bøtelegge familier som holder barna borte fra skolen uten grunn, sier kunnskapsministeren til NRK.

Han sier at man må jobbe tettere sammen med de ulike innvandrermiljøene og skape en kultur om at dette ikke er greit.

– Vi bør også undersøke om informasjonsutvekslingen mellom skoler og kommuner kan bli bedre, sier Røe Isaksen.

Kunnskapsministeren sier også at enkelte kretser i det norsk-somaliske miljøet gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å kun å dra frem uskyldige eksempler og se bort fra de negative konsekvensene av dette.

– Skolen kan ikke integrere alene

Skolebyråd i Oslo Anniken Hauglie (H) sier det er flere grunner til at foreldre sender barna til skoler i utlandet.

– Noen kan gjøre det av hensyn til faglige ambisjoner, mens andre har sosiale grunner for å gjøre det, for eksempel av frykt for at barna skal blir «for norske». Jeg er opptatt av at barn som er norske og skal leve sine liv her, også må få den ballasten som kreves for å kunne leve det livet her, sier hun.

Hun mener skolen ikke kan ta ansvaret for en god integrering alene.

– Det må gjøres av flere instanser som barnehager, arbeidsliv, kulturliv og nærmiljø. Mange skoler jobber målrettet mot minoritetsspråklige foresatte, sier Hauglie.

– Hvilke tiltak setter dere inn mot elever med innvandrerbakgrunn som sliter på skolen?

– Det vil avhenge av hva eleven trenger, men vi er opptatt av tilpasset opplæring til de som trenger det. Groruddalsskoler har to timer ekstra i uken med leksehjelp og eksamenstrening, sier skolebyråden i Oslo.

• LES OGSÅ: Dette er integreringsproblemet Norge ikke klarer å løse