– Bare én fengslet siden 70-tallet

– Flyktningspionasje er en straffbar kriminell handling som må slås ned på. Politiet må ta dette på alvor, mener Norsk organisasjon for asylsøkere.

rådgiver Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

NOAS-rådgiver Jon Ole Martinsen mener det oftere burde tas ut tiltale i flyktningespionasjesaker.

Foto: Bjørn Ruud/NRK
Ellen Viseth
Journalist
Bylinebilde - Siv Sandvik
Journalist

I dag fortalte NRK om den iranske konvertitten Mahmoud Ghadiri, som i 2008 sto fram i Aftenposten og kritiserte det iranske regimen. Få dager etter at artikkelen sto på trykk skal paramilitære styrker ha stormet farens hjem i Iran, og torturert foreldrene og søsteren. Målet var å presse Mahmoud til taushet.

PST forteller at dette er en vanlig metode, og at de kjenner til mellom 5 og 10 land som bedriver flyktningspionasje i Norge. Antall henvendelser om dette er økende, ifølge PST.

flyktningespionasje ghadiri

Søsknene Mahmoud og Soraya Ghadiri sier paramilitære styrker hadde med seg en kopi av avisartikkelen der Mahmoud kritiserte regimet da de stormet familiens hus i Iran.

Foto: Siv Sandvik / NRK

– Savner engasjement fra politiet

Likevel blir svært få agenter pågrepet i Norge.

I juni i år ble en 38 år gammel sudaner dømt til ett år og to måneders fengsel for å ha spionert på sudanere i Norge. Han var da den første siden 1973 som ble dømt etter straffelovens paragraf om flyktningspionasje.

Det er for dårlig, mener Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). Han savner større engasjement fra politiet i å avdekke og ta ut tiltale i flyktningespionasjesaker.

– Dette er straffbare kriminelle handlinger som må slås ned på, og politiet er instansen som må ta dette på alvor, sier Martinsen.

Tør ikke å drive politikk

Han mener også at politiet og UDI må samarbeide bedre for å gjøre noe med problemet.

– For den enkelte asylsøker eller flyktning utgjør dette en reell fare. Mange opplever frykt, og blir redde for å utøve demokratiske rettigheter som å være med i politiske sammenslutninger, sier Martinsen.

Han sier at dette særlig gjelder land som Iran, Etiopia, Eritrea og Sudan. Flere flyktninger fra disse landene har fortalt at familien i hjemlandet har blitt oppsøkt og konfrontert med opplysninger hentet inn i Norge.

– De jobber på forskjellige måter. Enkelte utgir seg for å være flyktninger selv. Enten fordi de får betaling eller av egen politisk overbevisning, informerer de ambassaden og rapporterer til hjemlandet, sier Martinsen.

– Ekstremt behov for kontroll

Han sier personer som selv har jobbet for etterretningen forteller om et veldig strukturert arbeid med å innhente informasjon om eksilmiljøet i Norge. NOAS tror dette arbeidet går gjennom ambassader i Norden.

– Dette er regimer med ekstremt behov for kontroll, for å hindre at makten deres blir utfordret. Noen har kommet til makten ved hjelp av diasporaen, og ser hvilken fare det er å ha en sterk politisk opposisjon i utlandet, sier Jon Ole Martinsen.

Politiet ønsker ikke å uttale seg i denne saken, men henviser til PST som er ansvarlig for både etterforskning og påtale i spionasjesaker.

– Gjør mye usynlig arbeid

Ifølge PST er det flere grunner til at flyktningspionasje sjelden oppdages og straffeforfølges:

– Flyktningspionasje er et vanskelig fagområde å jobbe med, og det er store mørketall. Store deler av aktiviteten styres i hjemlandet, utenfor Norge, og det er vanskelig for PST å ha oversikt over denne aktiviteten, sier Ola Børresen, fungerende leder for seksjon for kontraetterretning i Politiets sikkerhetstjeneste.

– Enkelte saker blir løst forebyggende uten noen åpen etterforskning. Mye av den jobben vi gjør vil derfor ikke være synlig for andre enn de involverte, men flyktningspionasje er absolutt prioritert i PST, sier pressekontakt Siv Alsén i PST.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger