Jusprofessor kritisk til inkassobransjen: - Norge i verdenstoppen

– I Norge har vi den mest lønnsomme inkassobransjen i verden, og det gir grunn til ettertanke. Bransjen har de høyeste inkassosatsene i noe land som jeg kjenner til, sier Mads Andenæs, som er professor ved Universitetet i Oslo.

Som jurist har han et sterkt forhold til avtaleloven, som sier at avtaler skal holdes, og dermed at regninger skal betales.

Likevel er han svært kritisk til at norske inkassoselskaper kan tjene over to tusen kroner på å for eksempel sende en ubetalt bompengeregning til namsmannen.

Dersom en regning under 2500 kroner ikke betales vil den 42 dager etter en betalingsoppfordring påføres et såkalt tungt inkassosalær, på 875 kroner (med moms). I tillegg får inkassobyrået en inntekt på 1412,50 (med moms) dersom det sendes et såkalt utleggskrav til namsmannen.

Byråene får ikke utbetalt momsen, den går tilbake til staten.

• LES OGSÅ: Tre bompasseringer på Svinesund kostet 5164 kroner

I Sverige er salæret inkassoselskapene mottar til sammenligning 180 kroner, pluss purregebyr på 60 kroner.

Andenæs er ikke i tvil om at de norske reglene med skyhøye satser har gjort det for lønnsomt å drive inkasso – og mener at det ikke er sikkert at staten skal stille seg bak inndrivingen av ethvert lite pengekrav.

– Det må ses mer kritisk på, for i dag går disse tingene alt for automatisk. Hvis en person i slutten av tenårene for eksempel kjøper sminke på postordre for et par hundre kroner, er ikke det noe som skal ende opp med slike toppsatser i inkassoinndriving, sier Andenæs.

At det er blitt for lønnsomt å drive inkasso i Norge, belegger han ved å vise til at satsene er langt høyere i Norge enn i for eksempel Sverige, og at norske inkassoselskaper nå har etablert seg i våre naboland og i Europa.

– Det er kanskje fordi de er veldig dyktige, men det kan også hende at vi subsidierer dem med de store inntektene de får her i Norge, sier han.

Flere saker enn i Sverige

I forhold til folketallet er det over dobbelt så mange inkassosaker i Norge som i Sverige.

Første halvår i år ble det sendt 20 prosent flere saker til inkasso enn året før, og det ventes opp mot 10 millioner inkassosaker her i landet i løpet 2018.

Beløpene inkassoselskapene kan kreve er i Norge er ofte mange ganger høyere enn hos vår nabo i øst.

Joni Jestilä har inkassobevilling og har byttet bransje etter ti år i inkassobransjen Han er svært kritisk til reglene vi har i Norge.

– Byråene kan tjene over 2000 kroner på å kjøre små fillebeløp til namsmannen. Tilsvarende muligheter finnes ikke hos våre nordiske naboer, og dette er en alvorlig systemfeil i Norge, sier han.

Poenget er at byråene har en sterk økonomisk egeninteresse i å kjøre så mange krav som mulig til namsmannen, mener han.

• LES OGSÅ: Hadde 12 kredittkort og forbrukslån i ni ulike banker: – Fikk aldri et kritisk spørsmål

– Jobber seriøst for å få til gode løsninger

Ingrid Thinn Bjerke i bransjeforeningen Virke Inkasso vil ikke kommentere på lønnsomheten i bransjen. Hun sier at bransjen er gjennomregulert og forholder seg til norske lover og regler, og mener at det ikke stemmer at bransjen ukritisk og automatisk sender ut småkrav.

– Det stemmer ikke. Vi jobber seriøst med å få til gode løsninger med skyldnere enten de skylder små krav eller store krav. Man ønsker å gjøre opp dette så fort som mulig slik at beløpene ikke skal bli store, sier hun.

Krever tiltak

Professor Mads Andenæs mener politikerne på Stortinget bør våkne.

– Det er ingen som har satt seg grundig inn i dette dessverre. Dette er et område som får større og større betydning, og det har skjedd en utvikling uten at beslutningstakerne har tatt klar stilling til det, sier han.

Andenæs mener at Finanstilsynet og politikerne må sørge for at bransjen utvikler en praksis som tar hensyn til rimelighet, forholdsmessighet og EU-rettslige krav.

– Og ikke bare blir en god forretningside, som blir drevet ut i det ekstreme, sier han.