Henlagt, gjenåpnet og uavklart: Drapsforsøket som rystet Norge

Litt over klokka 08.30, 11. oktober 1993, runder forlagssjef William Nygaard hushjørnet hjemme i Dagaliveien i Oslo. Han blir skutt med tre kuler.

To blir operert ut på Ullevål sykehus, den tredje går rett gjennom kroppen. Forlagssjefen overlever.

Men de skyldige går fortsatt fri i dag, nøyaktig 30 år etter.

Nygaard bistandsadvokat Hallvard Helle mener å ha grunnlag for å si at Kripos nå har gitt råd om å henlegge saken.

– Det er dessverre ikke mulig å forstå dette på annen måte enn at Kripos har innstilt på en henleggelse. Jeg har i et brev til påtalemyndigheten advart om at en henleggelse vil være både uakseptabel og kritikkverdig, sier Helle til NRK.

– Hva bygger du det på, når du sier at Kripos har innstilt på å henlegge saken?

– Det skyldes at de fem årene det har gått etter at det ble tatt ut siktelser mot en tidligere diplomat ved den iranske ambassaden i Oslo og en libaneser med tilknytning til Hizbollah ikke har vært løftet en finger for å komme i kontakt med de to siktede. De er heller ikke etterlyst internasjonalt.

Helle mener Kripos vil henlegge saken uten at det er gjort forsøk på å avhøre de to som ble siktet rett før saken ble foreldet i 2018.

Les også: Henlagt, gjenåpnet og uoppklart: Drapsforsøket som rystet Norge.

– Svært skuffende

Hovedpersonen selv, William Nygaard, mener det vil være svært alvorlig hvis hele saken ender med henleggelse.

– For sakens vedkommende vil det være rettslig sett svært skuffende, sier Nygaard til NRK.

– Vi kan kanskje bruke uttrykket skandale når vi ser den passivitet som har preget etterforskningen, sier han.

30 år siden

At det har gått 30 år siden drapsforsøket, ble markert hos forlaget Aschehoug onsdag.

Der sa William Nygaards sønn Mads Nygaard at i store deler av verden er det farlig å være forlegger, men ikke i Norge.

Bortsett fra i farens tilfelle.

– Ytringsfriheten er under press flere steder i verden. Det betyr at slike saker som med William må vi aldri glemme. Fordi alternativet er totalitære og autoritære regimer som undertrykker det frie ordet, sa Mads Nygaard, som nå er forlagssjef.

Håper på etterlysning

Spørsmålet er hvor straffesaken nå står, etter at det i 2009 ble åpnet ny etterforskning i saken, etter beordring fra Riksadvokaten.

Kripos siktet to personer i 2018, som begge avviser å ha noe med saken å gjøre.

Den ene var libaneseren Khaled Moussawi, som NRK sporet opp i Libanon for to år siden.

Den andre siktede er en iransk statsborger som jobbet som førstesekretær ved den iranske ambassaden i Oslo.

Halvard Helle håper at Kripos vil fortsette etterforskninga.

– Vi forutsetter at sjefene i påtalemyndigheten tar tak i saken og instruerer Kripos om å fortsette etterforskningen, i første omgang ved å etterlyse de to siktede, sier Helle til NRK.

Kripos: – Etterforskningen er ferdig

Politiadvokat Anne Cecilie Dessarud bekrefter til NRK at saken er sendt til påtalemessig vurdering hos Oslo statsadvokatembeter.

Hun vil ikke si noe om politiet anbefaler at saken henlegges eller om det reises tiltale.

Statsadvokat Lars Erik Alfheim bekrefter at han har fått saken fra Kripos.

Han sier det normalt tar cirka én måned å avgjøre påtale, men i mer kompliserte og omfattende saker kan det ta noe mer tid.