Overlege slår alarm: – Forskning på barnekreft er ikke prioritert

To av ti kreftsyke barn dør av sykdommen. Nå advarer norske kreftforskere mot en nedprioritering av forskning på kreft blant mindreårige.

Overlege Marit Hellebostad og kreftsyke Eline Fejerskov (15)

SAVNER PRIORITERING: – Forskning på kreft hos barn er ikke et prioritert område, sier overlege ved Drammen sykehus, Marit Hellebostad. Her er hun sammen med kreftsyke Eline Fejerskov (15).

Foto: NRK

– Norge ligger langt etter våre naboland hva gjelder bidrag til barnekreftforskning. Aktiv forskning er nødvendig for fortsatt å kunne gi behandling i toppklasse til barn og ungdom med kreft, sier overlege ved Drammen sykehus, Marit Hellebostad.

Med støtte fra Barnekreftforeningen har norske barnekreftleger, en sykepleierrepresentant og en brukerrepresentant utredet status for barnekreftforskningen i Norge.

– Forskning på kreft hos barn er ikke et prioritert område. Vi slår alarm fordi vi ser at norske leger som behandler barn med kreft de kommer til kort når det gjelder forskning, sier Hellebostad.

– Forsker for lite

Gruppen har sett på hvilke tiltak som er nødvendige for å bringe Norge opp på et høyt internasjonalt nivå. Hovedkonklusjonene er at norsk barneonkologi er underbemannet og underfinansiert.

barnekreft

Overlege ved Drammen sykehus, Marit Hellebostad

Foto: nrk

– Skal jeg være ærlig så tror jeg vi forsker for lite på de aller fleste områdene innenfor barnekreft. Målet for fremtiden er at ingen barn eller ungdom skal dø av kreft. Et slikt ambisiøst mål kan bare nås ved at forskning på barnekreft styrkes og utvides, sier Marit Hellebostad.

– Vi sakker akterut

Hun tror hovedutfordringen er å finne tid til å drive forskning.

– Vi er veldig bekymret for at vi ikke klarer å delta aktivt i den forskning som er nødvendig for å opprettholde god kvalitet. Tiden strekker ikke til. Vi er nødt til å delta i internasjonale studier for å få stort nok materiale som vi kan bruke, konstaterer hun.

Ifølge Hellebostad er det vanskelig å gradere hvor ille det står til, men viser til at Norge har færre bidrag å komme under de årlige nordiske møtene hvor eksperter på barnekreft samles.

– Det kan få konsekvenser ved at vi sakker akterut i kvalitet på behandlingen på barn med kreft. Mange av de internasjonale behandlingsprotokollene vi deltar i krever aktiv deltaking og ikke bare passasjervirksomhet. Det er viktig for at vi skal kunne dra nytte av de nyeste behandlingsformene og få tilgang til disse, påpeker Marit Hellebostad.

– En stor risiko

Hvert år får om lag 200 barn opptil 18 år kreft i Norge fordelt på 10-15 forskjellige kreftdiagnoser. I dag vet forskerne en del om hvordan kreft utvikles og behandles blant barn og unge, men ikke nok.

– Barn får andre kreftformer enn voksne, og selve sykdommen oppfører seg annerledes fordi det er andre celletyper som blir ondartede. Når vi behandler en kropp som er i vekst og utvikling med sterke medisiner, og eventuelt med kirurgi og strålebehandling, må behandlingen tilpasses barnets utviklingsnivå slik at vi ikke skader utviklingen. Det er en stor risiko, understreker Hellebostad.

Avviser kritikk

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) avviser at Norge er gratispassasjer når det gjelder internasjonal forskning på kreft blant barn og unge.

– Disse midlene går dels gjennom de regionale helseforetakene og dels gjenom Norges forskningsråd. Forskningsmidler får man tildelt etter gode søknader. Vi ønsker ikke å øremerke ut i fra enkelte diagnosegrupper eller diagnoser, sier Erlandsen.

Les hele svaret fra Helse- og omsorgsdepartementet her

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger