– En grevling blir ikke menneske av å ta på seg dress

Statssekretær Sveinung Rotevatn kritiserer Resett for å late som om de driver journalistikk uten at de gjør det. – Vi dekker saker ingen andre vil skrive om, svarer redaksjonssjefen.

Sveinung Rotetvatn

Flere politikere og brukere på Twitter har de siste to ukene henvendt seg direkte til selskaper og oppfordret dem til å fjerne annonser fra nettsiden Resett.

Blant dem som har engasjert seg er statssekretær Sveinung Rotevatn fra Venstre.

Laster Twitter-innhold

Rotevatn sier til NRK at han ikke har oppfordret bedrifter til å boikotte nettsiden, men mener at han har gjort dem oppmerksomme på at annonsene deres befinner seg der.

– Dersom andre ulike bedrifter dukker opp på andre, lignende sier, ville jeg ha gjort det samme, sier han.

– Kan oppfattes som politisk signal

I programmet Debatten på NRK får han sterk kritikk av Frps tidligere jusitsminister Per-Willy Amundsen.

– Det er særlig ille at du som statssekretær og representant for den utøvende makt i Norge opptrer sånn. Dette kan i verste fall oppfattes som maktmisbruk, sier han til Rotevatn.

Statssekretær Sveinung Rotevatn får sterk kritikk av Frps tidligere jusitsminister Per-Willy Amundsen.

Statssekretær Sveinung Rotevatn får sterk kritikk av Frps tidligere jusitsminister Per-Willy Amundsen.

Han mener venstrepolitikerens utspill kan oppfattes av bedrifter som et politisk signal.

Andre innfallsvinkler

Lars Akerhaug, redaksjonssjef i Resett, deltok i debatten på vegne av nettstedet. Han er opptatt av at Resett dekker de samme sakene som det han kaller etablerte medier.

– Vi dekker de samme sakene som alle andre, men med andre innfallsvinkler fordi folk ikke kjenner seg helt igjen i beskrivelsene som de etablerte mediene kommer med.

Debattleder Fredrik Solvang og forfatter og frilanser Christopher Pahle går også igjennom noen av Resetts saker, blant annet saker om kvinner i forsvaret og innvandring - og at det er enkeltpersoner som går igjen oftere fordi de ifølge Pahle vekker sinne og generere klikk.

Akerhaug svarer at han er stolt av at Resett dekker saker som andre medier ikke dekker.

– Det er vanskelig for meg å gå inn i de enkeltsakene dere trekker fram, men vi skriver om det mange andre ikke gjør.

Personangrep fra anonyme skribenter

Redaktør i Filter Nyheter, Harald Klungtveit, trekker fram saken der den norsk-somaliske samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali ble omtalt.

Statssekretær Sveinung Rotevatn møtte Lars Akerhaug, redaksjonssjef i Resett i Debatten.

Statssekretær Sveinung Rotevatn møtte Lars Akerhaug, redaksjonssjef i Resett i Debatten.

– I Resett ble hun kalt «spissen på det somaliske og særdeles tunge fødende spydet som er kastet inn i Norge, Ali virker besatt av å sparke Norge i skrittet» av anonyme skribenter. De skriver titalls artikler om den samme personen, hver gang med kommentarfelt med dypt rasistisk innhold, og man må spørre seg hva det gjør med andre som vil ytre seg, sier Klungtveit.

Akerhaug i Resett svarer at Ali er en aktiv samfunnsdebattant, som har kritisert norske politikere og storsamfunnet.

– Det er ikke urimelig at hun utsettes for kritikk. Så har vi sett at det kan ha blitt mye omtale av henne i våre spalter, og vi har dempet dekningen av henne den siste tiden, sier redaksjonssjefen.

Han sier de er takknemlige for kritikk og at de har beklaget noen av karakteristikkene.

– Begrenser meningsmangfold

Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk reagerer også sterkt på statssekretærens oppfordring.

– Det kan umulig være en statssekretærs oppgave å begrense fri meningsutveksling. Tvert imot er det regjeringen og statsmaktens oppgave å legge til rette for et mest mulig fritt ordskifte, sier Selbekk.

– Det påligger ham et spesielt ansvar for å ikke drive en udemokratisk virksomhet. Og jeg er veldig overrasket over Rotevatn som en representant for et liberalt parti, sier Selbekk.

– Svenske tilstander

Hvor går grensen din?

– Så lenge det er lovlig og ikkevoldelig, så er det etter min mening velkomne bidrag i samfunnsdebatten. Hvis man vil stenge ute stemmer, får man svenske tilstander. Et trangt rom er en oppskrift på vekst av ytre høyre-krefter, sier Selbekk.

Samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali sier hun har levd med angst på grunn av hets, og Resett har tidligere beklaget innlegg om henne på siden.

– Vil ikke Resett også være udemokratisk om det foregår hets på siden?

– Jo, absolutt, det er et stort demokratisk problem, og jeg reagerer mye på det som står i Resetts kommentarfelt. Men jeg har ikke tro på boikott som et godt virkemiddel. Det bekrefter konspirasjonsteorier på ytre høyre fløy. Det man taper på en eventuell annonseboikott, får man kanskje tilbake med at folk støtter dem økonomisk, sier Selbekk.

Rotevatn svarer

Sveinung Rotevatn

BOIKOTT ELLER IKKE BOIKOTT: Sveinung Rotevatn, statssekretær i Klima- og miljødepartementet, ba annonsører tenke seg om før de annonserer hos Resett.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Sveinung Rotevatn mener han har vært med på å få fram sannheten i det offentlige rom. Han mener det ikke blir mye meningsutveksling dersom han må begrense seg til det som er ulovlig.

– Tanken var at jeg, som er ganske vant til å få mye dritt og har ganske hard hud, kunne være en lynavleder. Da kan Resett angripe meg i stedet slik at andre kan tørre å ytre seg, sier Rotevatn til NRK.

– Flere annonsører har trukket seg. Er du fornøyd med hvordan det virket?

– Jeg er fornøyd så lenge de gjør bevisste beslutninger.

– Er du blitt mistolket når folk kaller det boikott?

– Folk får kalle det hva de vil. Jeg har gjort annonsører oppmerksomme på hva Resett er, og at de bør tenke seg godt om. Men jeg har ingen boikott personlig, jeg snakker med dem og lar meg intervjue, sier Rotevatn.

– Jeg forsvarer til døden Resetts rett til å ytre seg, men jeg liker ikke at de seiler under falskt flagg. Det er bra å få fram i det offentlige rom at de ikke er en avis, men en kampanjeblogg, sier Rotevatn.

Resett-redaktør Helge Lurås har ønsket å bli medlem av Redaktørforeningen og være underlagt Pressens Faglige Utvalg. Men Redaktørforeningen nektet medlemskap, og viste til tre forhold som lå til grunn for styrets vedtak:

  • Gjentatte og klare brudd på Vær varsom-plakatens intensjoner.
  • Tilbudet om formidling av et stort pengebeløp til et ønsket intervjuobjekt.
  • Oppfordring til boikott av andre medier.

– At vi av og til befinner oss i gråsonen presseetisk, vil jeg ikke benekte, men det gjelder også for alle de store mediene. De erfarer jo også å bli klaget inn til PFU innimellom, sier Lurås til NRK.

– Har tapt 200.000 kroner

Senter for internasjonal og strategisk analyse SISA

REDAKTØR: Helge Lurås i Resett sier de har tapt mye penger etter at annonser er blokkert.

Foto: Christopher Olssøn

Ifølge Resett-redaktøren har Google beslaglagt rundt 200.000 kroner av annonser som allerede er gjennomført.

– Frem til april dekket annonsene rundt 10–15 prosent av driftsbudsjettet, nå er de bortfalt. Hadde vi ikke vært svartelistet av annonsører, har de nok trafikk til at vi hadde vært helfinansiert med annonser. Det er klart at den generelle boikott-debatten mot oss har store økonomiske konsekvenser.

Han opplyser at de har fått over 1400 nye abonnenter den siste uken. De er nå oppe i 2100 abonnementer siden de begynte med betalingsmur i slutten av mars.

– I tillegg til det har folk donert en betydelig sum på andre måter, så vi har mer enn dekket opp for tapet av boikotten. Men den positive effekten vil jo avta, så vi skulle gjerne ha vært foruten alt annonse-oppstyret, sier Lurås.

NRK rekrutterer for tida deltakere til prosjektet Hele Norge snakker, der folk kan bli koblet sammen med noen de er uenige med. 25. mai skal par snakke sammen på arrangementer rundt om i landet. Hvis du vil delta, kan du svare på spørsmålet under for å begynne påmeldinga.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger