EKSIL: Soraya Ghadiri sier paramilitære styrker hadde med seg en kopi av avisartikkelen der broren Mahmoud kritiserte regimet da de stormet familiens hus.
Foto: Siv Sandvik / NRK– PST har jobbet med flere saker som har lignende elementer, der familien i hjemlandet blir presset.
Det sier fungerende leder for PSTs seksjon for kontraetterretning, Ola Børresen, når NRK.no legger fram Mahmoud Ghadiris sak.
Den norsk-iranske konvertitten forteller at hans familie i hjemlandet skal ha blitt torturert etter at han sto fram i Aftenposten i 2008 og kritiserte regimet i Iran. Den iranske ambassaden tilbakeviser anklagene.
- Bakgrunn: – Familie utsatt for tortur etter avisartikkel i Norge
- Har du informasjon om flyktningspionasje? Tips oss!
– Fem til ti stater involvert i flyktningspionasje
Børresen kjenner ikke Ghadiris historie, men sier på generelt grunnlag at press, trusler og vold mot familie i hjemlandet er et effektivt våpen for autoritære stater som driver flyktningspionasje på norsk jord.
– PST har de siste årene jobbet med flere saker og hendelser innenfor flyktningspionasje. Mellom fem og ti stater har slik virksomhet i Norge, og vi har sett flere eksempler på at familien i hjemlandet blir presset, sier han til NRK.no.
Siden truslene foregår utenfor Norges grenser er det svært vanskelig for PST å gripe inn.
– Det er et ømt punkt for personer her i Norge som opplever at familien i hjemlandet blir presset. Det er en effektiv metode som helt sikkert gir resultater i mange tilfeller, sier Børresen.
Vil kue all opposisjon
Resultatet de autoritære regimene vil oppnå er at flyktninger i Norge skremmes til taushet. Målet er å hindre opposisjonell virksomhet også utenfor landets grenser.
– Det er autoritære regimer som er bekymret for den aktiviteten egne lands borgere har utenfor eget lands grenser, og da spesielt aktivitet som er kritisk til regimet.
– Hvilke grupper er mest utsatt?
– De eksilmiljøene i Norge hvor det er politisk aktive regimekritikere som ytrer seg eller demonstrerer, de er mest utsatt, sier Børresen.
Presser asylsøkere til å spionere på sine egne
Press på familien i hjemlandet er bare én av mange metoder autoritære stater bruker for å kontrollere landsmenn som har flyktet til Norge, opplyser PST:
- De kan sende egne agenter til Norge for å drive overvåkning.
- De kan presse egne borgere til å fungere som informanter.
- De kan rekruttere agenter på asylmottak eller sende fiktive asylsøkere.
- De kan infisere flyktningers datamaskiner for å hente ut informasjon.
- De kan bruke ansatte ved ambassaden i Norge som agenter.
– De siste årene har vi hatt flere saker og hendelser som vi har jobbet med. Det er en aktivitet som pågår til stadighet i Norge, sier Børresen.
Han vil ikke gå ut med hvilke stater som driver med flyktningspionasje i Norge, men Iran, Eritrea og Etiopia er land som ofte beskyldes for slik virksomhet.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
– Vanskelig å avsløre
Børresen understreker at PST har som en av sine kjerneoppgaver å forebygge at fremmede stater utsetter flyktninger for overvåking og spionasje.
– Det er først og fremst for å ivareta sikkerheten til de personene som befinner seg i Norge, for at de skal ha den friheten de har krav på. Det er også viktig å forsvare asylinstituttet, og de demokratiske prinsippene den norske stat et tuftet på, sier Børresen.
Men så langt er kun én person tatt til retten og dømt for flyktningspionasje i Norge. I juni i år ble en 38 år gammel sudaner i Oslo tingrett dømt til ett år og to måneders fengsel for å ha spionert på sudanere i Norge. Dommen er imidlertid anket og er dermed ikke rettskraftig.
- Les også:
Ifølge PST er det flere grunner til at flyktningspionasje sjelden oppdages og straffeforfølges.
– Flyktningspionasje er et vanskelig fagområde å jobbe med, og det er store mørketall. Store deler av aktiviteten styres i hjemlandet, utenfor Norge, og det er vanskelig for PST å ha oversikt over denne aktiviteten, sier Børresen.
Samtidig har mange asylsøkere negative erfaringer med etterretningstjenesten i hjemlandet, og tør derfor ikke kontakte politiet her i Norge.
– Derfor er det viktig for oss å bygge tillit i de eksilmiljøene som er mest utsatt, sier Børresen.
Frykter for sikkerheten
Han understreker at PST også i dag er involvert i forebyggende arbeid.
Ofte går det ut på å ta kontakt med utsatte personer for å gi dem råd om hvordan de kan oppdage at de blir utsatt for overvåkning av hjemlandets myndigheter. I andre tilfeller tar PST enkeltpersoner inn til samtale for å fortelle dem at det de driver med kan være ulovlig.
– Dette skjer i situasjoner der disse personene ikke er klar over hva de gjør. De har fått i oppdrag fra hjemlandets myndigheter å skaffe informasjon om hva som skjer i miljøet, for å finne ut hvem som er politisk aktive. Da gjør vi dem kjent med hva norsk lov sier om slik aktivitet, og hva slags straffansvar det innebærer, sier Børresen.
Dersom PST mistenker at offisielle representanter som er stasjonert i Norge er involvert i flyktningspionasjen, kan Norge sende en klage eller en advarsel til landets myndigheter.
– Stor sett er dette saker som lar seg løse via forebyggende tiltak, men PST har også hatt saker de siste årene som er av en slik alvorlighetsgrad at vi har vært bekymret for sikkerheten til enkeltpersoner som er utsatt for flyktningspionasje, sier Børresen.
I slike saker blir politidistriktet der flyktningen bor koblet inn i saken for å sørge for at sikkerheten blir ivaretatt.
