«Bankene rapporterer om økt etterspørsel etter lån fra husholdningene i 2. kvartal i år. (...) Bankene venter strammere kredittpraksis, særlig for førstehjemslån»
Det kommer frem i Norges Banks utlånsundersøkelse for andre kvartal som ble lagt frem torsdag.
- Les også:
- Les også:
– Det vil bety at det blir vanskeligere for unge å få lån, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DnB til NRK.
Taper penger på banksparing
Hun er ikke ovverasket over at stadig flere norske husholdninger vil ha stadig mer lån i dagens situasjon som preges av:
- Historisk lav styringsrente.
- Lave lånerenter.
- At man i praksis taper penger hvis man sparer i bank.
- Høy prisstigning i boligmarkedet.
Sandmæl mener likevel lånehungrige nordmenn bør være varsomme.
– Jeg tenker at folk er nødt til å være mer bevist på at lån er langsiktig. Rundt 15 prosent av norges befolkning har mer enn tre ganger egen inntekt i lån. Når man har høy gjeldsvekts blir husholdningenes egen økonomi sårbar, i tillegg til at hele samfunnet blir utsatt.
For det er skjær i sjøen. Renta kan gå opp, eller man kan bli rammet av arbeidsledighet eller sykdom.
– I sistnevnte tilfeller går inntekten ned, men må likevel kunne betjene lånet.
Finanstilsynet har ropt varsku
Rapporten til Norges Bank viser at gjeldsbyrden i norske husholdninger øker til tross for at Finanstilsynet har ropt varsku og etterlyst tiltak for å stoppe gjeldsveksten flere ganger.
- Les også:
- Les også:
Så sent som i midten av forrige måned svarte finansminister Siv Jensen (Frp) på varskuet med å legge frem regjeringens strategi for boligmarkedet.
Hovedinnholdet i boligpakken fra regjeringen var:
- Å forskriftsfeste egenkapitalkravet om 15 prosent egenkapital ut 2016 med enkelte unntak.
- Å innføre gjeldsregister.
- Innføring av avdragsplikt for boliglån som overstiger 70 prosent av boligens verdi.
– Målet med dette er å skape et trygt boligmarked. Både for dem som er i boligmarkedet, og de som vil inn, sa Jensen den gangen.
