NRK Meny
Normal

Låner svake betalere én milliard ekstra

Husbanken gir folk med varig lav inntekt muligheten til å søke om én milliard ekstra i boliglån. – Det uthuler regjeringas forsøk på å dempe et opphetet boligmarkedet, mener sjeføkonom.

Visning bolig eiendomsmegler

Gjennom å øke potten for startlån, skal flere vanskeligstilte få muligheten til å kjøpe seg egen bolig.

Foto: Erichsen, Jarl Fr. / SCANPIX

– Dette er en gladmelding til kommunene og til kommunenes innbyggere, mener Bård Øistensen, direktør i Husbanken.

De øker pengepotten kommunene kan søke om for å få startlån, fra 6,5 til 7,5 milliarder kroner. Penger som vanskeligstilte igjen kan søke om i sin kommunene for å skaffe seg lån til egen bolig. Den ekstra milliarden har Husbanken funnet takket være den lave renta.

Bård Øistensen blir ny Husbankdirektør

Bård Øistensen, direktør i Husbanken.

Foto: Arild Sønstrød

– Nå har byggebransjen god tilgang på gunstig finansiering i det private markedet. Etterspørselen etter husbanklån til nye boligprosjekter har gått betydelig ned første halvår. Det betyr at vi kan frigjøre midler til startlånskunder med lav inntekt.

– Kan komme i umulig situasjon

Så langt har kommunene søkt om 1,8 milliarder av pengene, det er 400 millioner mer enn i fjor. Likevel er det ikke flere som får startlån.

– Det har sammenheng med en generell stigning i boligprisene. Det må mer lån til for hver bolig som omsettes. I tillegg fullfinansierer vi lånene til startlånbrukere i større grad enn før.

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea

Sjeføkonom i Nordea, Steinar Juel.

Foto: Knut Falch / Scanpix

Økt gjeldsgrad hos potensielt usikre betalere, bekymrer sjeføkonom i Nordea, Steinar Juel. Han er ikke enig i at nyheten fra Husbanken er noen gladmelding.

– Det høres tilsynelatende veldig fint ut, men det er viktig å passe på at folk har evnen til å betjene gjelden. De kan komme i en umulig situasjon hvis man må selge og boligprisene går ned, noe som absolutt er en mulighet fremover.

Frykter ikke betalingsevnen

Juel mener mer startlån harmonerer dårlig med regjeringas ferske tiltakspakke mot et opphetet boligmarked, der målet er å bremse en eksplosiv boligprisvekst.

– Bankene skal ha strengere regler for egenkapital av de som kjøper lån, så jeg ser ikke helt sammenhengen med dette. Det uthuler regelverket og kommer til å motvirke forslaget.

Han minner om at finanskrisen startet nettopp som følge av en tankegang om å få flere med lav lønn inn på boligmarkedet.

Likevel er ikke Øistensen i Husbanken bekymret over betalingsevnen til låntakerne, selv om de har lavere inntekt.

– Nei, det er en forutsetning at de er i stand til å kunne betale tilbake. Vi har ingen grunn til ikke å stole på kommunenes kredittsjekk, og vi er også bekymret for opphopningen av husholdningers gjeld.

Små tap

Tapene på startlån er små, påpeker Øisteinsen. Ifjor tapte Husbanken kun 6,5 millioner av startlånsporteføljen på 42 milliarder kroner.

- At startlånskundene har lavere betjeningsevne enn vanlige boliglånskunder, betyr ikke at de er dårlige betalere, sier Øistensen.

Husbankdirektøren påpeker at det nettopp er regjeringen som har gitt føringene om å prioritere startlån. Disse lånene står kun for rundt 5 prosent av den totale boliggjelden.

Juels oppfordring er å gå bort fra tankegangen om at «alle» må eie.

– Man får nesten inntrykk av at det er en menneskerettighet å eie bolig i Norge. Det burde være nokså normalt å leie, det er ingen skam.

- Enorm forskjell

Men leiemarkedet i Norge slik det fungerer i dag er ofte dyrt og dårlig, og kjennetegnet av kortidsleie.

- Dette er krevende, spesielt for familier med små barn som må betale høye boutgifter og flytte ofte. Med startlånsordningen kan mange vanskeligstilte komme bedre ut med å eie framfor å leie, mener Bård Øistensen.

For de omlag 100.000 hustandene som har fått startlån, har denne ordningen ført til en enorm forskjell både sosialt og økonomisk, ifølge Husbanken.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger