– Fremmedkrigere må ikke sone sammen

Omar Abdel Hamid el-Hussain (22), som er mistenkt for drapene i København, hadde nettopp kommet ut etter å ha sonet en voldsdom i dansk fengsel.

Nå forbereder den norske kriminalomsorgen seg å ta imot fremmedkrigere med en ekstrem ideologi.

– Kriminalomsorgen ser akkurat nå på hvordan vi skal motta eventuelle fremmedkrigere som skal inn og sone straff hos oss, sier direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet Marianne Vollan til NRK.

• Terrorforsker: Fengsler er rugekasser for radikalisering

Det er per i dag ingen fremmedkrigere som er dømt, men tre saker skal opp for retten. I tillegg kommer de sakene der de terrorsiktede fremdeles er i Syria eller Irak.

Tre tiltak

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk har forsket mye på gjengkriminalitet, og tror det er mange likhetstrekk med fremmedkrigere og terrorister. Bjørnebekk trekker fram de tre viktigste tiltakene for å hindre radikalisering av fremmedkrigere i fengselet:

• De bør ikke være sammen. – Jeg vil alltid anbefale at gjenger splittes. Det er også stor enighet om det internasjonalt, sier Bjørnebekk.
• Gjennomføre kognitiv adferdsterapi. – Dette har vist seg å være det mest effektive for å få til endring. Det man jobber med er å endre det man beskriver som en trekant av tanker, følelser og handlinger.
• Få et vendepunkt. – Det er viktig å få en aha-opplevelse der man konfronteres med seg selv og løser opp blokkert empati. Det kan skje ved inkludering i et arbeidsmiljø eller ved å gjøre noe meningsfullt. På Alcatraz så vel som på Bastøy har fanger drevet gartnerarbeid. Andre eksempler er å jobbe med hundeterapi eller hiv/aids-rammede, sier Bjørnebekk.

– Vi må først og fremst se på hvordan vi plasserer de forskjellige innsatte og så videreutvikle de tre sporene vi satser på; team av livssynsmedarbeidere, mentorordning og kunnskapsøkning, sier Vollan i Kriminalomsorgen.

– Økt kriminalitet med lange straffer

Bjørnebekk trekker fram en prisbelønt, amerikansk studie som ble lagt frem på en internasjonal konferanse i Stockholm i fjor.

• Se foredraget fra prisvinnerne her (scroll ned til The prize winners lecture ved Daniel Nagin og Joan Petersilia)

Den konkluderte med at kriminaliteten øker jo lengre straffene er. Det gjelder både på samfunnsnivå og individnivå.

– Kan alle rehabiliteres?

– Nei, man må tilpasse straffen til individet. Man må ikke være for naiv. Noen har personlighetstrekk med kynisme, lav empati og en spenningssøking som gjør at de ikke er interessert i endring. Men også terrorister kan endre sitt fiendebilde, påpeker Bjørnebekk.